Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har hatt to hunder. Begge to har gått løse frem til de blir åtte år. Når de blir åtte år så stikker de av på tur. Er det noe som skjer i hjernen eller noe ved åtte års alder? Er det begynnelse på senil eller noe? Alzheimer? At de detter ut, og får å så komme tilbake til seg selv. De kommer riktignok tilbake av seg selv etter en halv time til en times tid. Er det sånn at de da kommer tilbake til seg selv etter å ha dettet litt ut?

Det kan selvfølgelig være tilfeldig men er rart når det har skjedd med to hunder ved samme alder.

Endret av Athea
Skrevet

Er det ikke vanlig da? Siden ingen svarer.

Hunden har også forandra seg ved å ikke lenger høre på hva jeg sier. Sånn som feks. Å ikke hoppe ut av bilen før jeg ber henne om det. Nå hopper hun bare rett ut og jeg klarer ikke å holde henne igjen.

Hun har aldri gjort sånne ting før nå som hun ble 8 år. Er dette senil? Eller noe helt annet?

Skrevet

Hvilken rase (vet ikke om det har noe betydning, men noen lever jo mye lengre enn andre)? Har hørt/lest om hunder som er antatt å ha blitt senil (det er vel mer likt Alzheimer), å regner med at det svekker dyr på lignende måte som hos oss mennesker. Så det i tillegg til at en ser dårligere, hørsel svekkes og at konsentrasjonen/fokus/hukommelse ikke er det den var er nok ikke bare bare.

Har du vært hos veterinær? Sjekket at hørsel og syn er ok i forhold til alder? At hunden forandrer seg en del i løpet av livet er jo normalt, men sånn over natten? Har hun andre symptomer? Type blitt redd ting, usosial, begynt å gjøre fra seg inne, skiftet sovemønster.

Skrevet

Levealderen er rundt 10-14 år. Hun har ikke forandra seg annerledes enn at hun ikke hører på reglene mer. Feks. At hun hopper ut av bilen av seg selv, ikke kommer på innkalling, blir borte mens hun er løs. Det er mest de tre som jeg nevnte som hun sliter mest med. Hun gjorde ikke sånn før.

Skrevet

Det er nok bare en Vet som kan si noe om om hunden har kognitiv dysfunksjonssyndrom, men bare det at hun ikke hører etter er kanskje ikke nok til å gi den diagnosen. Ta henne med på en seniorsjekk hos Vet, ellers så er det vel bare å tilrettelegge; bruk langline, fysisk sperre slik at hun ikke kan hoppe ut av bilen, noen extra gode godbiter som kanskje frister til å høre etter. 

Skrevet

Har litt erfaring med "senile" hunder. Vi hadde en gammel senil, og en gammel ikke senil. Den senile var faktisk relativt lydig, men man så at han var senil fordi han glemte mye "her og nå". Glemte om han hadde spist, vært ut og tisset, hvor vi var. Kunne gå ute i hagen sammen, så kunne han plutselig bli stående og bjeffe rundt hushjørnet og virket forvirret, rolig når vi gikk og vinket til han (fikk dårlig hørsel også). Ang å gå på do og spise var det veldig tydelig, da han gjentakende ganger, rundt de vanlige måltidstidspunktene, ventet og maste på mat, samme med å gå ut. Kunne mase om å ut 5 minutter etter tur, etter lufting. Uten å gå på do når vi kom ut. Da skulle han bare inn igjen. Så de vanene han hadde, satte seg på en måte fast.

Den ikke senile gamle ble bare staere og staere, og holdt mest på med egne "prosjekter" ? Gjorde som det passet seg. Har ikke inntrykk av at det er så uvanlig at de gjør sine egne greier når de er gamle. Kanskje tisper er litt værre der? De er jo litt sleipere enn hannene ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...