Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen lager mye lyd (bjeffing)


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Hei! Har en valp på 12 uker som virkelig har vært en drømmevalp de 4 første ukene. Problemet er at han har mye lyd i forbindelse med måltilder (når jeg begynner å gjøre klart maten) og når han står i grinda for å øve på at jeg beveger meg rundt hjemme uten han.

Alene hjemme treningen har gått utrolig bra, har facetimet og sett at han sover når jeg ikke er hjemme (vi er oppe i en drøy halvtime nå). Så det er liksom ikke separasjonsangst heller?

Ang måltidene så bjeffer han intenst når jeg begynner å gjøre klar skålene (har en voksen hund som er helt rolig rundt måltider). Det jeg har gjort da er å bare legge fra meg skålene/maten og gå og sette meg i sofaen frem til han legger seg ned, for å så prøve på nytt og på nytt til han ikke bjeffer. Aner ikke om dette er riktig måte?

Og med grinda så bjeffer han når jeg feks rydder og fikser ting, dvs går frem og tilbake mellom stua og andre rom. 
Er jo veldig rart at han IKKE bryr seg når han er alene men derimot når han ser meg hvert 30 sek-2 minutt?

Jeg måtte derfor hoppe over den fasen med å gå raskt ut og komme tilbake med en gang fordi det ble bare bjeffing. Bare lukket døra og gikk ut i 15-20 min første gangen og valpen la seg til å sove. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skjer. Hjelp? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere.

Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen.

Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære. 

Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
On 12/1/2021 at 2:34 AM, Pingeling said:

Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere.

Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen.

Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære. 

Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.

Takk for svar! ❤️ Problemene har egentlig gått seg til nå. Det med at han bjeffet av at jeg gikk rundt hjemme ble borte med litt mer mengdetrening alene hjemme. Og det med maten løste seg med den metoden du beskrev, bare stoppet helt og ventet til han gikk og la seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...