Gå til innhold
Hundesonen.no

Naboens bjeffehund


Bea_123
 Share

Recommended Posts

Hei, vi har verdens snilleste nabo med verdens mest bråkete hund. 

Hunden slippes ut seint og tidlig og av og til på dagtid (slitsomt når man har hjemmekontor), og da står den der da, og bjeffer.

Etter å ha bjeffet en stund henter hundeeieren den inn igjen (etter mitt syn prøver hundeeieren å ta hensyn til naboer). 

Problemet mitt er at det er hunden som "bestemmer" når jeg og familien min skal stå opp om morgenen. Dersom hunden settes ut kl 0700, så er det da alarmen går. Settes den ut kl 08, så får vi sove 1 time lengre. I uke/arbeidsdagene samkjører vi med hunden. Dvs vi står opp kl 0700, og det passer bra. I feriene og 1-2 helger i måneden, er det imidlertid et sant mareritt. Den ene morgenen kan hundeeieren sette ut hunden kl 08, den neste kl 08:30, og så kan det hende hunden må tisse kl 06:30 en tredje morgen. En sjelden gang må hunden ut midt på natta. Da er eieren riktignok veldig rask med å ta den inn, men det nytter ikke, for hunden rekker alltid å bjeffe noen ganger og rekker da å vekke oss. Med andre ord har vi ingen forutsigbarhet om når vi kan sove uavbrutt gjennom natt/morgenen og når vi ikke kan det. Vi bor i et svært rolig nabolag, så det er bare hunden som bråker om morgenen, og derfor blir det ekstra irriterende fordi vi vet så godt hvordan det er når hunden ikke er ute. 

Nå i juleferien ble vi vekket nesten hver morgen av hunden, og jeg har derfor tenkt en del på hvor mye den faktisk påvirker meg. Hvis jeg f.eks. vet at jeg skal være oppe lenge en kveld pga en festmiddag, så velger jeg å legge meg tidlig kvelden før i tilfelle hunden skulle bjeffe om morgenen for å være sikker på at jeg får nok søvn til å holde meg våken utover "festkvelden". Hvorfor lar jeg meg påvirke da, kan du kanskje lure på? Mitt enkle svar er at det er umulig å la være å bli påvirket, for den bjeffer utrolig høyt og den bjeffer rett utenfor huset vårt. Til og med en tidligere nabo som bodde to hus bortenfor har klaget på bjeffingen. 

Så jeg er litt der nå at jeg på den ene siden tenker at jeg må si fra til hundeeieren. Mens på den andre siden så er jeg veldig i stuss fordi vi har et godt forhold til hundeeieren, og jeg er redd for å skade relasjonen hvis jeg sier fra. Jeg tror ikke hundeeieren blir sur, men jeg er frykter at relasjonen i etterkant blir litt klein. Jeg tenker at mye av problemet ville vært løst dersom hundeeieren istedenfor å sette ut bikkja heller gikk tur med den, men jeg kan jo ikke akkurat fortelle han hva han skal gjøre. Jeg er ingen hundekjenner, så jeg aner ikke om det ville løst noe som helst. Jeg tror nemlig at hunden ville bjeffet uansett i det øyeblikk eieren åpner ytterdøra, og da er man jo like langt. Mitt ønske er at hunden ikke skal vekke oss med et eneste lite bjeff om morgenen, samtidig som jeg forstår at hunden selvsagt må få gå på do. 

Mitt formål ved å skrive her er å høre andres erfaringer og råd. Det kan være råd/andres erfaring om hvordan jeg bør tilnærme meg hundeeieren. Jeg er også åpen for å få deres kunnskap om hund som kan bidra til at jeg bedre kan akseptere bjeffingen (nei, ørepropper funker ikke, hunden bjeffer hull i dem og ;)). Jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, og ingen personkarakteristikker av hundeieren. 

- Bea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bea_123 skrev:

Hei, vi har verdens snilleste nabo med verdens mest bråkete hund. 

Hunden slippes ut seint og tidlig og av og til på dagtid (slitsomt når man har hjemmekontor), og da står den der da, og bjeffer.

Etter å ha bjeffet en stund henter hundeeieren den inn igjen (etter mitt syn prøver hundeeieren å ta hensyn til naboer). 

Problemet mitt er at det er hunden som "bestemmer" når jeg og familien min skal stå opp om morgenen. Dersom hunden settes ut kl 0700, så er det da alarmen går. Settes den ut kl 08, så får vi sove 1 time lengre. I uke/arbeidsdagene samkjører vi med hunden. Dvs vi står opp kl 0700, og det passer bra. I feriene og 1-2 helger i måneden, er det imidlertid et sant mareritt. Den ene morgenen kan hundeeieren sette ut hunden kl 08, den neste kl 08:30, og så kan det hende hunden må tisse kl 06:30 en tredje morgen. En sjelden gang må hunden ut midt på natta. Da er eieren riktignok veldig rask med å ta den inn, men det nytter ikke, for hunden rekker alltid å bjeffe noen ganger og rekker da å vekke oss. Med andre ord har vi ingen forutsigbarhet om når vi kan sove uavbrutt gjennom natt/morgenen og når vi ikke kan det. Vi bor i et svært rolig nabolag, så det er bare hunden som bråker om morgenen, og derfor blir det ekstra irriterende fordi vi vet så godt hvordan det er når hunden ikke er ute. 

Nå i juleferien ble vi vekket nesten hver morgen av hunden, og jeg har derfor tenkt en del på hvor mye den faktisk påvirker meg. Hvis jeg f.eks. vet at jeg skal være oppe lenge en kveld pga en festmiddag, så velger jeg å legge meg tidlig kvelden før i tilfelle hunden skulle bjeffe om morgenen for å være sikker på at jeg får nok søvn til å holde meg våken utover "festkvelden". Hvorfor lar jeg meg påvirke da, kan du kanskje lure på? Mitt enkle svar er at det er umulig å la være å bli påvirket, for den bjeffer utrolig høyt og den bjeffer rett utenfor huset vårt. Til og med en tidligere nabo som bodde to hus bortenfor har klaget på bjeffingen. 

Så jeg er litt der nå at jeg på den ene siden tenker at jeg må si fra til hundeeieren. Mens på den andre siden så er jeg veldig i stuss fordi vi har et godt forhold til hundeeieren, og jeg er redd for å skade relasjonen hvis jeg sier fra. Jeg tror ikke hundeeieren blir sur, men jeg er frykter at relasjonen i etterkant blir litt klein. Jeg tenker at mye av problemet ville vært løst dersom hundeeieren istedenfor å sette ut bikkja heller gikk tur med den, men jeg kan jo ikke akkurat fortelle han hva han skal gjøre. Jeg er ingen hundekjenner, så jeg aner ikke om det ville løst noe som helst. Jeg tror nemlig at hunden ville bjeffet uansett i det øyeblikk eieren åpner ytterdøra, og da er man jo like langt. Mitt ønske er at hunden ikke skal vekke oss med et eneste lite bjeff om morgenen, samtidig som jeg forstår at hunden selvsagt må få gå på do. 

Mitt formål ved å skrive her er å høre andres erfaringer og råd. Det kan være råd/andres erfaring om hvordan jeg bør tilnærme meg hundeeieren. Jeg er også åpen for å få deres kunnskap om hund som kan bidra til at jeg bedre kan akseptere bjeffingen (nei, ørepropper funker ikke, hunden bjeffer hull i dem og ;)). Jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, og ingen personkarakteristikker av hundeieren. 

- Bea

Vi hadde en slik i nærmeste nabolag, hunden sto i løpestreng og bjeffet og remjet fra morgen til kveld. Det var veldig frustrerende, særlig fordi jeg la ned mye innsats ned i at våre egne hunder skulle være stille. Til slutt bble det så ille at jeg ringte på og snakket til dem om problemet, og at hele nabolaget var forbannet, men for "høflige" til å si fra. Jeg ga dem også noen tips om hva de kunne prøve, og at hunden sikkert vill sette pris på en god tur hver dag. Resultatet var at de begynte å mosjonere hunden, og hadde den mer innendørs mellom turene. Bjeffingen fikk de dessverre ikke gjort noe med. Men poenget er at dine naboer bør bli gjprt oppmerksom på at spetakkelet er til sjenanse for naboene, og at det er deres plikt å få gjort noe med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen.

Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her.  Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks?  Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. 
 

Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner  seg til knivskjæring..:P Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. 

Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det..

’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk.

Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem.

Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen :) 

Legger til; jeg så nå at du skrev at du ønsket at hunden ikke gav fra seg så mye som et enste lite bjeff om morgenen. Man kan selvsagt ønske det men er det noe man kan forvente når man bor i ett nabolag? En ting er vedvarende støy men selv svært kortvarig? Hvis nabo Hansen jobber natt og ønsker å sove uforstyrret til kl.14 hver arbeidsdag, er dere da villige til å unngå all form for støy frem til angitte klokkeslett, siden Hansen sover lett? 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, QUEST said:

Hei :) Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen.

Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her.  Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks?  Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. 
 

Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner  seg til knivskjæring..:P Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. 

Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det..

’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk.

Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem.

Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen :) 

Tusen takk til dere begge som har kommentert.

Yess, dette med trampoline var et utrolig bra poeng og et perspektiv jeg ikke har tenkt på (men som jeg så absolutt trenger å se det fra ;) ) Vi har egne barn, og det kryr av unger i gata. Vi har trampoline, og den hoppes det jaggu på daglig gjennom heeeele sommerhalvåret både av våre unger og andres unger!! Vi har riktignok strenge restriksjoner morgen og kveld, men utover det hoppes det mye og her har naboen utvist svært høy toleranse. Han slår alltid av en prat med ungene og hjelper til når det trengs. Når jeg ser det fra den vinkelen har jeg kanskje ikke så mye jeg burde irritere meg over :D  Takk! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være at eier er såppas vandt med denne bjeffingen at de ikke skjønner hvor sjenerende den er. Eneste måten å få en endring er jo å gjøre eieren oppmerksom på at det er et problem. Det trengs slettes ikke å føre til noe kleint forhold, bare hold samtalen like hyggelig som alle andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Bea_123 skrev:

Tusen takk til dere begge som har kommentert.

Yess, dette med trampoline var et utrolig bra poeng og et perspektiv jeg ikke har tenkt på (men som jeg så absolutt trenger å se det fra ;) ) Vi har egne barn, og det kryr av unger i gata. Vi har trampoline, og den hoppes det jaggu på daglig gjennom heeeele sommerhalvåret både av våre unger og andres unger!! Vi har riktignok strenge restriksjoner morgen og kveld, men utover det hoppes det mye og her har naboen utvist svært høy toleranse. Han slår alltid av en prat med ungene og hjelper til når det trengs. Når jeg ser det fra den vinkelen har jeg kanskje ikke så mye jeg burde irritere meg over :D  Takk! 

Bare hyggelig :) Ja, det er lett å glemme ‘egen’ støy av ymse slag, hvis man irriterer seg over naboen ;)   Klarer man å utvise en viss toleranse fra begge sider, er mye vunnet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor selv i et "rolig" nabolag litt ute på bygda OG jeg har en bjeffert så jeg kjenner meg igjen i dette - både som naboen med bjeffert, men også som naboen som må "tåle" støy andre vegen også. ?

Riktignok bjeffer han ikke konstant, men han varsler på alt og han høres. Jeg gjør så godt jeg kan med å ta hensyn til naboene da jeg selv kan bli litt lettere irritert på han og oppgitt. Så derfor blir det kun korte tisseturer i hagen tidlig og sent samt at jeg begrenser så godt jeg kan bjeffinga ellers i døgnet. 

Har full forståelse for mine naboer at det kan være innmari irriterende om de vekkes av at han bjeffer ett par ganger sånn mellom 06.30-07.00 og etter kl. 21.00 om kvelden. Like irriterende som at jeg da blir vekket av naboens trang for å starte opp alt som kan gå på motor til alle døgnets tider uavhengig om det er mandag eller søndag (eller kjefter på kjerringa). Spesielt da jeg jobbet helger og kvelder var det ikke gøy å bli vekket av "støy". 

Skriver "støy" for jeg mener at uansett hvor og hvordan man bor så vil man alltids høre at folk bor der - de har hunder, maskiner, barn...ja, de lever! ?

Om en hund derimot står og bjeffer over tid så hadde det nok vært på sin plass å ta en prat med naboen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt i fra på en pen måte at det er problematisk på morgenen. Det er en kjip samtale å ta, men der er det hundeeier som må ta ansvar. Det er som min gamle mor sier: "Det er vi som har valgt å skaffe oss hund, ikke naboen."

Det er også litt trist for hundeeieren, dersom han er en grei fyr. Bjeffing er en skarp lyd som i mange tilfeller kan høres langt unna. Det er fullt mulig at denne mannen er på god vei til å bli nabolagets mest forhatte menneske, kun fordi ingen tør å snakke med han.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun snakk om et par bjeff på rad til ulike tider på døgnet, og i hovedsak mellom kl. 07-23, må man nesten akseptere det som en del av å bo i tettbygde strøk. Motordur, slamring med dører, noen hundebjeff, barnestøy osv. må man tolerere.

Er det derimot snakk om en hund som står ute og gneldrer nonstop over lang tid, er det en annen sak. Det er uakseptabelt og absolutt noe man burde si ifra om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...