Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er kommet i spøkelsesalder?


Recommended Posts

Skrevet

Labbisvalpen vår er 5-6 mnd. Han har den siste tiden begynt å boffe og virker skeptisk i forskjellige situasjoner, spesielt i mørket der han ser skygger. Har hørt om 'spøkelsesalderen' og tenker han er der nå. Når vi er på tur han har også begynt å boffe og dra mot spesielt små hunder som bjeffer og knurrer på han. Ørene går opp og han responderer ikke på noe annet. Så vi bare går forbi uten å lage styr. Er det noe vi kan jobbe med? Vi har maaange ganger tidligere gått forbi andre bjeffende små hunder uten at han reagerer og trodde han hadde blitt vant til det. Er det fordi han er i den alderen han er i? I parker der det er flere hunder som bjeffer reagerer han ikke på, selv om de er relativt nære. Dette skjer kun når vi går på tur. Hvordan gjøre så han føler seg trygg? Hvordan kan vi som eiere reagere når man er midt i det? Blir litt sånn at vi bare går uten å si noe, men bare 'drar' han med oss.

Takknemlig for all svar ?

Skrevet

Jeg ville jobbet med at han tar kontakt med dere i de situasjonene. Så fort dere ser han reagerer, si "hei Sofus!" og rygg bakover, unna det han reagerer på og så han lett kan få blikkontakt med dere, og belønn. Så ville jeg gjerne gått en annen vei eller bue utenom det skumle, om mulig, eller bare gjøre litt triks og holde ham distrahert forbi der (snurr er et veldig fint triks som holder en i bevegelse).

  • Thanks 1
Skrevet
På 9/5/2021 at 8:01 PM, simira skrev:

Jeg ville jobbet med at han tar kontakt med dere i de situasjonene. Så fort dere ser han reagerer, si "hei Sofus!" og rygg bakover, unna det han reagerer på og så han lett kan få blikkontakt med dere, og belønn. Så ville jeg gjerne gått en annen vei eller bue utenom det skumle, om mulig, eller bare gjøre litt triks og holde ham distrahert forbi der (snurr er et veldig fint triks som holder en i bevegelse).

Tusen takk for svar!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...