Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har en renraset langhåret chihuahua på 3 år som jeg ønsker å sette et kull på med en pomeranian. Hun har aldri blitt parret før, alle vaksiner er fulgt opp og hun har et ekstremt godt lynne. 
 

Endret av Mummimamma
Skrevet
1 minutt siden, patricia skrev:

Hvorfor vil du ikke bruke en hann av samme rase ?

Jeg har hørt mye bra om pomchi, og kunne tenke meg å prøve å kombinere de to! Men en renraset langhåret chihuahua er absolutt aktuelt det også. 

3 minutter siden, patricia skrev:

Hvorfor vil du ikke bruke en hann av samme rase ?

Skrevet (endret)

Hvordan vet man om en hannhund vil bli far? ?

De aller fleste hannhunder vil nok trolig parre hvis de får sjansen, men er de villig til å ta ansvaret som far?

Og er det viktig for avlen at hannhunden faktisk vil bli far, eller er det nok at han bare er en "f***-boy"?

Er det "å ville blir far" så positivt, at det er en viktig grunn for å bruke nettopp den hunden? Viktigere enn andre grunner?

Bare lurer, siden det å "ville bli far" er en typisk overskrift når man ønsker å leke oppdretter

(de som ikke leker oppdrettere, men er seriøse oppdrettere tar jo helst kontakt med raseklubber for å finne den beste hannhunden. Og så bruker de han, selv om hannhunden egentlig ikke vil være far) 

Endret av Rufs
  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
8 minutter siden, Rufs skrev:

Hvordan vet man om en hannhund vil bli far? ?

De aller fleste hannhunder vil nok trolig parre hvis de får sjansen, men er de villig til å ta ansvaret som far?

Og er det viktig for avlen at hannhunden faktisk vil bli far, eller er det nok at han bare er en "f***-boy"?

Er det "å ville blir far" så positivt, at det er en viktig grunn for å bruke nettopp den hunden? Viktigere enn andre grunner?

Bare lurer, siden det å "ville bli far" er en typisk overskrift når man ønsker å leke oppdretter

(de som ikke leker oppdrettere, men er seriøse oppdrettere tar jo helst kontakt med raseklubber for å finne den beste hannhunden. Og så bruker de han, selv om hannhunden egentlig ikke vil være far) 

Jeg ordla meg nok feil, jeg har aldri gjort dette før så jeg tenkte å prøve meg her.. fine helseattester, vaksiner osv er jo et krav jeg har! Jeg skjønner svaret ditt.. men jeg er som sagt helt ny og ønsker å få et kull på frøkna mi, å ikke leke oppdretter. For det er jeg ikke ?

Skrevet
5 minutter siden, Mummimamma skrev:

Jeg ordla meg nok feil, jeg har aldri gjort dette før så jeg tenkte å prøve meg her.. fine helseattester, vaksiner osv er jo et krav jeg har! Jeg skjønner svaret ditt.. men jeg er som sagt helt ny og ønsker å få et kull på frøkna mi, å ikke leke oppdretter. For det er jeg ikke ?

Vil også presisere at hunden min er registrert i NKK. Jeg bare er helt blank på hvor jeg skal starte ?

  • Mummimamma changed the title to Ønsker pomeranian hannhund til parring.
Skrevet

Uansett hvilke rase du bruker som far til valpene, så får du nok uansett søte, små valper som er lett å selge. 
Men hvis du velger å bruke en chihuahua, så kan du ta kontakt med raseklubben og få hjelp av dem til å finne en flott far til valpene, som kan være mer gunstig enn å velge en tilfeldig hannhund «som veterinæren sier er frisk».

Hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjon? (Og da mener jeg å gå for renrasede valper ?)

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet
2 timer siden, Rufs skrev:

Uansett hvilke rase du bruker som far til valpene, så får du nok uansett søte, små valper som er lett å selge. 
Men hvis du velger å bruke en chihuahua, så kan du ta kontakt med raseklubben og få hjelp av dem til å finne en flott far til valpene, som kan være mer gunstig enn å velge en tilfeldig hannhund «som veterinæren sier er frisk».

Hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjon? (Og da mener jeg å gå for renrasede valper ?)

Takk for et utfyllende svar :) jeg skal ta det med meg ??

Skrevet
6 timer siden, Mummimamma skrev:

Jeg ordla meg nok feil, jeg har aldri gjort dette før så jeg tenkte å prøve meg her.. fine helseattester, vaksiner osv er jo et krav jeg har! Jeg skjønner svaret ditt.. men jeg er som sagt helt ny og ønsker å få et kull på frøkna mi, å ikke leke oppdretter. For det er jeg ikke ?

Idet tispen din produserer et valpekull, er du oppdretter på godt og på vondt.

  • Like 2
Skrevet
On 1/13/2022 at 2:43 PM, Mummimamma said:

Vil også presisere at hunden min er registrert i NKK. Jeg bare er helt blank på hvor jeg skal starte ?

Hvis du ikke har hatt kull før så anbefaler jeg deg først og fremst å sjekke ut NKKs oppdretterskole. Det er mye det er viktig å sette seg inn i når man skal ha kull, alt fra oppfølging av tispas helse fra før paring til etter kull, og selger og kjøpers rettigheter ved salg av valper. Og alt i mellom. Et kull er ikke mindre viktig enn et hvilket som helst kull hos en erfaren oppdretter, og som uerfaren er det kanskje langt viktigere å sette seg inn i ting du kanskje ikke har tenkt på.

Om du har en seriøs oppdretter burde de også kunne hjelpe deg. Med tanke på at dette er to raser som har mye arvelige sykdommer og svakheter ville jeg også fokusert på å avle innen egen rase og dermed få registrerte avkom med registrert helsestatus, og som ikke bare flyter ut i den useriøse miniatyravlen som skjer.

Selv om hunden din og hannhunden er friske og har godt gemytt betyr det heller ikke at de er gode avlshunder. Det kommer an på gemytt og helsestatus til søsken og foreldre og linjer bakover. Ved raseavl har man noe oversikt over det i det minste. Og dersom alle søskenene til hunden din skulle vise seg å ha f.eks. patella så kan det være lurt å vurdere å droppe kull på hunden din, siden den har samme gener, selv om den er frisk selv.

Seriøs avl er ganske mye arbeid, så jeg håper du setter deg inn i det og bruker NKK, raseklubb og oppdretter før du setter i gang. Lykke til!

  • Like 4
  • Thanks 1
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...