Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene trening


Milan
 Share

Recommended Posts

Hei

Det har sikkert vært 10000 tråder om dette før, men jeg har en valp ( 5mnd ) som nekter å være alene. Jeg er konsekvent, bestemt og målrettet i treningen. Stueren ble han på rekordtid, han lærte seg kommandoer på rekordtid, alt er perfekt, bortsett fra det å være alene. 

Jeg har fulgt alle de tipsene og rådene om start med 5 sekund, så 10 sekund så 20 sekund med døren lukket osv. Han har i noen tilfeller greid opp mot 2 timer alene. Men plutselig bestemmer han seg for at det skal han ikke klare. Da står han der da å uler, bjeffer, piper og hyler.. ( Selv om alt ligger til rette for at det skal gå fint, han har spist, drukket, vært på do, gått turer og er sliten )

Han er trygg på omgivelsene, går 2-3 turer om dagen, er mye ute på plenen og er i 9 av 10 tilfeller trøtt når han er alene. Jeg har prøvd både med og uten bur. Ser helst at han ikke ligger i det buret i mange timer mens jeg ikke er hjemme, så har hatt hell med at han har fritt spille rom på stua og kjøkkenet. Jeg trener på det flere gang pr dag. 

Jeg følger med han på kamera når han trener på være alene. De gangen han har mestret det har han bare byttet på soveplasser osv. 

De andre valpene i kullet hans er utlært på dette for lenge siden. Så det frustrer meg noe voldsomt at han ikke også kan klare det. 

Det virker som han ikke tåler å ' kjede ' seg når han ikke vil kjede seg, han klarer ikke finne roen, å roper etter meg. 

Men så er det dette med å ' gi etter ' når han står å uler da, hvor lenge skal man akseptere at han står sånn liksom? Han vinner jo på det om jeg kommer inn/hjem når han roper som en gal.

Jeg er helt sikker på at andre har opplevd noe lignende og håper noen kan dele erfaringer med hva som ble gjort for å få dette på gli! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste).

Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter.

Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ett skikkelig svar:) 

Når han trener på å være alene, så går jeg gjerne ut i bilen, tar med meg pcen eller noe, og bare trener på det. 

Han mestrer stort sett det om jeg drar på butikken en kjapp tur, går ut med søpla osv. Men ønsker liksom det å kunne dra på trening uten å tenke på pass og den slags. Det å vite at han klarer 3-4 timer alene, gjerne 5 også da det er det han max kommer til å være alene:) 

Jeg tar til meg rådet om å prøve å venne han til at han ikke alltid må være der jeg er eller at han må se meg selv om jeg er til stede. Også det om å lese litt på tidligere innlegg

Det er forresten en Drever/Beagle valp:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening.

Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang.

Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Becke said:

Hei. 
Jeg har en valp på 14 uker. Han er en dansk svensk gårdshund, jeg stortrives med å være hundeeier og han er verdens søteste! Som valper flest, liker han ikke å være alene.
Jeg er tilbake på jobb etter fire uker ferie, som jeg tok ut da han var 10 uker og har nettopp kommet tilbake på jobb. Jeg jobbet to uker fra han var 8-10 uker, da var han sammen med mine foreldre hjemme hos meg og jeg var absolutt tilstede når jeg ikke jobbet. Det gikk veldig bra! Han fant seg fort til rette og han vet det er oss to. 
Stueren ble han meget fort. Jeg tok han ut «hele tiden», og etter et par dager, begynte han å sitte ved døren når han må ut. Det gjør han fremdeles og han er veldig enkel å lese. Han er en skikkelig kosegutt, elsker å gå tur, spesielt i skog/mark/gress og å ligge inntil meg/på fanget eller på sin plass. 

På et tidspunkt, må han lære å være alene hjemme når jeg er på jobb. Til nå har jeg foreldre, bror og tantebarn som han er sammen med når jeg er på jobb. Han er for liten til å være alene hjemme synes jeg og mulighet for at han kan være sammen med dem er der og de syns alle at det er kjempekoselig. Vi kan bruke tid å venne han til å være alene hjemme en arbeidsdag og det syns jeg er viktig. 
Jeg går på jobb og kommer tilbake og da er gjensynsgleden stor. Så han ser meg gå og komme igjen, men han er liksom aldri helt alene. 
Andre jeg vet om, har måttet lære valpen å være alene hjemme med en gang. (Type en uke etter henting-de har også noen som kommer innom og lufter)

Har noen gode råd/tips/erfaringer å komme med som jeg kan ta med i alene-hjemme-trening? Det mottas med en stor takk! ?


(til postkassen, butikken, at hundepasserne «kutter ned» på tiden de er her-at de kommer litt senere og går litt tidligere- det er delmål som skal nås over tid) 

 

 

Jeg synes det høres ut som du tenker veldig rett, og at du har en god plan. Og for noen fantastiske foreldre du har! Du og valpen er veldig heldige, og deres innsats er med på å gi deg og valpen en veldig fin start. ❤️

Valper blir mentalt og fysisk modne i forskjellig tempo, og mange valper blir nok forlatt før de egentlig er klare for det, eller med for lite/rask trening. Det er dessverre vanskelig å unngå siden folk må på jobb, og ferieukene går fort (spesielt når man er singel og ikke kan doble lengden). Det å ha mulighet til å ta det rolig er et kjempepluss! 

Dersom du ikke har startet med det allerede, så ville jeg begynt å trene på å la valpen være alene når du går på badet for å dusje og stelle deg, og når du går ut med søpla eller henter posten. Det er en fin start, og du merker fort hvordan valpen reagerer. Den er gammel nok til det. La det gå 30 sekunder uten piping før du går inn til valpen igjen.

Det er delte meninger om man burde late som ingenting når man skal forlate valpen, og en god del treningstips sier at du bare skal gå ut som ingenting, uten et ord. Personlig er jeg ikke fan av det, og tror ikke det hjelper treningen dersom valpen ligger å tygger på en kong, og plutselig oppdager at den eier ble borte når den var opptatt med noe annet, men der må du finne ut hva som fungerer best for dere.

Jeg har alltid sagt "jeg skal bare i dusjen, jeg kommer snart." Ikke noe trøsting eller "stakars deg" stemme, for det er ikke heldig! Men å gi klar beskjed om at jeg drar er naturlig for meg, og siden jeg har hatt valper som har vært veldig til å gå i hælene mine, så tenker jeg det ikke hadde vært så lurt å bare forsvinne.

Den forrige hunden min var kjempetreg å trene opp. Hun ble sent moden, og jeg var redd for at hun aldri kom til å føle seg trygg på egenhånd. Men neida! Tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Nesten på grensen til kjip. Når jeg sa "hadet" til henne, så snudde hun og gikk til kurven sin og bare så litt overlegent i min retning. Tydeligvis ikke så veldig lei seg for at jeg skulle dra. ?  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Endret av Becke
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Becke said:

Tusen takk for svar ?

Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg får av dem alle sammen. Jeg jobber 6-8 timer på daglig basis (turnus) og uten dem, hadde lillegutt vært mye alene og altfor tidlig. På et tidspunkt må han og jeg klare dette selv, men da er han større og vi har brukt tid. 
 

Jeg får «lov» til å være borte en fort tur på badet, plutselig en dag brydde han seg ikke om det. Til det skjedde, var han i beina på meg. Blir jo veldig sjarmert av det, å ha en liten tass i hælene. 
Når jeg steller meg, er han der. I begynnelsen hylte han, nå er han der, men er stille, så da er tanken å kunne være der uten han. 
Å gå ut med søppel og hente post er også en flott start. ? Jeg skal begynne med det. 

De fire ukene med ferie, gikk fort. For meg var det også godt å komme tilbake til min hverdag. Lillegutt ble jo vant til å ha meg nær 24/7 og er ikke helt enig med meg i det. Hundepasserne(familiemedlemmer) får han ikke med ut på tur, i alle fall ikke som før, det har ikke vært et problem. Men det blir han nok vant med igjen. Foreldre har stor hage lillegutt kan gå fritt i og han elsker det! Han springer og nærmest hopper rundt. 
 

Han lærer fort og vi går på valpekurs. Det går veldig fint og vi trener jevnt og trutt på nye og gamle ting. 
 

Jeg tenker at over tid blir han større og tryggere og kan takle en arbeidsdag alene hjemme, spesielt når det bygges opp over tid. At det ikke skjer for fort. 
Jeg blir av og til møtt med overraskende blikk av andre, som syns han burde lært å være alene hjemme til nå. 
 

Fire uker ferie går fort. Tok sommerferie og høstferie samtidig og det var godt å ha mulighet til det. Her i huset er det bare meg og den firbente, så dobbelt opp med ferie, er ikke aktuelt. «Valpepermisjon» er det ikke noe som heter heller ?
 



 

Det at folk ser overrasket på deg og tenker han burde ha lært seg å være alene på 4-6 uker er nok litt av årsaken til at separasjonsangst er såpass utbredt. Det er en "baby" som nylig ble tatt i fra sin mor og søsken, og skal lære å stå på egne ben. Den første uken går bort til å bli komfortabel i sitt nye hjem. På grunn av jobb må folk så smått begynne å trene den på å være alene så snart den begynner å finne sin plass, og det er klart noen hunder ikke tåler den raske overgangen.

Men det er også viktig å ha gjevn framgang, spesielt for oss mennesker. Det er skummelt å slippe taket! ? Det å bli forlatt helt alene mens du henter posten er noe han tåler, selv om han sutrer litt. Han blir ikke traumatisert på noen minutter, selv om det kan høres sånn ut på lydene de lager.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...