Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktaggresjon / Hund som legger seg ned


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Jeg har en staffordshire bullterrier / amerikansk bulldog tispe på 5år. 
 

Hun har alltid lagt seg paddeflat i møte med andre hunder og blir liggende, eller kryper bortover hunden som kommer. Når den andre hunden passerer hopper min hund imot, bjeffer og uler mot den andre. Har prøvd å distrahere med godbiter og leker, noen ganger funker det, men i de fleste tilfeller lykkes vi ikke.. 

Om jeg ser det er en hund vi kjenner så sier jeg navnet til hunden, til min. Så fort min skjønner hvem det er så reiser hun seg og hilser pent. Om eier av fremmed hund faktisk tørr og la sin hund hilse på min, reiser min seg å logrer så fort den er nærme nok. 
 

Jeg har nettopp fått en baby og syntes det er grusomt å gå tur med hund og baby. 
Føler skam og flauhet når hendelsen skjer og min hund oppfører seg så galt. Jeg vet min hadde gått til angrep om den kom seg løs, noe hun prøver alt hun kan for og klare.

noen som har råd? Hun er verdens snilleste mot hunder hun kjenner og mennesker. Fremmede hunder oppfører hun seg fryktelig aggressiv mot, som sagt har hun lagt seg flat siden hun var valp.. føler meg rådløs og er lei av å føle alle unngår oss. Hvordan kan jeg hjelpe min bestevenn og hvordan kan dette trenes bort? Om det i det hele tatt er mulig.

Skrevet

Jeg ville kontaktet en trener som kan hjelpe deg, som har erfaring med lignende type hund. Også ville jeg sluttet helt å la henne hilse på hunder i bånd, og trent på passering /lydighet med andre hunder i nærheten, med god avstand. Du må sikkert begynne med veldig god avstand, så kan du redusere avstand etter hvert. Jeg ville unngått å gått tur med henne og babyen, da det helt sikkert gjør det vanskelig å trene og fokusere på hunden, og heller gå med hunden alene. 

Vanskelig å gi mer råd uten å vite mer hvordan hunden er og hva som allerede er gjort. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Min hund var helt lik, og det vi har gjort er helt å slutte med hilsing i bånd. Treffer vi noen vi kjenner, får hun en sitt-kommando og får godbiter når hun er rolig og sitter fint mens vi prater med den andre hundeeieren. Hvis de skal leke, slippes båndet helt og de får et par minutter løse.

Er det ukjente hunder, passer jeg på god nok avstand, til at jeg får kontakt og kan trene effektivt i passeringen (hun retter oppmerksomhet mot meg). Da må jeg kanskje gå på andre siden av veien eller inn en avkjørsel. Dette går bedre og bedre, og nå går de fleste passeringer greit uten at hun legger seg ned og bygger seg opp til frontangrep!! Kommer den andre hunden for tett på, eller det er en smal passering, leder vi henne rett forbi med et lite grep i halsbåndet. Har henne på "riktig side" av oss. Men barnevogn opp i dette hadde nok komplisert en del når hun var på det verste, så hadde nok trent uten til det var såpass greit at begge kan håndteres. 

Og du, ikke bli flau over hunden din selv om den utagerer, dette er et supervanlig problem, og ikke bry deg om hva andre syns! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...