Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • 9 months later...

Borzoi. Hvis det ikke hadde vært for pelsen. Er ikke særlig glad i hår overalt... Og så er de en snute litt for fjerne for min smak.

Skotsk hjortehund. Har alltid elsket store mynder (eide greyhounder tidligere). Men helsa til hjortehunden gjør at jeg aldri kommer til å eie en hjortehund desverre.

Shetland Sheepdog... hvis det ikke hadde vært for den pelsen da.... 

Berner Sennenhund... om det ikke hadde vært for pelsen og helsen...

Bichon Havanaise... men DEN har også masse pels som må stelles ?

Tibetansk Terrier... igjen...pels

 

Haha, ser at jeg kunne ha tenkt meg å eie en haug med pelsdyr...hvis det ikke var for pelsstellet. Jeg har null glede av å eie pelshund og stelle og klippe osv osv... Så blir vel med de korthåra myndene mine...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Morsomt innlegg ? Helst skulle jeg hatt et helt hundespann med forskjellige raser ? Nå er det for det meste gjeterhunder som passer meg per dags dato, men jakthunder vil nok komme med tiden!

 

- Svensk lapphund: men veldig mye lyd, men kan godt hende det blir i fremtiden altså!

- Groenendael eller terv: for mye nerver, mulig det blir i fremtiden med riktige linjer. 

- Jaktgolden: litt skeptisk til atferden til den normale golden, så er vel her det stopper opp

- Jaktcocker: spørs om det blir for mye propell?

- Siberian: liker hunder som er veldig førerorientert og ikke så selvstendige/likegyldige som siberian. Ikke minst dette med å være nødt å ha de i bånd året rundt, tror jeg ombestemte meg?

- Rhodesian ridgeback: samme som over! I tillegg til at jeg bor i et veldig kaldt område og ikke orker å kle på hunden?

- Toller: veldig usikker på atferden her altså!

- Breton: fordi jeg ikke jakter enda, ellers så synes jeg hundene er helt vidunderlige!

- Münsterlander: samme som ovennevnt

- Weimaraner: hadde vurdert den dagen jeg starter med jakt og om de hadde hatt mer jaktinstinkt!

- Vizsla: for kort pels!

 

Endret av supreo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky: Kunne godt tenkt meg til, men får nok ikke tiden til å strekke til med trening/aktivisering.

Lundehund: Vil svært gjerne, men travle hverdager gjør det vanskelig å stille dyret til disposisjon for avl, og jeg har latt meg skremme av at IL er såpass vanlig hos dem.

Puddel: Var skyhøyt oppe på lista over aktuelle raser da jeg skulle ha hund, men syntes det ble vanskelig å komme seg inn til byen for å få hunden frisert, og det å måtte regelmessig børste den veide imot.

Malamute: Også en sterk kandidat for første hunderase, men jeg lot meg avskrekke litt av størrelsen og frykten for at jeg ikke skulle kunne tilby den nok aktivitet i hverdagen.

Nå ser jeg jo likevel at dagene går med til å styre med hundene, at det blir "en del" børsting på buhundene i røyteperioden, og at de malamutene jeg kjenner til synes å trives med stort sett samme mosjonsmengden som buhundene mine, så det viser vel bare hvor feil man kan ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret schæfer, nydelig ! Bullmastiff (for stor), islandshund , springer, puddel (for mye pelsstell), staffe, rottweiler, dobermann (for stor sjanse for båk og slåssing), cavalier(lite forbehold om SM og hjerte, ellers er de helt herlige). Og omtrent samtlige mimiatyrer utgår pga masse pels, men kaaanskje en nedklippet havanais.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Av alt kunne jeg tenkt meg ulvehund. Blanding av alaskan malamute og kanadisk ulv. Som White Fang i Ulvehunden. Eller andre som ser ut som ulv. Men de er vel ikke lov i Norge og vet sånne hunder kan være vanskelig å oppdra. Jeg har ikke livsstilen til å ha en. Ikke hund i det hele tatt.

Litt mer realistisk sett, Tervueren! Schæfer, Hvit Gjeterhund eller husky.

Av små hunder liker jeg alaskan Klee Kai og amerikansk eskimo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 9/28/2021 at 8:53 PM, Ravensburger skrev:

(Klipp)

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

(Klipp)

Jeg har en podengo portoguese, og hun er også mer katt enn hund.. På det stadiet at jeg har vurdert om jeg skulle prøvd å kjøpe inn et klore/klatrestativ til henne ? 

Jeg skulle gjerne hatt; 

  • Grand Danois, men jeg takler ikke sikkel for alt i verden, hverken på dyr eller mennesker, og er livredd for mavedreining ?
  • Norsk Lundehund var egentlig rasen vi hadde bestemt oss for, og var forberedt på å låne bort til avl og kryss og alt som kommer med, men en av oppdretterene vi kontaktet kom med et så stygt svar til henvendelsen vår at 30åringen (meg) ble til en trass 3åring og ga meg desverre litt avsmak på hele rasen. ? 
  • Schapendoes, har møtt 3 eksemplarer og for en utrolig herlig rase! Kjærlighet ved første blikk, men jeg orker ikke daglig pelsstell.
  • Staffordshire Bull Terrier, syntes de er utrolig vakre hunder, men har hørt de kan ha en del helseutfordringer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...