Gå til innhold
Hundesonen.no

6 måneder gammel valp med kennelhoste


RR2021
 Share

Recommended Posts

Hei hei!

Vår 6 måneder gamle ridgeback har mest sannsynlig pådratt seg kennelhoste stakkars :( Symptomene startet lørdag kveld, med hoste og brekninger av blankt slim. Allmenntilstanden hans er fin - han har god matlyst, ønsker å være aktiv og har ikke feber. Hosten høres svært tørr ut, og den er verst om natten. Synes han har vist tegn til bedring, og hadde betraktelig mindre hoste natt til i dag enn natt til søndag.

Søsteren hans (som han leker jevnlig med) fikk samme symptomer et par dager før vår, og da var de hos vet. Der fikk de beskjed om å se an formen og holde henne i ro. Mest sannsynlig gikk det over av seg selv, var beskjeden. Vi har derfor fulgt samme råd, og har foreløpig ikke vært hos veterinæren enda. Blir han verre, får feber, mistet matlyst etc., så drar vi så klart med en gang!

Vår største utfordring er dog å holde denne viltre krabaten i ro… Ser at han kjeder seg/blir rastløs. Han er vant med å få daglige lange og gode turer i skogen hvor han får løpe fritt, og møter gjerne andre hunder for playdates 3-4 ganger i uken. I går fikk han et par helt rolige 10 minuttere i nabolaget, og det er vel sånn det må bli i ukene fremover. I tillegg kan han vel ikke møte andre hunder på en good stund etter at symptomene har gitt seg?

Dere andre som har opplevd samme sykdom, hvor hunden har vært fin og opplagt i formen, men likevel utvist symptomer. Hvordan gjør dere det med fysisk aktivitet? Er det kun ut for å tisse og så inn igjen? Eller spaserer dere noen helt rolige, korte turer med den firbente? Gjør dere ekstra mental stimuli? Og drar dere på jobb? Jeg kan heldigvis ha hjemmekontor, så vil ha det i hvert fall noen dager for å se hvordan han utvikler seg. Andre råd for hva vi bør gjøre? Synes dette er vanskelig ? 

Hilsen bekymret hundemamma som setter stor pris på svar :) 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt meg hjemme i egen hage når gamle hunden hadde kennelhoste, iom det er dråpesmitte kan man risikere å smitte andre sine hunder om man lar en syk hund farte rundt i turområder hvor andre går. (Det lever såklart ikke lenge i miljøet, men jeg hadde minimum unngått populære turområder, spesielt i tiden folk helst går tur)

Det ble mange tyggeben og masse søksøvelser og trening generelt i den tiden han var syk. Tror ikke han fikk ett eneste måltid i skål, alt ble brukt til hjernetrim på en eller annen måte. Vi var også heldig og hadde stor terasse og ett mål tomt å bruke. Så det ble noen runder rundt huset etc sånn for å få ut litt rent fysisk. Gørrkjedelig, men det gjorde jobben. 

Det begynner å bli noen år siden, så jeg husker ikke hvor lenge vi var i "karantene", men jeg holdt meg generelt borte fra andre hunder en god stund rett og slett fordi jeg ikke ville ha smitten igjen og folk er idioter. (Sånn vi fikk den til å begynne med. Noen ville hilse på den lokale turrunden rundt ett vann og sa ETTER de hadde fått hilse at "forresten vår har kennelhoste". :thumbsdown: :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/25/2021 at 7:34 PM, Rocket skrev:

Jeg holdt meg hjemme i egen hage når gamle hunden hadde kennelhoste, iom det er dråpesmitte kan man risikere å smitte andre sine hunder om man lar en syk hund farte rundt i turområder hvor andre går. (Det lever såklart ikke lenge i miljøet, men jeg hadde minimum unngått populære turområder, spesielt i tiden folk helst går tur)

Det ble mange tyggeben og masse søksøvelser og trening generelt i den tiden han var syk. Tror ikke han fikk ett eneste måltid i skål, alt ble brukt til hjernetrim på en eller annen måte. Vi var også heldig og hadde stor terasse og ett mål tomt å bruke. Så det ble noen runder rundt huset etc sånn for å få ut litt rent fysisk. Gørrkjedelig, men det gjorde jobben. 

Det begynner å bli noen år siden, så jeg husker ikke hvor lenge vi var i "karantene", men jeg holdt meg generelt borte fra andre hunder en god stund rett og slett fordi jeg ikke ville ha smitten igjen og folk er idioter. (Sånn vi fikk den til å begynne med. Noen ville hilse på den lokale turrunden rundt ett vann og sa ETTER de hadde fått hilse at "forresten vår har kennelhoste". :thumbsdown: :rolleyes: )

Tusen takk for svar☺️ Det har gått mye i bein og andre ting å tygge på samt hjernetrim her også den siste uken, men nå begynner vi virkelig å bli leie - både firbente og tobeinte? Hosten hans henger fremdeles i, og vi har ikke turt å gi ham sine vante turer i frykt for at han overanstrengte seg og blir tregere frisk som en følger av det. Slikt bygger det seg opp energi av…

Nå er jeg og samboeren min litt uenige her… jeg ønsker å ta ham med til dyrelegen for å utelukke at det er noe mer alvorlig (spredt seg til lungene f.eks) mens samboeren min insiterer på at så lenge allmenntilstanden/matlyst osv. er normal (som den jo er) er det ikke noe mer dyrlegen kan gjøre for ham. At vi bare må gi ham hvile og så vil hosten gå over. Han hoster heldigvis ikke opp noe slim lenger. 
 

Uff, så utrolig dårlig å la syke hunder få hilse på andre, friske hunder?! Og uten å gi beskjed wtf? Ikke rart denne typen smitte sprer seg så hyppig ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...