Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing under trening


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Hund som bjeffer ved kommando idet øvelsen skjer - feks «stå» eller «på plass». Ofte i starten på en økt. Hunden har dog her et perfekt aktivitetsnivå/stressnivå for å gjennomføre banen, er konsentrert og kan jobbe lenge uten belønning i dette moduset. Belønning varieres også i dette moduset. Hva gjør man derimot om man ønsker at hunden skal være i rett modus (aka ligge høyere i stress) - men ikke bjeffe? Opplever ikke selv at bjeffingen i denne settingen er frustrasjon. Stressnivået er heller ikke så høyt at han ikke klarer å høre etter og gjennomføre kommandoene. 

Dette er ikke et særlig stort problem for oss per nå, det hender helst i starten når han er høy og gira. Utenom på kommando dekk, der har vi hatt og fått lyd på siden han var 5 mndr. Uten at jeg vet hvordan jeg fikser det? Men vil gjerne ta problemet litt i forkant, sånn det ikke utvikler seg. Frykten er halsing på hver øvelse og gjennom hele baner? Han har definitivt anlegg for å lage lyd. Er en ESS, 2 år, hannhund?

Endret av Miloficent
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv litt fascinert av disse hundene som lager lyd i trening og konkurranse. De er så forskjellige, og takler trening så forskjellig. Noen stopper opp og bare bjeffer uten å kunne jobbe videre. Andre jobber perfekt. Men lyden ødelegger for høye karakterer i en konkurranse. Og hvordan får vi dem til å jobbe max, men uten lyd? 
Jeg vet ikke! Jeg prøver meg frem med min «bråke-hund», men stille blir han ikke. Det er nok en rase-ting ?

Likevel går det greit i rally-lydighet hvor det er mest lyd. Der er det mye som skjer på kort tid. Har aldri fått trekk for lyd (eliteklassen)

I lydighet går han kl 3, Dit har vi kommet oss fordi han heldigvis kan være stille i noen øvelser. Dvs de øvelsene som er rolige (F.eks avstand), og han lager mindre lyd dess tryggere han blir på øvelsene.

Men en ting er jeg nøye på; jeg blir aldri sint for at han lager lyd. Og jeg straffer han ikke når han lager lyd. Dvs jeg putter han ikke i et bur/bil når han lager lyd. Eller sier «NEI!» Men jeg kan avbryte det vi gjør. 
Står vi utgangsstilling og jeg sier «på plass» og det kommer et ivrig bjeff, så blir jeg stående, venter. Og prøver igjen. Belønningen for å være stille er av vi fortsetter med å trene/gå.

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg. MEN vil bare si at vær forsiktig, ikke vær for streng. Ikke ødelegg motivasjonen og gleden hans med å trene. Jeg ser flere som legger mer krefter i det å ikke ha lyd, enn at det faktisk skal være gøy å trene. Hundene mister all motivasjon. Og det går dårligere og dårligere på trening og i konkurranser. Selv når hunden lekes med/belønnes, så skal det være helt stille og uten lyd. Det er ikke belønning når hunden ikke liker seg ?

Dette betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal gjøre noe med det, det har jeg også «alltid» gjort. Lyd har han fremdeles, det er stadig mindre lyd, men han heldigvis fremdeles masse glede i trening.

Forhåpentligvis får du etterhvert en stille hund, som elsker det han gjør ❤️

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...