Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebæsj


LUISE
 Share

Recommended Posts

Min hanndachs på 5 mnd spiser andres hundebæsj på våre daglige turer. ?!!

Blir veldig frustrert at folk ikke plukker opp etter hundene sine. 

Bare på 900 meter hadde han klart å slafset  i seg 3 etterlatenskaper. Ble en skikkelig cocktail.  Veldig ekkelt er dette og nesten umulig å se hvor dette gjemmer seg under blader , skråninger og under tørt gress.  Jeg går endog og lyser med lommelykt på kveldene men han er raskere enn lynet og klarer og få slafset dette i seg på null komma niks.

Vrir og vrenger seg hver gang jeg tar tak i han. Jeg har gitt ham ormekur og følger med ,men dette er uønsket adferd og jeg aner ikke hvordan  jeg skal få bukt med problemet. Og er dette bare i valpetiden eller et framtidig problem tro? Håper ikke det da dette blir slitsomt å følge med som en hauk hver gang vi går tur.  Mange ganger lyst å sette opp et stort skilt på gangveien hvor folk ferdes om at de vær så snill å ha med seg hundepose når de lufter hunden da det er et stort problem  at andre hunder spiser avføringen.  

Er det noen her som har lik erfaring og noen tips jeg kan få, så hadde jeg vært takknemlig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig problem! Når det er mørkt ville jeg rett og slett prøvd å unngå å la ham gå og snuse der du ikke ser.

Det kan være et valpeproblem, men det kan uansett utvikle seg til en uvane om du ikke tar tak i det.

1. Sjekk om alt er i orden fysisk, har han noe ubehag, noe magen reagerer på, osv? Bæsjespising KAN være symptom på mangel av enkelte næringsstoffer.

2. Sjekk at han får riktig mengde riktig mat. Det kan hjelpe å bytte fôr. Kanskje også til rått hvis du fôrer på tørt, og omvendt.

3. Sørg for at han ikke får erfaring med uvanen, altså prøv å unngå det så langt som mulig. Det regner jeg egentlig med at du gjør, og det er jo vanskeligere nå som det er mørkere om kveldene, men prøv å gå mer der det enten er godt opplyst eller du vet at det sjelden er noe.

4. Lær inn omvendtlokking og "ikke røre". Omvendtlokking kan du søke på og finne innlæringsmetoder for om du ikke kan det. Lær at han får noe bedre fra deg hvis han ikke rører når du gir beskjed. I beste fall kommer han til deg for å få godbiter når han ser bæsj, heller enn å spise den. Da må du helst ha mer og bedre godis enn han synes bæsjen er.

5. Det finnes noen kjerringråd, og piller. Vi har prøvd det her i huset, uten hell, men det er jo verdt forsøket. Om du er i Oslo kan du få resten av våre Stool Repel-piller.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår bokstavelig talt scannet bakken etter tyggis en god periode etter vi tok klyser rett ut av munnen hans flere ganger etter å ha lest det var giftig for hunder. Tror nok han så på det som en slags lek av hvem av oss som fant tyggisen først ? Etter å ha lest igjen og funnet ut at det ikke er så farlig hvis han får det i seg (spesielt når de er "ferdigtygget") har jeg bare latt han være eller bytter med en godbit, og nå bryr han seg ikke om klysene lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for innspill. 

Han får godt med mat, vom boller for valp og for til valp. Har også byttet litt på foret. Han får naturlig godis fra dyrebutikk og litt grønnsaker ,egg leverpostei osv.

Han er well nourished for å si det sånn. 

Han er bare veldig opptatt av å spise det Han kommer over som lukter sterkt tydeligvis. Skal lese litt tips om omvendt lokking. Kanskje bedre med det enn å si fy og ta Han vekk og åpne munnen for å få ut bæsjen. Den kan ofte sitte klistra også så må kanskje begynne med engangshansker. 

Der vi går tur i nabolaget er det bare gangvei med grass på hver side som Han trekker til . Hopper og spretter og har nesa i bakken konstant .det er mange hunder i bolig feltet her. 

Håper han vokser det av seg. Hadde hanndachs for mange år siden og kan ikke huske han var så ram på dette.

Han har tatt tyggis også men det har jeg klart å "hente" ut. 

Når vi kommer hjem passer jeg på at han drikker masse vann og spiser noe annet. . 

Som sagt håper jeg det bedre når han blir større. Snart vinter så kanskje litt ren og hvit snø kan hjelpe.  Da ser jeg iallefall hvor ting og tang ligger. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe vits i å kjefte for at han får tak i det. Han skjønner ikke at det er noe galt i det. Da er det bedre å avlede ham når han er på vei til å spise. Når han har fått tak i det er skaden allerede gjort.

Og selv om han får mye og sunn mat så kan det godt være at det enten er noe som mangler, eller noe magen reagerer på- Særlig om han får veldig mye forskjellige. Prøv for eksempel å holde deg til én type fôr og godbiter i noen uker, uten noe ekstra?

På gangveien har du jo en god mulighet til å trene på å gå pent i slakt bånd ved siden av deg, så du har bedre kontroll. Jobb også masse med kontakt så det blir lettere å avbryte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...