Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 til redning, terapi og rally


Recommended Posts

Skrevet

Jeg søker hun nr 2. Fra før har jeg en Miniature american shepherd tispe. Hun er helt super i sportsarbeid! Lettlært, svært førerorientert og masse «go». Dessverre er hun en noe nervøs type med svak psyke. Det blir bedre og bedre med alderen, men hun er svært sensitiv og kan utagere mot det hun synes er skummelt. Ellers en perfekt hund for meg - det er bare at jeg så gjerne vil ha en jeg kan utdanne til noe «nyttig», som redningshund eller terapihund (store drømmen er å utdanne en lesehund som kan brukes som terapi og støtte i pedagogiske situasjoner i skolen, siden jeg selv er spesialpedagog og har lest forskning på effekten av dette). I tillegg må den være like førerorientert og glad i å jobbe som mas’en. Den skal kunne gå rally også. 
 

- Hunden må ikke være for stor (ca 30-50cm)

- Den må ikke kreve veldig mye pelsstell

- Den må tåle lange turer i skog og på fjellet, gjerne også trekke på ski

- Svært førerorientert og lettlært

- GOD psyke!! Den skal være mentalt avbalansert, slik at det er en «enkel jobb» å gjøre den miljøsterk (enklere enn mas’en i alle fall)

Raser jeg har tenkt på er springer (ulike typer, også ft bl.a), toller, aussie (men her er det for mye pels synes jeg), kelpie

Skrevet

Kelpie og toller er jeg litt usikker på hvis du skal ha terapi/lesehund. Redningshund kan de funke som tenker jeg. Springer spaniel, hvis den ikke er for stor, ville jeg foreslått selv. En stødig aussie kan også funke fint. Tervueren/groenendaler?

 

Skrevet

Jeg tenker at du først må bestemme deg for om du ønsker å bruke hunden til redning eller om du ønsker å bruke den som terapihund. Selv om det sikkert er individer av flere raser som kan passe til begge deler, så er det mye å be om av en hund at den skal egne seg godt til begge deler.

Skal du gå redning så ville jeg i alle fall forhørt meg veldig nøye før jeg bestemte meg. Det er fort to år med hardt arbeid og titusener kroner som skal til - da gjelder det for det første å finne rasen som passer deg og for det andre å finne rett oppdretter/linjer for den rasen du bestemmer deg for. Det er så kjedelig å plages eller å ikke komme i mål fordi man har kjøpt «feil» hund, og det er ikke et sted hvor man trener bare for gøy. Det er stor forskjell på å trene en retriever eller en spaniel og det å trene en form for gjeter til redningshund også. Ingen av de rasene du nevner er spesielt utbredt innen redning, men har møtt på alle bortsett fra kelpie. Du bør snakke godt med instruktører i ditt lokale lag om valg av rase før du bestemmer deg - de kan hjelpe deg både med valg av rase og kan fort ha innspill med tanke på oppdretter. De jeg ser flest av er labrador, golden, bc, schæfer og malle.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg studerer spesialpedagogikk og ser etter en terapihund. Jeg har landet på retriever, spaniel eller puddel, men holder en knapp på labrador for egen del. Jeg har hatt aussie selv og når du har en usikker en, ville jeg vært svært nøye med å velge en rase som er solid og stødig sånn at den ikke blir påvirket av aussien. Særlig om du skal ha valp. 
 

Så kommer det an på hvor du jobber. Jeg vet en har jaktcocker i barnehagen pga hundens størrelse. Det blir vel generelt anbefalt at hunden ikke skal være i løftbar størrelse. 
 

Jeg vil anbefale deg å snakke med de du skal ta terapihundutdannelsen hos og høre hva de anbefaler. 

Skrevet

Uten at jeg har overskudd til å gå noe i dybden nå, så kommer tillien med et godt poeng med at det er ganske stor forskjell på å trene gjeterhundrasene og retrievere/spaniels. Det er en feks en grunn til at jeg har retriever, og ikke schæfer, fordi det er en rase som ikke appellerer til meg. Utenom det så er det mange raser som kan fungere til redning så lenge de er lette å motivere og har en god balanse mellom å være selvstendig + styring, og ikke har noe i mot folk, men å kjøpe en velkjent rase som mange treningslag har erfaring med, er aldri dumt - da slipper man å stå alene for å finne opp kruttet på nytt. 
Per 1.januar 2021 var dette topp 10 godkjente raser i NRH
Labrador 52 
Schæfer 52
Golden 38
Border collie 25
Flat coated 22
Malle 16
Toller 13
Rottweiler 11
Chesepeak 9
Aussie 7

Hoppet her over blandingshund som kom et sted inni listen, siden det ikke er "en" rase. 

Terapihund, lesehund osv. er ikke noe jeg kan noe om, så det får noen andre uttale seg om.

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg har godkjent redningshund. Selv har jeg schäferhund(bruksvarianten), og er fornøyd med det. Som flere her skriver så er det viktig å velge den typen hund du selv trives med, både i arbeid og i hverdagen. Men, har man ambisjoner om å godkjenne redningshund så får man mye igjen for å velge en rase som har de rette egenskapene. Det er så mye kjekkere å jobbe med et individ som egner seg hvor man får god progresjon i treningen, enn å måtte jobbe i oppoverbakke hele tiden… 
 

Det er ganske få godkjente redningshunder av rasen (engelsk) springer spaniel. Det hadde definitivt ikke vært førstevalget mitt. Har sett en del problemer med at noen av jaktvarianten er for interesserte i fugl. Dvs. at å søke etter fugl overgår det å søke etter folk… Den vanlige springeren har jo blitt avlet mye for utseendet og lite for bruksegenskaper som hos mange andre raser. Er man heldig og finner rett individ(uansett variant) så kan man jo få det til, men føler at det ikke er det sikreste kortet. Springeren(spesielt utstillingsvarianten) vil jo kreve noe pelsstell. Selv ville jeg valgt jaktcocker til redning foran jaktspringer, men det er mye hund i liten kropp, og er nok ikke alle som ville være så godt egnet som terapihund vil jeg tro. Vet også at det har vært en godkjent welsh springer, men det var MYE jobb som lå bak og jeg synes dessverre at flere av welshene jeg møter er noe forsiktig og skeptisk til folk. Det er ikke et godt utgangspunkt verken som redningshund eller terapihund.

 

Den rette tolleren kan nok være et godt valg. Er flere godkjente tollere i NRH, men har dessverre også sett litt ymse når det gjelder gemytt og bruksegenskaper på disse. Men finner du riktig hund så kan du få et godt emne her. Størrelsesmessig så bør den passe godt til dine ønsker.

 

Foruten de rasene du har nevnt så ville jeg vurdert en labrador (tispe). Finner du en god labrador med den rette motoren og ikke minst avknappen, så kan du få både en fantastisk redningshund og en super terapihund. Men som flere her har nevnt så er det ikke alle hunder som egner seg til begge deler. Det krever jo den riktige kombinasjonen av motor og ro. Jeg ville nok funnet ut av hva du brenner mest for. Og hvis du ikke har erfaring med redningshund så ville jeg oppsøkt miljøet og spurt om du f.eks. kan være med som observatør på trening. Jeg synes jo at å trene redningshund er noe av det kjekkeste som finnes, men det er jo ingen grunn til å skaffe seg hund med stor motor til redning hvis det egentlig var en rolig terapihund du ville ha. 

 

 

 

Endret av Artemis
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...