Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktaggresjon / Hund som legger seg ned


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
Jeg har en staffordshire bullterrier / amerikansk bulldog tispe på 5år. 
 

Hun har alltid lagt seg paddeflat i møte med andre hunder og blir liggende, eller kryper bortover hunden som kommer. Når den andre hunden passerer hopper min hund imot, bjeffer og uler mot den andre. Har prøvd å distrahere med godbiter og leker, noen ganger funker det, men i de fleste tilfeller lykkes vi ikke.. 

Om jeg ser det er en hund vi kjenner så sier jeg navnet til hunden, til min. Så fort min skjønner hvem det er så reiser hun seg og hilser pent. Om eier av fremmed hund faktisk tørr og la sin hund hilse på min, reiser min seg å logrer så fort den er nærme nok. 
 

Jeg har nettopp fått en baby og syntes det er grusomt å gå tur med hund og baby. 
Føler skam og flauhet når hendelsen skjer og min hund oppfører seg så galt. Jeg vet min hadde gått til angrep om den kom seg løs, noe hun prøver alt hun kan for og klare.

noen som har råd? Hun er verdens snilleste mot hunder hun kjenner og mennesker. Fremmede hunder oppfører hun seg fryktelig aggressiv mot, som sagt har hun lagt seg flat siden hun var valp.. føler meg rådløs og er lei av å føle alle unngår oss. Hvordan kan jeg hjelpe min bestevenn og hvordan kan dette trenes bort? Om det i det hele tatt er mulig.

Skrevet

Jeg ville kontaktet en trener som kan hjelpe deg, som har erfaring med lignende type hund. Også ville jeg sluttet helt å la henne hilse på hunder i bånd, og trent på passering /lydighet med andre hunder i nærheten, med god avstand. Du må sikkert begynne med veldig god avstand, så kan du redusere avstand etter hvert. Jeg ville unngått å gått tur med henne og babyen, da det helt sikkert gjør det vanskelig å trene og fokusere på hunden, og heller gå med hunden alene. 

Vanskelig å gi mer råd uten å vite mer hvordan hunden er og hva som allerede er gjort. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Min hund var helt lik, og det vi har gjort er helt å slutte med hilsing i bånd. Treffer vi noen vi kjenner, får hun en sitt-kommando og får godbiter når hun er rolig og sitter fint mens vi prater med den andre hundeeieren. Hvis de skal leke, slippes båndet helt og de får et par minutter løse.

Er det ukjente hunder, passer jeg på god nok avstand, til at jeg får kontakt og kan trene effektivt i passeringen (hun retter oppmerksomhet mot meg). Da må jeg kanskje gå på andre siden av veien eller inn en avkjørsel. Dette går bedre og bedre, og nå går de fleste passeringer greit uten at hun legger seg ned og bygger seg opp til frontangrep!! Kommer den andre hunden for tett på, eller det er en smal passering, leder vi henne rett forbi med et lite grep i halsbåndet. Har henne på "riktig side" av oss. Men barnevogn opp i dette hadde nok komplisert en del når hun var på det verste, så hadde nok trent uten til det var såpass greit at begge kan håndteres. 

Og du, ikke bli flau over hunden din selv om den utagerer, dette er et supervanlig problem, og ikke bry deg om hva andre syns! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...