Gå til innhold
Hundesonen.no

Naboens bjeffehund


Bea_123
 Share

Recommended Posts

Hei, vi har verdens snilleste nabo med verdens mest bråkete hund. 

Hunden slippes ut seint og tidlig og av og til på dagtid (slitsomt når man har hjemmekontor), og da står den der da, og bjeffer.

Etter å ha bjeffet en stund henter hundeeieren den inn igjen (etter mitt syn prøver hundeeieren å ta hensyn til naboer). 

Problemet mitt er at det er hunden som "bestemmer" når jeg og familien min skal stå opp om morgenen. Dersom hunden settes ut kl 0700, så er det da alarmen går. Settes den ut kl 08, så får vi sove 1 time lengre. I uke/arbeidsdagene samkjører vi med hunden. Dvs vi står opp kl 0700, og det passer bra. I feriene og 1-2 helger i måneden, er det imidlertid et sant mareritt. Den ene morgenen kan hundeeieren sette ut hunden kl 08, den neste kl 08:30, og så kan det hende hunden må tisse kl 06:30 en tredje morgen. En sjelden gang må hunden ut midt på natta. Da er eieren riktignok veldig rask med å ta den inn, men det nytter ikke, for hunden rekker alltid å bjeffe noen ganger og rekker da å vekke oss. Med andre ord har vi ingen forutsigbarhet om når vi kan sove uavbrutt gjennom natt/morgenen og når vi ikke kan det. Vi bor i et svært rolig nabolag, så det er bare hunden som bråker om morgenen, og derfor blir det ekstra irriterende fordi vi vet så godt hvordan det er når hunden ikke er ute. 

Nå i juleferien ble vi vekket nesten hver morgen av hunden, og jeg har derfor tenkt en del på hvor mye den faktisk påvirker meg. Hvis jeg f.eks. vet at jeg skal være oppe lenge en kveld pga en festmiddag, så velger jeg å legge meg tidlig kvelden før i tilfelle hunden skulle bjeffe om morgenen for å være sikker på at jeg får nok søvn til å holde meg våken utover "festkvelden". Hvorfor lar jeg meg påvirke da, kan du kanskje lure på? Mitt enkle svar er at det er umulig å la være å bli påvirket, for den bjeffer utrolig høyt og den bjeffer rett utenfor huset vårt. Til og med en tidligere nabo som bodde to hus bortenfor har klaget på bjeffingen. 

Så jeg er litt der nå at jeg på den ene siden tenker at jeg må si fra til hundeeieren. Mens på den andre siden så er jeg veldig i stuss fordi vi har et godt forhold til hundeeieren, og jeg er redd for å skade relasjonen hvis jeg sier fra. Jeg tror ikke hundeeieren blir sur, men jeg er frykter at relasjonen i etterkant blir litt klein. Jeg tenker at mye av problemet ville vært løst dersom hundeeieren istedenfor å sette ut bikkja heller gikk tur med den, men jeg kan jo ikke akkurat fortelle han hva han skal gjøre. Jeg er ingen hundekjenner, så jeg aner ikke om det ville løst noe som helst. Jeg tror nemlig at hunden ville bjeffet uansett i det øyeblikk eieren åpner ytterdøra, og da er man jo like langt. Mitt ønske er at hunden ikke skal vekke oss med et eneste lite bjeff om morgenen, samtidig som jeg forstår at hunden selvsagt må få gå på do. 

Mitt formål ved å skrive her er å høre andres erfaringer og råd. Det kan være råd/andres erfaring om hvordan jeg bør tilnærme meg hundeeieren. Jeg er også åpen for å få deres kunnskap om hund som kan bidra til at jeg bedre kan akseptere bjeffingen (nei, ørepropper funker ikke, hunden bjeffer hull i dem og ;)). Jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, og ingen personkarakteristikker av hundeieren. 

- Bea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bea_123 skrev:

Hei, vi har verdens snilleste nabo med verdens mest bråkete hund. 

Hunden slippes ut seint og tidlig og av og til på dagtid (slitsomt når man har hjemmekontor), og da står den der da, og bjeffer.

Etter å ha bjeffet en stund henter hundeeieren den inn igjen (etter mitt syn prøver hundeeieren å ta hensyn til naboer). 

Problemet mitt er at det er hunden som "bestemmer" når jeg og familien min skal stå opp om morgenen. Dersom hunden settes ut kl 0700, så er det da alarmen går. Settes den ut kl 08, så får vi sove 1 time lengre. I uke/arbeidsdagene samkjører vi med hunden. Dvs vi står opp kl 0700, og det passer bra. I feriene og 1-2 helger i måneden, er det imidlertid et sant mareritt. Den ene morgenen kan hundeeieren sette ut hunden kl 08, den neste kl 08:30, og så kan det hende hunden må tisse kl 06:30 en tredje morgen. En sjelden gang må hunden ut midt på natta. Da er eieren riktignok veldig rask med å ta den inn, men det nytter ikke, for hunden rekker alltid å bjeffe noen ganger og rekker da å vekke oss. Med andre ord har vi ingen forutsigbarhet om når vi kan sove uavbrutt gjennom natt/morgenen og når vi ikke kan det. Vi bor i et svært rolig nabolag, så det er bare hunden som bråker om morgenen, og derfor blir det ekstra irriterende fordi vi vet så godt hvordan det er når hunden ikke er ute. 

Nå i juleferien ble vi vekket nesten hver morgen av hunden, og jeg har derfor tenkt en del på hvor mye den faktisk påvirker meg. Hvis jeg f.eks. vet at jeg skal være oppe lenge en kveld pga en festmiddag, så velger jeg å legge meg tidlig kvelden før i tilfelle hunden skulle bjeffe om morgenen for å være sikker på at jeg får nok søvn til å holde meg våken utover "festkvelden". Hvorfor lar jeg meg påvirke da, kan du kanskje lure på? Mitt enkle svar er at det er umulig å la være å bli påvirket, for den bjeffer utrolig høyt og den bjeffer rett utenfor huset vårt. Til og med en tidligere nabo som bodde to hus bortenfor har klaget på bjeffingen. 

Så jeg er litt der nå at jeg på den ene siden tenker at jeg må si fra til hundeeieren. Mens på den andre siden så er jeg veldig i stuss fordi vi har et godt forhold til hundeeieren, og jeg er redd for å skade relasjonen hvis jeg sier fra. Jeg tror ikke hundeeieren blir sur, men jeg er frykter at relasjonen i etterkant blir litt klein. Jeg tenker at mye av problemet ville vært løst dersom hundeeieren istedenfor å sette ut bikkja heller gikk tur med den, men jeg kan jo ikke akkurat fortelle han hva han skal gjøre. Jeg er ingen hundekjenner, så jeg aner ikke om det ville løst noe som helst. Jeg tror nemlig at hunden ville bjeffet uansett i det øyeblikk eieren åpner ytterdøra, og da er man jo like langt. Mitt ønske er at hunden ikke skal vekke oss med et eneste lite bjeff om morgenen, samtidig som jeg forstår at hunden selvsagt må få gå på do. 

Mitt formål ved å skrive her er å høre andres erfaringer og råd. Det kan være råd/andres erfaring om hvordan jeg bør tilnærme meg hundeeieren. Jeg er også åpen for å få deres kunnskap om hund som kan bidra til at jeg bedre kan akseptere bjeffingen (nei, ørepropper funker ikke, hunden bjeffer hull i dem og ;)). Jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, og ingen personkarakteristikker av hundeieren. 

- Bea

Vi hadde en slik i nærmeste nabolag, hunden sto i løpestreng og bjeffet og remjet fra morgen til kveld. Det var veldig frustrerende, særlig fordi jeg la ned mye innsats ned i at våre egne hunder skulle være stille. Til slutt bble det så ille at jeg ringte på og snakket til dem om problemet, og at hele nabolaget var forbannet, men for "høflige" til å si fra. Jeg ga dem også noen tips om hva de kunne prøve, og at hunden sikkert vill sette pris på en god tur hver dag. Resultatet var at de begynte å mosjonere hunden, og hadde den mer innendørs mellom turene. Bjeffingen fikk de dessverre ikke gjort noe med. Men poenget er at dine naboer bør bli gjprt oppmerksom på at spetakkelet er til sjenanse for naboene, og at det er deres plikt å få gjort noe med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen.

Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her.  Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks?  Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. 
 

Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner  seg til knivskjæring..:P Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. 

Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det..

’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk.

Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem.

Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen :) 

Legger til; jeg så nå at du skrev at du ønsket at hunden ikke gav fra seg så mye som et enste lite bjeff om morgenen. Man kan selvsagt ønske det men er det noe man kan forvente når man bor i ett nabolag? En ting er vedvarende støy men selv svært kortvarig? Hvis nabo Hansen jobber natt og ønsker å sove uforstyrret til kl.14 hver arbeidsdag, er dere da villige til å unngå all form for støy frem til angitte klokkeslett, siden Hansen sover lett? 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, QUEST said:

Hei :) Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen.

Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her.  Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks?  Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. 
 

Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner  seg til knivskjæring..:P Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. 

Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det..

’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk.

Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem.

Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen :) 

Tusen takk til dere begge som har kommentert.

Yess, dette med trampoline var et utrolig bra poeng og et perspektiv jeg ikke har tenkt på (men som jeg så absolutt trenger å se det fra ;) ) Vi har egne barn, og det kryr av unger i gata. Vi har trampoline, og den hoppes det jaggu på daglig gjennom heeeele sommerhalvåret både av våre unger og andres unger!! Vi har riktignok strenge restriksjoner morgen og kveld, men utover det hoppes det mye og her har naboen utvist svært høy toleranse. Han slår alltid av en prat med ungene og hjelper til når det trengs. Når jeg ser det fra den vinkelen har jeg kanskje ikke så mye jeg burde irritere meg over :D  Takk! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være at eier er såppas vandt med denne bjeffingen at de ikke skjønner hvor sjenerende den er. Eneste måten å få en endring er jo å gjøre eieren oppmerksom på at det er et problem. Det trengs slettes ikke å føre til noe kleint forhold, bare hold samtalen like hyggelig som alle andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Bea_123 skrev:

Tusen takk til dere begge som har kommentert.

Yess, dette med trampoline var et utrolig bra poeng og et perspektiv jeg ikke har tenkt på (men som jeg så absolutt trenger å se det fra ;) ) Vi har egne barn, og det kryr av unger i gata. Vi har trampoline, og den hoppes det jaggu på daglig gjennom heeeele sommerhalvåret både av våre unger og andres unger!! Vi har riktignok strenge restriksjoner morgen og kveld, men utover det hoppes det mye og her har naboen utvist svært høy toleranse. Han slår alltid av en prat med ungene og hjelper til når det trengs. Når jeg ser det fra den vinkelen har jeg kanskje ikke så mye jeg burde irritere meg over :D  Takk! 

Bare hyggelig :) Ja, det er lett å glemme ‘egen’ støy av ymse slag, hvis man irriterer seg over naboen ;)   Klarer man å utvise en viss toleranse fra begge sider, er mye vunnet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor selv i et "rolig" nabolag litt ute på bygda OG jeg har en bjeffert så jeg kjenner meg igjen i dette - både som naboen med bjeffert, men også som naboen som må "tåle" støy andre vegen også. ?

Riktignok bjeffer han ikke konstant, men han varsler på alt og han høres. Jeg gjør så godt jeg kan med å ta hensyn til naboene da jeg selv kan bli litt lettere irritert på han og oppgitt. Så derfor blir det kun korte tisseturer i hagen tidlig og sent samt at jeg begrenser så godt jeg kan bjeffinga ellers i døgnet. 

Har full forståelse for mine naboer at det kan være innmari irriterende om de vekkes av at han bjeffer ett par ganger sånn mellom 06.30-07.00 og etter kl. 21.00 om kvelden. Like irriterende som at jeg da blir vekket av naboens trang for å starte opp alt som kan gå på motor til alle døgnets tider uavhengig om det er mandag eller søndag (eller kjefter på kjerringa). Spesielt da jeg jobbet helger og kvelder var det ikke gøy å bli vekket av "støy". 

Skriver "støy" for jeg mener at uansett hvor og hvordan man bor så vil man alltids høre at folk bor der - de har hunder, maskiner, barn...ja, de lever! ?

Om en hund derimot står og bjeffer over tid så hadde det nok vært på sin plass å ta en prat med naboen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt i fra på en pen måte at det er problematisk på morgenen. Det er en kjip samtale å ta, men der er det hundeeier som må ta ansvar. Det er som min gamle mor sier: "Det er vi som har valgt å skaffe oss hund, ikke naboen."

Det er også litt trist for hundeeieren, dersom han er en grei fyr. Bjeffing er en skarp lyd som i mange tilfeller kan høres langt unna. Det er fullt mulig at denne mannen er på god vei til å bli nabolagets mest forhatte menneske, kun fordi ingen tør å snakke med han.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun snakk om et par bjeff på rad til ulike tider på døgnet, og i hovedsak mellom kl. 07-23, må man nesten akseptere det som en del av å bo i tettbygde strøk. Motordur, slamring med dører, noen hundebjeff, barnestøy osv. må man tolerere.

Er det derimot snakk om en hund som står ute og gneldrer nonstop over lang tid, er det en annen sak. Det er uakseptabelt og absolutt noe man burde si ifra om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...