Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få bedre møte med andre hunder?


Hille
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp på 3,5 mnd. Hun er verdens herligste, ekstremt rolig, kosete å sover for det meste. Hun er en vorsteh. Jeg fikk henne for 3 dager siden nå, fremdeles litt sjenert men det er fullt forståelig! Når vi er ute på luftetur så er hun veldig nysgjerrig, glad i mennesker og ting rundt. Hun kan oppdage en annen hund på lang avstand, stopper som regel opp å titter. Hun vil ofte bort å hilse. Nesten hver gang en hund har kommet bort til oss (mange er løse, eller med eier), eller vi går for å møte de, så fører hun halen fort under seg å setter seg ned på rumpen. Lille jenta blir nok nervøs når det kommer hunder som er større enn henne, men også små. Jeg er bare bekymret for at hun skal få dårlige opplevelser med møte med andre hunder? Hvordan få henne mere trygg? Dette kommer vel til å bli bedre etter hvert, men ja. Har meldt oss opp på valpekurs. 

Men en ting jeg er litt redd for er at søsteren min har en like gammel valp. Det er en pomeranian gutt. Vet at når han møter andre hunder bjeffer han. Han bjeffer også på mennesker som går forbi. Jeg er bare redd for at når de møtes så blir han å bjeffe på min og at hun da blir enda mere nervøs for andre hunder? Kan ikke heller nekte de to å møtes siden jeg å søsteren min ofte er med hverandre. hmm.. innspill? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så vil jeg droppe helt å hilse på fremmede hunder på tur. Når hun stiller seg opp og ser på dem ville jeg latt henne gjøre det noen sekunder, og så gå i en annen retning/litt bakover og få kontakt med deg, og rose og belønne. Det du vil hun skal gjøre når hun ser andre hunder er å ta kontakt med deg, og vite at du er det kuleste i verden. Det er god grunntrening for innkalling, passering, og å unngå ubehagelige møter.

Når det gjelder sosialisering og hilsing på andre hunder bør dette foregå med trygge, kjente hunder. Gå gjerne litt sammen først uten å hilse, før hundene får hilse og leke sammen. Finn en hundeklubb i nærheten eller noe slikt, det er en fin måte å bli kjent med folk som kanskje er mindre opptatte av at hundene skal hilse, men fungere best mulig sammen med andre.

Det at hun setter seg ned i hilsesituasjoner er bare hennes måte i signalisere til den andre hunden at hun bare er en liten uskyldig valp og helt ufarlig. Det er en del av språket. Så lenge den andre hunden er grei og ikke for voldsom så går nok det helt fint, men jeg ville som sagt droppet hilsingen på tilfeldige hunder på tur. Særlig hvis du skal bruke henne på jakt så vil du ha god kontroll på at hun ikke stikker bort til andre for å hilse når det passer henne.

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...