Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips og råd, trene valp på å være hjemme alene


methiril
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en valp på 16 uker som er en lydig og fin hund. Problemet vårt er at vi fikk han i begynnelsen av sommerferien, og den ble ikke helt som planlagt. Det ble mer farting enn vi hadde planer om av ulike årsaker. Flere venner og bekjente beroliget oss med at så lenge hunden hadde oss rundt seg så kom det til å gå fint. Vi ble også tipset om å vente med å trene på at valpen skal være alene til vi hadde vært hjemme over en lengre periode slik at hunden forstår at hjemme er hjemme og at den skal bli trygg her, før vi begynte å øve på alene hjemmetrening alle andre steder (hytta etc). Det vi ser nå er at vi har fått en hund som har fått seperasjonsangst. Så lenge vi begge er i rommet sover han og slapper av, med det samme vi begynner å romstere så spretter han opp og forfølger oss rundt i huset. Vi er da bevisste på å ikke gi han så mye oppmerksomhet rundt det ved å si "på plassen sin" osv, i håp om at han etterhvert skal klare å slappe av og finne roen mens vi gjør vårt daglige hjemme.

Her kommer mitt rop om hjelp fra andre erfarne hundeeiere (dette er mitt første innlegg her inne, og jeg vil samtidig nevne at vi er førstegangs hundeeiere). 

Hvordan skal vi nå gå frem ved å øve på at han skal være alene hjemme? Leser så mye forskjellig på nett. Noen mener at man skal si "kommer snart", forså å gi hunden belønning og ros når vi kommer inn døra igjen. Andre mener at man ikke skal si noe når vi går ut døra og ikke skal gi ros og belønning når vi kommer inn igjen.

Vi ønsker ikke å forvirre hunden og gjøre den mer utrygg enn den allerede er, ønsker derfor ikke å forsøke mange forskjellige fremgangsmåter men heller gå for en metode og bare være tro mot den.

Har til info forsøkt noen få ganger å la han være alene, da står/sitter han ved ytterdøra og piper og "uler". Har da bare sagt "bra" når vi kommer inn igjen uten noe mer oppstyr (i sekundene han ikke piper, selvsagt) Vi bruker babycall for å overvåke  reaksjonen hans. 

Håper så inderlig at noen kan komme med noen gode tips på veien, gjerne fra noen som har hatt lignende erfaring. 

Vi er klar over at vi ikke har gått frem riktig fra begynnelsen av og at dette ene og alene er vår og ikke hunden sin feil, og ønsker kun seriøse tilbakemeldinger. 

Hjertesukk fra to bekymrede hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke supererfaren selv og hadde et lignende innlegg som deg her for noen måneder siden. Alt jeg kan si er at det for min hund tok tid og krevde masse jobb av meg. Fotfølgingen går litt over av seg selv etter hvert, samme med valpebiting og andre ting :)

Jeg måtte prøve mange forskjellige metoder før jeg fant en som funket for min hund. Han haaaaatet å bli låst inne en plass. Han er heldigvis ikke en som ødelgger og biter på ting og var flink til å gå på tisselaken. Først hadde jeg han i bur, men da ble han veldig stresset, pep og prøvde å komme seg ut hele tiden. Deretter forsøkte jeg å stenge av en bit av stuen med gitter, men da prøvde han også å komme seg ut selv om jeg satt 2 meter unna. 

Jeg endte opp med å la han få gå fritt i hele stuen/kjøkkenet og gikk inn på et rom hver gang jeg skulle trene på å være alene. Deretter begynte jeg å sette meg ute på trappa og fulgte med på kamera samtidig som jeg leste i ei bok. Treningen gjorde jeg ca. 20 ganger om dagen med forskjellig intervall hver gang. Min er en rase som skal være veldig vanskelig å lære å være alene så jeg har måttet gå veldig sakte fram og bruke mye tid på det. Han var 5 måneder gammel før han klarte å være alene i 1 time uten å lage noe lyd. Nå går det greit å være alene i 4 timer selv om han ikke har så veldig lyst til å være det. Jeg gjør ikke noe stort oppstyr når jeg drar eller når jeg kommer tilbake. Og jeg går ikke inn til han hvis han begynte å lage lyd. Jeg er fortsatt veldig nøye på at han skal være alene noen timer hver dag, selv om det er helg og jeg har mest lyst til å være sammen med han. Han blir fortsatt stresset når jeg drar da og vil helst være med, men sånn er det bare. Satser på at det også går over med mer trening :)

Hvis det er noe jeg skulle gjort annerledes så hadde det vært å trene mye mer på å gå på plassen sin/bli slik at han har en plass hvor han vet han skal være rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har ingen råd om hjemme-alene-trening, da jeg har bare dårlig erfaring med å ha hunder hjemme alene. Har derfor gjort meg en mening om at det er dyremishandling av en sosial dyreart, og har følgelig planer om å ikke la min neste måtte være alene i noe særlig mye mer enn en fellesdekklengde av gangen. Den skal holdes med selskap av andre ved nødvendige ærend som tar mer tid. Det er min personlige, og svært sære mening om det, som ikke er forenelig med den jevne hundeeiers normale livssituasjon.

Jeg har dog et innspill til ønsket om at hunden skal holde seg passiv på plassen sin mens dere styrer rundt i huset. Hunder er forskjellige, men et punkt hvor «hund er hund» er at de er sosiale dyr, og ikke vil være alene. Kan dere ikke heller prøve inkludere den i aktiviteter i huset, sånn at det blir kvalitetstid sammen? Trenger jo ikke trene den til å gjøre oppgaver, men å gi den noen blikk og berøringer mens den fotfølger sine elskede er å anerkjenne dens eksistens og fortelle den at den er verdt noe og er elsket tilbake, i kontrast til å be den pelle seg unna og legge seg på plassen sin fordi dere synes den er til bry. 
 

Til inspirasjon: 

 

Endret av Maskot
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/28/2021 at 9:42 AM, Maskot skrev:

Jeg har ingen råd om hjemme-alene-trening, da jeg har bare dårlig erfaring med å ha hunder hjemme alene. Har derfor gjort meg en mening om at det er dyremishandling av en sosial dyreart, og har følgelig planer om å ikke la min neste måtte være alene i noe særlig mye mer enn en fellesdekklengde av gangen. Den skal holdes med selskap av andre ved nødvendige ærend som tar mer tid. Det er min personlige, og svært sære mening om det, som ikke er forenelig med den jevne hundeeiers normale livssituasjon.

Jeg har dog et innspill til ønsket om at hunden skal holde seg passiv på plassen sin mens dere styrer rundt i huset. Hunder er forskjellige, men et punkt hvor «hund er hund» er at de er sosiale dyr, og ikke vil være alene. Kan dere ikke heller prøve inkludere den i aktiviteter i huset, sånn at det blir kvalitetstid sammen? Trenger jo ikke trene den til å gjøre oppgaver, men å gi den noen blikk og berøringer mens den fotfølger sine elskede er å anerkjenne dens eksistens og fortelle den at den er verdt noe og er elsket tilbake, i kontrast til å be den pelle seg unna og legge seg på plassen sin fordi dere synes den er til bry. 
 

Til inspirasjon: 

 

Jeg syns ikke du svarer på spørsmålene om hjemmealenetrening, men jeg elsker videoen du viser.

Og jeg er enig med deg i mye. Minien er stort sett bare alene når jeg handler mat. Og siden jeg sikkert er lat, har han aldri lært seg kommandoen: gå på plassen sin. Derimot er det helt greit om jeg sier: nå må du ligge her en stund, forstått, akseptert og adlyder.

Men har lyst til å nevne noen ord med hund som fotfølger. Her er det omvendt, jeg ber alltid minien være med. Typ, nå skal jeg vaske klær, blir du med? Gledestrålende blir hunden med. Eller Nå skal vi lage middag, blir du med. Klart han er med.  ( han får kvaitetsteste om kyllingfilet,fisk eller kjøttdeig er spiselig) Til og med om jeg bare skal lage kaffe.

Han er ganske var for lyder, så hans oppgave er å si fra når vaskemaskinen er ferdig/potetene koker opp/kaffen er ferdig. Ellers er en av oppgaven å passe på om det er en tom dorullkjerne på badet, om han finner en , så blir det noen godbiter i den før den blir godt stappet.

For meg har dette ikke vært noe gjennomtenkt valg, sånn blir det bare, rett og slett. Men det kan virke som det gir ham mye glede, disse små bagatellene i hverdagen

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Nemi1 said:

Jeg syns ikke du svarer på spørsmålene om hjemmealenetrening, men jeg elsker videoen du viser.

Og jeg er enig med deg i mye. Minien er stort sett bare alene når jeg handler mat. Og siden jeg sikkert er lat, har han aldri lært seg kommandoen: gå på plassen sin. Derimot er det helt greit om jeg sier: nå må du ligge her en stund, forstått, akseptert og adlyder.

Men har lyst til å nevne noen ord med hund som fotfølger. Her er det omvendt, jeg ber alltid minien være med. Typ, nå skal jeg vaske klær, blir du med? Gledestrålende blir hunden med. Eller Nå skal vi lage middag, blir du med. Klart han er med.  ( han får kvaitetsteste om kyllingfilet,fisk eller kjøttdeig er spiselig) Til og med om jeg bare skal lage kaffe.

Han er ganske var for lyder, så hans oppgave er å si fra når vaskemaskinen er ferdig/potetene koker opp/kaffen er ferdig. Ellers er en av oppgaven å passe på om det er en tom dorullkjerne på badet, om han finner en , så blir det noen godbiter i den før den blir godt stappet.

For meg har dette ikke vært noe gjennomtenkt valg, sånn blir det bare, rett og slett. Men det kan virke som det gir ham mye glede, disse små bagatellene i hverdagen

Jeg har som sagt ingen god erfaring med å la hunder være alene hjemme. Har selvsagt mye med rase/type hund å gjøre, og roligere og mer selvstendige typer tåler det selvsagt bedre enn arbeidsraser, men selskapshunder er heller ikke lagd for å være alene. Siden de fleste MÅ la hundene være alene er mitt råd, av dyrevernhensyn, å ha to. Har man bare en ensom hund, og den må være alene hele dagen, så synes jeg, igjen av hensyn til hunden, at man gjør som deg, og tilbringer så mye tid sammen med den som mulig. Inkludere så godt det går. Å lære den sitte rolig rett ved siden av og se på hva man gjør, det er inkludering det også. Bedre enn kurven. 

De delene av hjernen som styrer følelser og humør med nevrotransmittere og hormoner, de er så og si kliss like hos de fleste sosiale pattedyr, så hunder blir også engstelige og deprimerte, og får lav selvtillit av sosiale avvisninger. Å bli bedt om å legge seg bort alene, i ensomhet, etter å bare ha blitt forlatt og vært ensom hele dagen, det er brutalt! Det er som å bli fryst ut av alle de andre barna og lærerne på skolen. Selvsagt er sånne avvisninger skadelig for psyken til hunder også, selv om de får masse oppmerksomhet når det plutselig passer «mobberne». Kan sammenliknes med det som kalles «trauma bond», eller traumatisk tilknytning — det som holder empatiske partnere fanget i klørne på narsissister og psykopater. Ingen tvil om at det er skadelig. 
 

Edit: Han her kan man høre på. Han er utdannet og har masse erfaring. 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9/5/2021 at 11:12 AM, methiril said:

Hei. Vi har en valp på 16 uker som er en lydig og fin hund. Problemet vårt er at vi fikk han i begynnelsen av sommerferien, og den ble ikke helt som planlagt. Det ble mer farting enn vi hadde planer om av ulike årsaker. Flere venner og bekjente beroliget oss med at så lenge hunden hadde oss rundt seg så kom det til å gå fint. Vi ble også tipset om å vente med å trene på at valpen skal være alene til vi hadde vært hjemme over en lengre periode slik at hunden forstår at hjemme er hjemme og at den skal bli trygg her, før vi begynte å øve på alene hjemmetrening alle andre steder (hytta etc). Det vi ser nå er at vi har fått en hund som har fått seperasjonsangst. Så lenge vi begge er i rommet sover han og slapper av, med det samme vi begynner å romstere så spretter han opp og forfølger oss rundt i huset. Vi er da bevisste på å ikke gi han så mye oppmerksomhet rundt det ved å si "på plassen sin" osv, i håp om at han etterhvert skal klare å slappe av og finne roen mens vi gjør vårt daglige hjemme.

Her kommer mitt rop om hjelp fra andre erfarne hundeeiere (dette er mitt første innlegg her inne, og jeg vil samtidig nevne at vi er førstegangs hundeeiere). 

Hvordan skal vi nå gå frem ved å øve på at han skal være alene hjemme? Leser så mye forskjellig på nett. Noen mener at man skal si "kommer snart", forså å gi hunden belønning og ros når vi kommer inn døra igjen. Andre mener at man ikke skal si noe når vi går ut døra og ikke skal gi ros og belønning når vi kommer inn igjen.

Vi ønsker ikke å forvirre hunden og gjøre den mer utrygg enn den allerede er, ønsker derfor ikke å forsøke mange forskjellige fremgangsmåter men heller gå for en metode og bare være tro mot den.

Har til info forsøkt noen få ganger å la han være alene, da står/sitter han ved ytterdøra og piper og "uler". Har da bare sagt "bra" når vi kommer inn igjen uten noe mer oppstyr (i sekundene han ikke piper, selvsagt) Vi bruker babycall for å overvåke  reaksjonen hans. 

Håper så inderlig at noen kan komme med noen gode tips på veien, gjerne fra noen som har hatt lignende erfaring. 

Vi er klar over at vi ikke har gått frem riktig fra begynnelsen av og at dette ene og alene er vår og ikke hunden sin feil, og ønsker kun seriøse tilbakemeldinger. 

Hjertesukk fra to bekymrede hundeeiere.

Hvordan går det? Har ting bedret seg, eller sliter han fremdeles?

Litt sent å svare, men det med å fotfølge trenger ikke å ha noe med separasjonsangsten å gjøre. Noen hunder er bare veldig nysgjerrige og vil være med på alt som skjer.

Jeg hadde en hund som var verdens tryggeste alene hjemme, men hun hoppet alltid ut av kurven så snart jeg reiste meg. Jeg begynte å fortelle henne at "neida, dette går fort" når jeg kun skulle hente et glass vann eller gå på badet (hvor hun ikke fikk bli med), samtidig som jeg lot henne bli med når jeg gjorde spennende ting som å lage mat, rydde, vaske, osv.

Jeg trodde det kom til å gå over av seg selv, men dette var noe hun holdt på med hele livet. Det var en ønskelig aktivitet for henne, og det var "gratis" kvalitetstid. Joda, jeg måtte følge litt ekstra med så jeg ikke tråkket på henne mens jeg lagde mat, men dersom jeg brukte 1 minutt mer på kjøkkenet, så var det til gjengjeld 30 minutter hvor hun fikk delta i en spennende aktivitet. Etter hun døde så tok jeg meg flere ganger i å småskravle litt mens jeg jobbet på kjøkkenet, til en hund som ikke lenger var der. Vi hadde mange fine stunder med hverdagslige gjøremål, så det handler litt om innstilling. 

Du nevner ikke bur, men som Bjorn sa: det kan gjøre vondt værre. Når hunder blir engstelige, så vil mange føle seg tryggere dersom de har fluktmuligheter, samt oversikt over situasjonen. Inne i et bur eller innestengt på et kjøkken/soverom vil mange føle seg fanget og sårbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...