Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp ble hoppet på av to store hunder


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg hadde nettopp en skikkelig uhyggelig opplevelse med min 3 mnd gamle sibirsk husky valp. Vi var å gikk tur i en gate (hun var i bånd) og plutselig var det to pointere som slet seg løs fra eieren og hoppet på min valp. Dette skjedde så fort at jeg ikke fikk tid til å plukke henne opp. De sto over henne og hun hylte skikkelig av skrekk. Jeg fikk løpt raskt bort og satt meg over valpen min mens jeg "rev"/ holdt de store hundene vekke helt til eier kom og hentet dem. Eier beklaget seg masse og mente hennes hunder bare ville leke. De var 9mnd og 2 år. Vår valp var allerede litt usikker på andre hunder fra før av og vi har jobbet skikkelig masse med positive møter. Jeg lurer på om noen har erfart om en slik opplevelse har gått skikkelig ut over psyken til en hund mtp møte med andre hunder.. jeg belønner henne hver gang det går hunder forbi, roser og gir godbiter. Og ingen får hilse på i bånd. Skikkelig dum opplevelse og jeg sitter igjen med en vond klump i magen :(

Skrevet

Personlig tror jeg det ville vært annerledes hvis de fysisk skadet valpen din, selv om det nok var skremmende for henne. Jeg ville ha arrangert ukentlige møter med voksne, trygge hunder og lek med andre valper. Hadde en terrier som ble angrepet som valp (en stor hund tok hele han i munnen og ristet), men han ble likevel en flott hund som voksen (hannhunder mislikte han da - som kan være min feil mtp. sosialisering, men alle tisper og valper var fantastisk!). Hunden jeg har nå på 8 mnd ble løpt ned av en labrador som liten valp og han hyyylte, men nå er de gode venner.

Det er en kjedelig situasjon, men ikke ta det alt for tungt ? Det kan hende det går litt nedover før det går oppover i treningen igjen, men mange positive erfaringer fremover er nok viktig!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Takk for svar alle! Vi skal på valpekurs nå om 2 uker, hun har også fått bli venn med en god og trygg hund  på 11 år og en shiba inu. Synes det er vanskelig å finne trygge voksne hunder som ikke er for ivrige, og i tillegg liker valper. Håper hun ikke ble vettskremt men kommer utav det??

Endret av Ejlis
  • Like 2
Skrevet
9 hours ago, Ejlis said:

Takk for svar alle! Vi skal på valpekurs nå om 2 uker, hun har også fått bli venn med en god og trygg hund  på 11 år og en shiba inu. Synes det er vanskelig å finne trygge voksne hunder som ikke er for ivrige, og i tillegg liker valper. Håper hun ikke ble vettskremt men kommer utav det??

Husk  å ta vare på deg selv også! Våre reaksjoner smitter over på hundene, og dersom du stivner litt hver gang dere møter fremmede hunder, så vil valpen merke det. Jeg tror det er vel så viktig at DU får oppleve at ting går bra, så valpekurs og passeringstrening i kontrollerte former er flott for dere begge. 

  • 5 months later...
Skrevet

jeg tenker, som nevnt, at selv om det er dumt at valpen blir redd, så har reaksjonen din alt å si i en sånn situasjon, og det var jo ikke en farlig situasjon, så det beste du kan gjøre for valpen din om det skjer igjen, er å ta det helt med ro. Blir den angrepet, er situasjonen så klart en helt annen, men de skadet den jo ikke, de skremte den.

 

det blir også viktig hvordan du oppfører deg når dere treffer hunder framover, at du ikke blir stressa, i hvert fall ikke viser det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...