Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk


laikamor
 Share

Recommended Posts

Har nå en hund som blir bilsyk. Hun begynner å sikle med en gang hun forstår at vi skal kjøre bil, og unngår å nærme seg bilen. Når vi da kommer frem er det helt søkk ått etter henne. Passer på å ikke gi mat før vi skal kjøre, men som regel kaster hun opp uansett. Er det noe man kan gjøre for at hunden skal bli mindre bilsyk? Hun er 1år gammel, og det blir vanligvis noen 30minutters bilturer i løpet av uka. Har hatt en valp tidligere som var slik, men hun ble bedre med alderen. 

Vil det hjelpe å ta henne med på mange kjøreturer, f.eks ned for å handle? Tenker at hvis det ikke har noen hensikt så vil jeg ikke utsette henne for det. Men om det kan hjelpe så tar jeg henne gjerne med på mange småturer. 

Har planer om å delta på fellestreninger med hundeklubben etter hvert. Men om hun fortsetter å bli så bilsyk så ser jeg ikke helt for meg at det går bra. Hun sikler og virker til å være kvalm ganske lenge etter vi er ferdig med bilkjøringen. Samt at hun vil jo kaste opp alt av godbiter hun får på trening når vi kjører hjem igjen. 

Tror dere det er noe håp for at hun kan venne seg til bilkjøring, og ikke blir bilsyk, selv om hun er 1 år gammel? Jeg vet ikke hvor mye bil hun har kjørt hos tidligere eier. 

Hun sitter foreløpig i bagasjerommet. Har bare gitter/skillevegg foreløpig, men har planer om å kjøpe bilbur snart. Kan det evt hjelpe om hun sitter i baksetet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg egentlig ikke trua på, men vi prøvde det med vår og han har vært mye mindre bilsyk etterpå. Og det koster ca 16,90, så det er jo ikke allverden.

Legg litt kruspersille i /ved buret i bilen.

Vi gjorde det et par ganger og siklinga er så godt som borte, og hunden kommer frivillig bort til bilen, men må fortsatt løftes inn.

Som nevnt har jeg ikke trua på at det var kruspersillen som fungerte, vår var ca et år når vi prøvde det og hadde også nylig opplevd noen laaange bilturer med bilsyketabletter, men det kan jo være verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som ble bilsyk, både i trafikksikker sele i baksetet og i bur i bagasjerommet. Hun fikk liksom ikke balansen når hun satt, og hun klarte ikke å legge seg når hun følte så sterkt ubehag.

Jeg ordnet det med å kjøpe en kurv som var akkurat stor nok til henne, og hadde tykke, solide kanter. Det hjalp henne å finne balansen, og til slutt ble hun helt bra. Hun var vel ca. samme alder som din, men vi hadde bare kjørt noen mnd. da vi startet kurvtreninga.

Siden din hund blir kvalm bare med tanken på kjøring, så tenker jeg at den vil trenge en del øving uansett for å komme over kneika uansett hva slags løsning du prøver. Øv på strekninger med lite svinger. Korte økter er fint, men da blir det gjerne mye svinger også. Det er lurt å planlegge gode øvelsesruter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/3/2021 at 10:47 AM, simira skrev:

Jeg ville gitt bilsyketabletter (barnedose) og kjørt mange korte turer med det. Hvis du kjøper bilbur kan du også begynne med tilvenning av det inne, uten bil først?

Expand  

Vanlige bilsyk tabletter for mennesker? Må det gis en stund før kjøring? Vet vi ga det til min første hund, men da bare før langkjøring. Kan de gis ofte, typ flere ganger i uka? 

Ja, kan tilvenne buret inne først. Det er sikkert lurt. 

  På 10/3/2021 at 11:33 AM, Grønn skrev:

Dette har jeg egentlig ikke trua på, men vi prøvde det med vår og han har vært mye mindre bilsyk etterpå. Og det koster ca 16,90, så det er jo ikke allverden.

Legg litt kruspersille i /ved buret i bilen.

Vi gjorde det et par ganger og siklinga er så godt som borte, og hunden kommer frivillig bort til bilen, men må fortsatt løftes inn.

Som nevnt har jeg ikke trua på at det var kruspersillen som fungerte, vår var ca et år når vi prøvde det og hadde også nylig opplevd noen laaange bilturer med bilsyketabletter, men det kan jo være verdt et forsøk.

Expand  

Skader jo ikke å prøve ? Litt skeptisk, men om det skulle hjelpe er det jo supert. 

  På 10/3/2021 at 2:51 PM, Pingeling skrev:

Jeg hadde en hund som ble bilsyk, både i trafikksikker sele i baksetet og i bur i bagasjerommet. Hun fikk liksom ikke balansen når hun satt, og hun klarte ikke å legge seg når hun følte så sterkt ubehag.

Jeg ordnet det med å kjøpe en kurv som var akkurat stor nok til henne, og hadde tykke, solide kanter. Det hjalp henne å finne balansen, og til slutt ble hun helt bra. Hun var vel ca. samme alder som din, men vi hadde bare kjørt noen mnd. da vi startet kurvtreninga.

Siden din hund blir kvalm bare med tanken på kjøring, så tenker jeg at den vil trenge en del øving uansett for å komme over kneika uansett hva slags løsning du prøver. Øv på strekninger med lite svinger. Korte økter er fint, men da blir det gjerne mye svinger også. Det er lurt å planlegge gode øvelsesruter.

Expand  

Hun har en stødig seng hun sitter i nå, med en pute i. 

Vi bor litt landlig, med ganske svingete veier rundt oss. Så en del svinger blir det dessverre uansett. 

 

Lurer litt på om jeg skal sette henne i bilen noen ganger iløpet av dagen, uten å kjøre. Altså bare inn i bilen, lukke igjen, også ut igjen etter et minutt eller noe. Til nå så har det vært slik at når hun er i bilen så blir det ca 30min kjøring, og hun blir bilsyk. Så litt variasjon i lengden hun må være i bilen er kanskje greit? Samt at hun ser at man ikke alltid blir bilsyk av å sitte i bil. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/7/2021 at 7:55 AM, laikamor skrev:

Lurer litt på om jeg skal sette henne i bilen noen ganger iløpet av dagen, uten å kjøre. Altså bare inn i bilen, lukke igjen, også ut igjen etter et minutt eller noe. Til nå så har det vært slik at når hun er i bilen så blir det ca 30min kjøring, og hun blir bilsyk. Så litt variasjon i lengden hun må være i bilen er kanskje greit? Samt at hun ser at man ikke alltid blir bilsyk av å sitte i bil. 

Expand  

God idé tenker jeg. Du har vel sett Fra Bølle til Bestevenn? ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...