Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på dogo og presa canario


Nick
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest litt om det som i dag kalles presa canario, og er mildt sagt ganske forvirret rundt navngivningen her. 

Slik jeg forstår det har rasen lenge vært registrert av FCI / NKK under navnet dogo canario, men ble endret til å hete presa canario i 2018/2019. 

Samtidig er det en ikke-godkjent rase som ble kalt for presa canario, som blant annet visstnok var mindre enn den som i dag kalles dogo canario. 

Så hva kaller man egentlig denne mindre varianten av presa canario nå i dag? Man må vel kalle den noe annet etter at FCI "kuppet" navnet dens? 

Har prøvd å lese meg opp på det, men blir raskt surr når det er mange nettside som ikke har noen dato knyttet til seg, så da kan jeg ikke vite om hvilken type de snakker om.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig for meg å svare kort og enkelt, da jeg er supernerd, og det er litt innvikla :D 

Før var dette en type hund på Kanariøyene som bare ble kalt presa, enkelt og greit. Da FCE (spansk kennel klubb) godkjente denne type hund som egen rase for første gang i 1989 ble navnet perro de presa canario ("hund som holder/griper"). Da FCI i 2001 skulle godkjenne rasen midlertidig, så forandret de av en eller annen grunn mye ved den originale rasestandaren, både navnet og innhold. De valgte da å kalle sin versjon av rasen for dogo canario. Mange av raseentusiastene på Kanariøyene likte dette dårlig, men ønsket fremdeles et større mer internasjonalt register enn spanske FCE, så de fikk godkjent rasen med originalt navn og tilnærmet original standar i UKC (United Kennel Club). Dermed hadde du to typer. 

I senere tid bestemte FCI seg av en eller annen grunn til å forandre både rasestandaren sin og sitt navn på rasen til noe som var mer likt det originale, og de forandret blandt annet navnet til presa canario. 

Så idag har du presa canario som er godkjent av NKK og FCI. Også har du perro de presa canario som er godkjent av FCE, UKC og NHL her i Norge. Og for å sette det på spissen er FCI typen en mer show-versjon av rasen, og perro de presa canario har ofte mer temperament og er ikke avlet så mye for utseende (derfor store variasjoner mellom div linjer). 

Det er forøvrig en myte av den tradisjonelle typen er mindre enn FCI presaen. Jeg har selv sett mange av dem i 60-70 kg klassen. Men folk tror at dem er mindre fordi dem som sagt blir avlet mer for funksjonalitet og temperament, og er ofte mer atletisk enn FCI typen. Og du får også hanner helt ned i 45 kg (den originale rasestandaren sier 45-55 kg på hanner om jeg ikke husker helt feil..), men det er mest vanlig med hanner på 50-60 kg. (Min UKC hanne som er fra Tenerife er dog "bitteliten" og veier rundt 45 kg. Men jeg tror han var den minste i kullet.) 

 

UKC:

https://www.ukcdogs.com/perro-de-presa-canario 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2021 at 11:30 AM, jma skrev:

Ja, absolutt ? Det har gitt rasen en del problemer og konflikter. Men rasen har alltid uansett vært litt todelt i show og "bruks" etter godkjenningen i 89. 

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Selvfølgelig ?

Har stjålet litt bilder fra https://worldpedigree.clubdogocanario.ru/ 

 

 Populære FCI presa canario champion hanner 

 

Screenshot_20211126_143601.thumb.jpg.00f4ab4875119d8dbdd8fd4e42486211.jpg

 

Screenshot_20211126_143643.thumb.jpg.0349739dd3ed27ff0d8cd01568a78f5e.jpg

 

Screenshot_20211126_143727.thumb.jpg.42783652a3a1251b7d9feaf542b3df7e.jpg

FCI champion tispe 

Screenshot_20211126_144432.thumb.jpg.88f98edc5fefe65a3c4ad7431bc82365.jpg

 

 

Perro de presa canario 

(her er det jo ikke noe fokus på utstilling, så valgte noen populære hannhunder og til slutt ei tispe jeg synes er typisk) 

 

Screenshot_20211126_145140.thumb.jpg.3be53d24b6a98f6126f79e8cc4feeb82.jpg

 

Screenshot_20211126_145024.thumb.jpg.1a61151b04159603af35af13a68ad9dd.jpg

 

Screenshot_20211126_144612.thumb.jpg.5ef2f148ab812fd775110344bbf41337.jpg

 

Screenshot_20211126_145956.thumb.jpg.8e6166e444decf7bbacc19571d583720.jpg

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JMA; Takk for bilder!  :) Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut!  ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott!  Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. 

En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket..

Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. 

Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ?

 

Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. 

Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. 

Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...