Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefor — er forskningen solid?


Maskot
 Share

Recommended Posts

Jeg er maksimalt forvirret etter å ha lest næringsdeklarasjoner, produsentenes produktbeskrivelser og hobbyfolks meninger og erfaringer.

Noen valpefor har mer kalsium enn voksenforet. Andre har mindre kalsium i valpeforet. De gjengse oppfatningene er både at valper skal ha mer av alt for sunn vekst, og at som de skal ha mindre for å ikke vokse for fort og fordi skjelettet kan bli deformert.

En tanke jeg gjorde meg oppi dette: Alle andre dyrearter spiser voksenfor gjennom hele oppveksten, inkludert mennesker og ulver. Hvor er forskningen som viser at valper som er ferdig diet skal ha et kosthold forskjellig fra de voksne dyrene? 

Jeg er først og fremst opptatt av eventuelle linker mellom ernæring og HD her. Det kan lett se ut som om HD ikke bare er genetiske komponenter, for det dukker fortsatt opp med jevne mellomrom selv etter generasjoner med bare A-hofter i avl. Er det foring eller manglende/feil fysisk fostring, eller en kombinasjon? 
 

Jeg finner dog ikke forskningen bak sammensetningen av de ulike forene til valper og voksne av små og store raser. Hjelp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke hjelpe deg med ‘forskningsresultater’ men jeg anbefaler deg å ta en titt på hvem som har betalt for forskningsresultat ditt eller datt.

Gå inn hos en forforhandler og se på utvalget. Du får nå nær sagt spesialfor til enhver rase, alder, størrelse og ‘tilstand’. Noe som ethvert oppegående menneske forstår er vissvass. 
 

Si at du har en kastrert tispe i senioralder som er undervektig og er blanding av tre ulike raser og spør hva slags for du skal bruke..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Maskot said:

Noen valpefor har mer kalsium enn voksenforet. Andre har mindre kalsium i valpeforet. De gjengse oppfatningene er både at valper skal ha mer av alt for sunn vekst, og at som de skal ha mindre for å ikke vokse for fort og fordi skjelettet kan bli deformert.
En tanke jeg gjorde meg oppi dette: Alle andre dyrearter spiser voksenfor gjennom hele oppveksten, inkludert mennesker og ulver. Hvor er forskningen som viser at valper som er ferdig diet skal ha et kosthold forskjellig fra de voksne dyrene? 
 

Det er vel gjengs oppfatning at ernæringssammensetning for små og middels store raser er mindre kritisk, det er store raser som det foreligger mest forskning på når det gjelder viktigheten av ernæringssammensetning under vekst. Et dyr som er selektert for å bli eksepsjonelt stor og dermed vokser mer på kortere tid enn individer av arten med mer "naturlig" størrelse, har nødvendigvis litt andre behov. Samme prinsipp ser man innenfor kjøttindustrien på enkelte raser av storfe, kylling osv.

Dessverre er det meste av artikler bak betalingsmur, men her er en fra 2010:
http://assets.prod.vetlearn.com.s3.amazonaws.com/mmah/e6/72e6a0e04344e1a1036fa4f52e03ee/filePV0510_Nutrition.pdf

 

Quote

Jeg er først og fremst opptatt av eventuelle linker mellom ernæring og HD her. Det kan lett se ut som om HD ikke bare er genetiske komponenter, for det dukker fortsatt opp med jevne mellomrom selv etter generasjoner med bare A-hofter i avl. Er det foring eller manglende/feil fysisk fostring, eller en kombinasjon? 
 

HD er en sykdom med polygenetisk nedarving, årsaken til at HD - indeks er tatt i bruk nå.  Miljø og ernæring er medvirkende faktorer, særlig mens valpene er <12 uker ut fra det jeg har lest av forskning.

Jeg klarer ikke å finne tilbake til artiklene akkurat nå, men det er flere undersøkelser som har konkludert med noen felles faktorer som later til å øke risikoen for at en valp utvikler HD:
 - Overvekt
 - Glatte gulv
 - Dårlig utviklet muskulatur, aktivitet later til å forebygge (men aktivitet som fører til brå eller unaturlige bevegelser er ugunstig, f.eks mye hopping, brå bevegelser og trappegåing)
 - Diett (ratio mellom kalsium : fosfor )
 - Veksthastighet, som kanskje forklarer hvorfor større raser later til å være mer disponert enn små raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra hva jeg finner av råd fra fagpersoner og næringsdeklarasjoner på fôr, så ser det ut til at RCs Giant Puppy er det eneste ferdigfôret som duger til gigantvalper (med forbehold om at jeg venter svar fra V-dog om detaljert næringsdeklarasjon på deres voksenfor, men not getting my hopes up). Samtlige ferdiglagde BARF-fôr er altfor energitette til gigantvalper. Altfor mye fett ifht protein skal i følge fagpersoner gi for høy vekt og øke risikoen for skjelettdefekter, og det er i tillegg altfor lite kalsium og fosfor i dem, i følge en «giant puppy food calcium/phophorous per kcal calculator».

Om en tar veksthastighet og voksenvekt på forfaderen ulven i betraktning, så sliter mine stakkars små grå med å få dette til å stemme. Har hund og ulv blitt  forskjellige? Hvordan i all verden løper det en masse sunne og friske, store hunder rundt som er flasket opp på BARF?

RC har kjøpt/sponset veldig mye forskning, og jeg ser ikke egentlig noen grunn til å mistro resultatene av denne, da et så stort firma neppe vil selge annet enn prima produkter som skaper lojale kunder, så når de legger penger i forskning, så er det vel rimelig å anta at det handler om kvalitetssikring, produktforbedring og fornøyde kunder, og ikke noe de gjør i forsøk på å lure folk til å kjøpe søppelfor som skader hundene slik at ryktene går og kundene forsvinner?

..så WTF?! Jeg forstår ikke ? 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, yurij said:

Er ikke Eukanuba valpefor for store raser ok om man vil fore tørt?  Jeg har alltid fort Sprint til V&H men den finnes vel ikke lengre? (Digestive ligger lavt på kalorier....) Hva er galt med valpeforet fra Vom? 

Altfor energitett. Det er omtrent 50/50 fett og proteiner, og altfor lite kalsium og fosfat per kcal.

Eukanuba sitt for er bra for valper av store raser, men ikke giganter. 
 

Virker forferdelig stusselig å bare skulle fore med ett tørrfôr i et helt år, og forferdelig komplisert å skulle beregne en kombinasjon av flere fortyper. …men man vil jo ikke øke risikoen for å påføre hunden helseproblemer pga feilernæring heller ?

Sitter og regner på å sette sammen eget råfor av sau, rein og elg, men det er vanskelig og komplisert å beregne hvor mye av ditten og datten som skal oppi, for ikke å snakke om oppbevaring. 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, yurij said:

Ok ? Hvorfor vil du opp på kasium og fosfor (ikke fosfat..). og hvorfor opp på RC sine verdier ? ?  Energitett? 2000 kcal ca pr kilo kontra rc sitt på over 3000? 

Det er vel fortrinnsvis i form av fosfat i nukelinsyrer og ATP/ADP/Pi og ikke uorganiske mineraler man vil ha fosforet, ja, men det står oppgitt som fosfor i (mange) næringsdeklarasjoner, sikkert for å skape litt ekstra forvirring ?

Råforet (Vom og MUSH) blir for energitett pga fettinnholdet. Det blir for mange kalorier ifht andelen andre næringsstoffer. Vanskelig å sammenlikne tørrfôr og vårfor, men om man tilsetter samme mengde vann til RC, eller tørker råforet, så blir det jo færre kcal per kilo i RC enn i råforet.

Kan følgende være en safe guide å gå etter, eller må man sette seg ned og regne på ALT for å tilpasse til gigantrase? Det er jo såpass store forskjeller på tørrforene hva veksthastigheten og voksenvekten angår. 

«The recommended guidelines for a BARF diet for puppies consists of 58% muscle meat, 17% raw edible bone, 7% vegetables, 7% liver, 7% other secreting organ, 3% seeds or nuts, and 1% fruit

I følge de få fullstendige næringstabellene jeg finner, så er det forholdsvis store forskjeller på næringsinnholdet i ulike typer kjøtt, både på art og kroppsdel, så hva inneholder elg og rein? Er de nærmere sau eller storfe? Ikke funnet noen detaljerte tabeller over næringsstoffer i vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man først skal sammenlikne fôr er det viktig å sammenlikne vedr mengde hunden faktisk spiser og ikke sammenlikne på andre måter. VOM har slett ikke for lite kalsium f.eks i sitt fôr, det er helt på normalen, men hundre prosent ideelt litt mye heller enn lite, så her tilsetter jeg littegrann muskelkjøtt/fiskefilet (fosfor) til VOM. 
Hunder har ikke forskjellig ernæringsbehov som valp/voksen/senior, men det er derimot vintigere for valper i vekst at kosten er riktig sammensatt, og for eldre hunder i likhet med valper ekstra viktig at det ikke er for mye kalsium i kosten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Stjerneskinn said:

Når man først skal sammenlikne fôr er det viktig å sammenlikne vedr mengde hunden faktisk spiser og ikke sammenlikne på andre måter. VOM har slett ikke for lite kalsium f.eks i sitt fôr, det er helt på normalen, men hundre prosent ideelt litt mye heller enn lite, så her tilsetter jeg littegrann muskelkjøtt/fiskefilet (fosfor) til VOM. 
Hunder har ikke forskjellig ernæringsbehov som valp/voksen/senior, men det er derimot vintigere for valper i vekst at kosten er riktig sammensatt, og for eldre hunder i likhet med valper ekstra viktig at det ikke er for mye kalsium i kosten.

Men du har pinscher? Det er en mellomstor hund, som det fôret ser ut til å være skreddersydd for. Valp av gigantrase må ernæres veldig annerledes for å unngå for hurtig vekst som kan medføre alvorlig skjelettssykdom. Selv fôrene skreddersydd for «stor» rase blir feil. Definisjon på «gigant» er en voksenvekt på >45 kg. På aktuell subpopulasjon er tispene 50-60 kg ved endt pubertet. Hannene kan bli massive. For det meste A/B hofter på dem, men shit (D) happens, og det finnes vanskeligere skjelettsykdom også, så jeg tør ikke spille hazard ved å fôre på lykke og fromme før beinmassen er ferdig utviklet. Her må kalkulatoren ligge på benken til et stykke ut i puberteten.

Så glad jeg fant ut av dette nå, og ikke hos veterinæren etter å ha råforet på ferdigmat for gjennomssnitssnittsstørrelse gjennom hele vekstfasen i god tro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kan lese opp og ned om dette og ikke bli 100% sikker på hva som passer for akkurat din hund. Det er forskjellige meninger, og hunder er jo forskjellige. 

Hvis du tenker hovedsakelig på store raser, min første hund fikk royal canine valpefor (og var litt overvektig ?) Jeg hadde null peiling på fôring. Hun fikk B hofter og 0 på albuer. Hun var ca 55 kg som fullvoksen, og vokste ekstremt fort i perioder. 

Hund nr 2 gikk på V&H valpeforet, (noen perioder også tørrfôr). Vokste også ekstremt første 8 mnd. Endte på 54 kg, A hofter og 0 på albuer.

Hund nr 3, samme mat som hund nr 2, endte på 44 kg. A hofter, 1/0 på albuer. 

Tror ikke type fôr i oppvekst har kjempe mye å si på leddproblemer. Tror annen type miljø/belastning sammen med arv har mye mer å si.  

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/17/2021 at 7:19 AM, Maskot said:

Men du har pinscher? Det er en mellomstor hund, som det fôret ser ut til å være skreddersydd for. Valp av gigantrase må ernæres veldig annerledes for å unngå for hurtig vekst som kan medføre alvorlig skjelettssykdom. Selv fôrene skreddersydd for «stor» rase blir feil. Definisjon på «gigant» er en voksenvekt på >45 kg. På aktuell subpopulasjon er tispene 50-60 kg ved endt pubertet. Hannene kan bli massive. For det meste A/B hofter på dem, men shit (D) happens, og det finnes vanskeligere skjelettsykdom også, så jeg tør ikke spille hazard ved å fôre på lykke og fromme før beinmassen er ferdig utviklet. Her må kalkulatoren ligge på benken til et stykke ut i puberteten.

Så glad jeg fant ut av dette nå, og ikke hos veterinæren etter å ha råforet på ferdigmat for gjennomssnitssnittsstørrelse gjennom hele vekstfasen i god tro. 

 

Jeg har tidligere drevet å regnet på dette. Men som sagt er det viktig å sammenlikne forskjellige fôr på riktig måte om man først skal gjøre det. Synd @tulip ikke er aktiv her inne lenger, hen hadde god greie på det med fôr/råfôring av giganthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, jma said:

Jeg tror man kan lese opp og ned om dette og ikke bli 100% sikker på hva som passer for akkurat din hund. Det er forskjellige meninger, og hunder er jo forskjellige. 

Hvis du tenker hovedsakelig på store raser, min første hund fikk royal canine valpefor (og var litt overvektig ?) Jeg hadde null peiling på fôring. Hun fikk B hofter og 0 på albuer. Hun var ca 55 kg som fullvoksen, og vokste ekstremt fort i perioder. 

Hund nr 2 gikk på V&H valpeforet, (noen perioder også tørrfôr). Vokste også ekstremt første 8 mnd. Endte på 54 kg, A hofter og 0 på albuer.

Hund nr 3, samme mat som hund nr 2, endte på 44 kg. A hofter, 1/0 på albuer. 

Tror ikke type fôr i oppvekst har kjempe mye å si på leddproblemer. Tror annen type miljø/belastning sammen med arv har mye mer å si.  

Betryggende. Fra hva jeg leser på nettet må man nærmest undertrykke valpens livsglede det første halvåret, fordi de skal ikke hoppe, ikke fly etter pinner og baller, ikke gå trapper (eller terreng som likner trapper), helst bare leke fritt uten «opphausing» på bittelitt ujevnt underlag som gressplener, ikke for ujevnt underlag som steinete strender … Virker som en utrolig restriktiv barndom for å unngå HD ?

10 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg har tidligere drevet å regnet på dette. Men som sagt er det viktig å sammenlikne forskjellige fôr på riktig måte om man først skal gjøre det. Synd @tulip ikke er aktiv her inne lenger, hen hadde god greie på det med fôr/råfôring av giganthunder.

Ja, kjenner jeg blir litt tussete allerede. Hadde vært greit å slippe finne opp kruttet selv.
 

Veldig betryggende som @jma forteller. Å bare gi én type tørrfôr er dyremishandling på min målestokk. 
Synes det virker som en god ide med en PennHIP-røntgen ved ~14 ukers alder, og så senke skuldrene litt, eller heve dem, avhengig av det resultatet. Ser man kan «sveise» en symfyse i bekkenet tidlig for å tvinge bekkenet til å vokste rundt lårbeinskula (husker ikke hva den egentlig heter ?) og få fine hofter på valper som ellers ville fått forholdsvis alvorlige plager som voksne, og den operasjonen virker som det minste ondet av alle muligheter skulle «uhellet» være ute. Better safe than sorry. 
 

(Den type operasjon burde forøvrig være rapporteringspliktig fra veterinær, med mulighet for at veterinæren kan sette avlssperre, for å sikre at de genene ikke går videre i avl. Ingen valper har lyst til å gjennomgå en operasjon.)
 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot, men mitt inntrykk av hva som er viktigst når det kommer til HD og en valp i utvikling er at man bør unngå veldig glatte overflater og begrense gåing i trapper i den verste vekstperioden, samt holde valpen slank. Samtidig tror jeg det er viktig å la dem utfolde seg fysisk for å utvikle god muskulatur og få utfoldet seg. Jeg har hatt flere korte turer ila dagen, gjerne med valpen løs i skogen eller på gress, istede for en eller to lange som jeg har med voksne hunder eller unghunder. Og selvfølgelig unngå lange turer på asfalt / hardt underlag. Men jeg tror ikke begrenset gåing på asfalt eller litt trapper er farlig heller. Tror sunn fornuft er greit. Jeg bærte mine valper om det var trapp med mer enn typ fire - fem trinn, til jeg ikke orket bære dem lengre (6-7 mnd kanskje? ) Og hund nr 3 vokste opp i byen og gikk korte turer på asfalt hver dag i vekstperioden. 

Når det gjelder arv tror jeg det er viktig å se ikke bare på foreldre og besteforeldre, men status på søsken av foreldre, eventuelt tidligere avkom av foreldre. 

Og deretter tror jeg også skader eller feil bygning/som vil gi feil belastning (i tillegg til arv) kan bidra til HD eller AD uansett hvor forsiktig man er. 

Så, sunn fornuft, gjennomgående god genetikk i stamtavla, slank valp, god muskulatur/valpen får utfolde seg gjevlig, tror jeg funker ? Har funka for meg iallfall ? og det er relativt mye HD/AD på presa. Jeg tror ikke det er bra å begrense den for mye heller ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...