Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp har blitt redd for lyd fra radio og Tv!


Bjorn
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Har i den siste uken fått et nytt problem, valpen (6.5 mnd) har blitt redd for lyd fra TV og radio! 

Hvis jeg setter på TV eller radio så begynner han å pese, skjelve og blir så redd at han rømmer så langt unna lyden som han klarer. Har forsøke å lokke han tilbake med godbiter, leverpostei osv, men han nekter å spise når det er lyd i rommet. Jeg tror dette kommer av at jeg pleier å ha radio på når han er hjemme alene for å unngå at han hører lyder fra andre i blokka og veien. Nå har jeg sluttet med å ha radio på, men han har begynt å ule av og til (har kamera og får varsel på telefonen).

Noen som har tips til hvordan man skal trene bort dette? Eller er dette noe som kan gå over av seg selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han uler en sjelden gang innimellom og ellers er rolig ville jeg ikke bekymret meg.

Når det gjelder redselen for radiolyd tror jeg ikke grunnen er at du har brukt det i alenetreningen, med mindre det har vært alt for høy lyd for ham. Har du prøvd å ha på helt lav lyd? Reagerer han på andre lyder?

Jeg tenker jo at jeg ville skrudd på radioen veldig lavt, mens han holder på med noe annet, og så gradvis (over flere dager/uker) øke lyden fra nesten ikke hørbar til normal styrke. Lat som ingenting, og la det bare være bakgrunnsstøy.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke usannsynlig at hvalpen kobler lyden av TV/radio med å bli forlatt alene. Det kan dog være andre årsaker også. Hunder har mye bedre hørsel enn mennesker , kan det være ‘ulyder’ i gjeldene apparater som du ikke hører/oppfatter? 
 

Hvis du har bil, hvordan reagerer hvalpen på radio/musikk i bilen? Har du hatt hvalpen  med på besøk hos andre, der TV/radio står på og i så fall, hvordan reagerer han?
 

Nå er jo rasen du har kjent for lydberørthet, mulig din utvikler dette i uvanlig ung alder.

Hunden kan ha separasjonsangst, hvilket egentlig er ‘feil’ betegnelse, da det å være adskilt fra flokken er unaturlig og farlig, særlig for en valp.  Såkalt ‘separasjonsangst’ blir som regel omtalt som en ‘mangel’ ved en hund, når det i realiteten er en reaksjon på en helt unaturlig situasjon. Hunder ‘takler’ en slik situasjon forskjellig men man skal ikke la seg lure til å tro at alt er bra, selv om det tilsynelatende fungerer.

Hvor lenge er hvalpen alene pr.dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lav lyd (slik at det nesten ikke høres) går bra. Han reagerer med en gang jeg slår på tven og oppstartsbildet vises. Han reagerer likt hos andre hvor tven er på også. Har forsøkt det i 3 forskjellige hjem nå.

Han reagerer ikke på andre lyder. Han bjeffer ikke på lyder i gangen, men av og til når det ringer på døren hos meg.

Jeg har begynt å ha lavt volum på når jeg er hjemme med han nå og lar radioen være av når han er alene. Går bra, men han har som regel stålblikk mot tven når den er på og slappet ikke av. Til slutt går han i et annet rom og legger seg for å sove der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, QUEST said:

Det er ikke usannsynlig at hvalpen kobler lyden av TV/radio med å bli forlatt alene. Det kan dog være andre årsaker også. Hunder har mye bedre hørsel enn mennesker , kan det være ‘ulyder’ i gjeldene apparater som du ikke hører/oppfatter? 
 

Hvis du har bil, hvordan reagerer hvalpen på radio/musikk i bilen? Har du hatt hvalpen  med på besøk hos andre, der TV/radio står på og i så fall, hvordan reagerer han?
 

Nå er jo rasen du har kjent for lydberørthet, mulig din utvikler dette i uvanlig ung alder.

Hunden kan ha separasjonsangst, hvilket egentlig er ‘feil’ betegnelse, da det å være adskilt fra flokken er unaturlig og farlig, særlig for en valp.  Såkalt ‘separasjonsangst’ blir som regel omtalt som en ‘mangel’ ved en hund, når det i realiteten er en reaksjon på en helt unaturlig situasjon. Hunder ‘takler’ en slik situasjon forskjellig men man skal ikke la seg lure til å tro at alt er bra, selv om det tilsynelatende fungerer.

Hvor lenge er hvalpen alene pr.dag?

Tviler på at det er ulyder da han oppfører seg likt hos andre også. I bilen derimot ser det ut som at det går bra, ingen reaksjon der.

Han kan ha et snev av separasjonsangst, men da viser han det ikke så tydelig. Han er aldri alene lenger enn 4 timer av gangen (er hjemme i lunsjen for å gå tur) og når jeg forlater han så ser jeg på kamera at han står ved døren i ca 30 sekunder før han går og legger seg. Ingen piping eller sutring da. Det er først etter 2-3 timer han kan begynne å lage (han gjorde ikke det i dag da!). Men jeg ser på han at han vet at jeg skal dra fordi han begynner å gjemme seg litt og vil ikke komme når jeg roper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har allerede skrevet to andre innlegg om hundens reaksjoner på at du drar fra ham og han blir alene. Jeg tror ikke hunden har separasjonsangst, men jeg tror han er sensitiv og at du bør prøve å finne en løsning så han ikke blir så mye alene. Kan du ha ham med på jobb? I bil? Evt. halve dagen?

Jeg tror ikke dette nødvendigvis er direkte relatert, men jeg tror du finner på å gå veldig forsiktig fram med alenetreningen.

Hva skjer hvis du skrur på tv og snur bort eller dekker til skjermen? Jeg ville startet der på samme måte som med radio, lav lyd og tildekket skjerm, som står på hele tiden når du er hjemme. La den stå på når dere går ut, så den er på når dere kommer inn, og gjør alt ellers som normalt.

Hvordan reagerer han på pc-skjerm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Bjorn skrev:

Tviler på at det er ulyder da han oppfører seg likt hos andre også. I bilen derimot ser det ut som at det går bra, ingen reaksjon der.

Han kan ha et snev av separasjonsangst, men da viser han det ikke så tydelig. Han er aldri alene lenger enn 4 timer av gangen (er hjemme i lunsjen for å gå tur) og når jeg forlater han så ser jeg på kamera at han står ved døren i ca 30 sekunder før han går og legger seg. Ingen piping eller sutring da. Det er først etter 2-3 timer han kan begynne å lage (han gjorde ikke det i dag da!). Men jeg ser på han at han vet at jeg skal dra fordi han begynner å gjemme seg litt og vil ikke komme når jeg roper.

Så det er TV han reagere på da, først og fremst, eller rettere sagt Tv bildet? Jeg ville prøvd å henge noe helt tett foran TV , så tett at man ikke skimter lys fra TV. Ventet en god stund og så satt på TV på lavt volum. Reagerer hunden fortsatt, er det ikke flimringen/bildet han reagerer på mest sannsynlig. 
Jeg mistenker fortsatt at hunden forbinder tv/radio med å bli forlatt.  Fire timer er lenge for en valp, som er helt alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, simira said:

Du har allerede skrevet to andre innlegg om hundens reaksjoner på at du drar fra ham og han blir alene. Jeg tror ikke hunden har separasjonsangst, men jeg tror han er sensitiv og at du bør prøve å finne en løsning så han ikke blir så mye alene. Kan du ha ham med på jobb? I bil? Evt. halve dagen?

Jeg tror ikke dette nødvendigvis er direkte relatert, men jeg tror du finner på å gå veldig forsiktig fram med alenetreningen.

Hva skjer hvis du skrur på tv og snur bort eller dekker til skjermen? Jeg ville startet der på samme måte som med radio, lav lyd og tildekket skjerm, som står på hele tiden når du er hjemme. La den stå på når dere går ut, så den er på når dere kommer inn, og gjør alt ellers som normalt.

Hvordan reagerer han på pc-skjerm?

Jepp, han er sensitiv og litt for knyttet til meg. Selv om jeg har besøk så følger han med meg hvis jeg går på do eller forlater rommet. Han går ikke etter meg lenger, men han følger med, lytter og bryr seg ikke om andre som er i rommet. Jeg var hjemme med han de første 4 månedene (med hjemme alene trening hver dag) etter jeg hentet han, men nå må jeg være på jobb fremover. Å ha han med på jobb går ikke pga allergi på kontoret. Å ha han i bilen kunne jeg gjort, men han er ikke suprglad i å være i bilen fra før og jeg har ikke lyst tll å ødelegge progressjonen vi har hatt der heller. 

Lyd fra lydplanken når TV-en ikker på reagerer han også på. Jeg har de siste dagene hatt tv-en på med veldig lav lyd og det virker som at det har fungert. I går kveld lå han og slappet av ved siden av meg mens tv-en sto på med lav /ingen lyd.

PC, mobil, iPad osv reagerer han ikke på i det heletatt. Heller ikke lyd når vi er i bilen. 

Er vel mest her for å ventilere litt frustrasjon :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...