Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Er det vanlig at små valper (8-9uker) synes fremmede folk i gaten og nye hunder kan være litt skummelt? Vår valp rygger bakover og trekker seg vekk og vil helst studere på avstand. Har ikke hatt hu så lenge (4-5dager), men føler over alt på nettet står det at valper i den alderen skal elske alt og alle. Høres dette ut som noe å bekymre seg over? Hun hilser og logrer (litt forsiktig) når det kommer fremmede inn i huset. Er kun uftor huset hun virker litt usikker på fremmede folk og hunder. Ikke bjeffing eller knurring. Vil bare løpe vekk, sette seg ned og studere "faren" på avstand

Endret av Ejlis
Skrevet

For meg høres ikke dette ut som noe å bekymre seg over. Da vi fikk vår valp gjorde han akkurat det samme i ca. de to første ukene. Det aller første møtet med en hund (utenom valpekullet selvfølgelig) endte med et hyl på avstand..  Det gikk fort over! Han ville først trekke mot mennesker og hunder, men deretter løp han bort til meg og satte seg ned og observerte. Han satte seg også ofte bare ned for å observere alt og ingenting da vi var på "tur". Det er jo en stor overgang for disse små og en stor verden de skal utforske.  Det er ikke bare bare å bli dratt vekk fra alt det trygge hos mor og søsken. Det er jo selvfølgelig rart å møte på andre hunder og mennesker som både  ser og lukter annerledes ut enn det valpen er vant til. Masse lykke til med valpen?

Skrevet

Valper er så forskjellige. Det finnes valper mellom "jeg elsker alle" til "jeg liker ingen!!!"

Som min siste valp som er av en rase som er reservert mot fremmede. De må sosialiseres masse når de er små. Men samtidig så må det skje på valpens premisser.

Du har ikke hatt valpen så lenge, alt er nytt og fremmed, så gi den tid. Håper oppdretter også har vært flink med miljøtrening og sosialisering. Det er jo veldig viktig at oppdretter også har gjort sitt for å få valpene trygge. Vet du om hvordan foreldrene er i nye settinger/miljøer?

Og det er det fint å ha folk rundt seg som "kan hund", som vet hvordan de kan få valpen til å bli tryggere på en.

Skrevet

Ja, mange valper er sånn, til og med individer fra svært sosiale raser. De har forskjellig personlighet, også modnes hunder i ulikt tempo, akkurat som menneskebarn. Siden valpen din setter seg ned å observerer på avstand så er det noe du kan bruke flittig.

Jeg har brukt å ta med meg valper til et folksomt område og latt de observere folk som har det travelt. Jeg bor på et relativt lite sted, så vi har alltid tatt turen til butikken og stilt oss litt unna inngangen. De fleste har det for travelt til å ta kontakt, men mange sier ting som "hei, du er vel fin" og den slags når de passerer på avstand. Det er trygt og positivt.

De folkene som kommer bort til oss er gjerne over gjenomsnitt interessert, og jeg har med godbit som jeg spør om de vil gi valpen. Det har vært populært hos folk og valpene mine, men det krever matglad valp! De fleste som kommer bortover har forøvrig erfaring med hund, og viser forståelse dersom valpen er litt skeptisk. 

Når jeg har hatt litt usikre valper så passet jeg på at jeg ikke trøstet. Ingen "staker liten, det går så bra" stemme, men heller en munter "nå har vi det bra koselig! dette er gøy!" stemme. 

Skrevet (endret)

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Endret av elisabhansen
  • Like 1
Skrevet
15 hours ago, elisabhansen said:

Høres helt likt som min valp (han er 11 uker nå). De første ukene ville han holde avstand fra andre hunder og mennesker utendørs, og trakk seg unna eller knurra mot hunder som kom for nært. Men nå begynner han mer og mer å trekke  nysgjerrig mot andre hunder og mennesker når vi er ute. Vi har også gått tur med en annen hund uten problem, men da har vi ikke latt de hilse slik at valpen skulle føle seg trygg.

Gi valpen din tid for å bli trygg de første ukene, og vil den trekke seg unna så la den gjøre det. Det er dessuten mye god sosialisering å observere hunder og mennesker på avstand slik dere allerede gjør.

Ja, godt poeng med at det ofte er i de første ukene med ny eier! Valpen har allerede mye å forholde seg til med tanke på omstilling til sitt nye liv i nytt hjem og med ny "beskytter." Noen valper kjører sitt eget løp fra dag 1, men mange må få stablet bena under seg hjemme før de klarer å være selvsikker ute.

Skrevet

Valpen er i en fryktperiode akkurat i den perioden den vanligvis forlater det første hjemmet sitt. Vår var akkurat som du beskriver de første ukene, og etter en stund sprang han mot andre hunder og fremmede for å hilse. Ta med masse godbiter og hold avstand nå mens den er litt usikker. Sosialisering kan ha motvirkende effekt hvis valpen blir overveldet og redd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...