Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktaggresjon / Hund som legger seg ned


Inasks
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg har en staffordshire bullterrier / amerikansk bulldog tispe på 5år. 
 

Hun har alltid lagt seg paddeflat i møte med andre hunder og blir liggende, eller kryper bortover hunden som kommer. Når den andre hunden passerer hopper min hund imot, bjeffer og uler mot den andre. Har prøvd å distrahere med godbiter og leker, noen ganger funker det, men i de fleste tilfeller lykkes vi ikke.. 

Om jeg ser det er en hund vi kjenner så sier jeg navnet til hunden, til min. Så fort min skjønner hvem det er så reiser hun seg og hilser pent. Om eier av fremmed hund faktisk tørr og la sin hund hilse på min, reiser min seg å logrer så fort den er nærme nok. 
 

Jeg har nettopp fått en baby og syntes det er grusomt å gå tur med hund og baby. 
Føler skam og flauhet når hendelsen skjer og min hund oppfører seg så galt. Jeg vet min hadde gått til angrep om den kom seg løs, noe hun prøver alt hun kan for og klare.

noen som har råd? Hun er verdens snilleste mot hunder hun kjenner og mennesker. Fremmede hunder oppfører hun seg fryktelig aggressiv mot, som sagt har hun lagt seg flat siden hun var valp.. føler meg rådløs og er lei av å føle alle unngår oss. Hvordan kan jeg hjelpe min bestevenn og hvordan kan dette trenes bort? Om det i det hele tatt er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kontaktet en trener som kan hjelpe deg, som har erfaring med lignende type hund. Også ville jeg sluttet helt å la henne hilse på hunder i bånd, og trent på passering /lydighet med andre hunder i nærheten, med god avstand. Du må sikkert begynne med veldig god avstand, så kan du redusere avstand etter hvert. Jeg ville unngått å gått tur med henne og babyen, da det helt sikkert gjør det vanskelig å trene og fokusere på hunden, og heller gå med hunden alene. 

Vanskelig å gi mer råd uten å vite mer hvordan hunden er og hva som allerede er gjort. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min hund var helt lik, og det vi har gjort er helt å slutte med hilsing i bånd. Treffer vi noen vi kjenner, får hun en sitt-kommando og får godbiter når hun er rolig og sitter fint mens vi prater med den andre hundeeieren. Hvis de skal leke, slippes båndet helt og de får et par minutter løse.

Er det ukjente hunder, passer jeg på god nok avstand, til at jeg får kontakt og kan trene effektivt i passeringen (hun retter oppmerksomhet mot meg). Da må jeg kanskje gå på andre siden av veien eller inn en avkjørsel. Dette går bedre og bedre, og nå går de fleste passeringer greit uten at hun legger seg ned og bygger seg opp til frontangrep!! Kommer den andre hunden for tett på, eller det er en smal passering, leder vi henne rett forbi med et lite grep i halsbåndet. Har henne på "riktig side" av oss. Men barnevogn opp i dette hadde nok komplisert en del når hun var på det verste, så hadde nok trent uten til det var såpass greit at begge kan håndteres. 

Og du, ikke bli flau over hunden din selv om den utagerer, dette er et supervanlig problem, og ikke bry deg om hva andre syns! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...