Gå til innhold
Hundesonen.no

Jrt på 9 uker, hjelp.


Tøffen
 Share

Recommended Posts

Vi har en flott Jack Russel gutt som har vært hos oss 1 uke, han er nå 9 uker. En eller to ganger om dagen, når han har lekt en stund blir han hissig, hyper og biter/napper hardt. Han biter seg fast i anklene til oss og guttungen, samt at han biter katta (som forøvrig bare legger seg ned og piper til vi tar han bort).  
 

Han er da ikke mottakelig for noe, hverken avledning eller et nei. Har prøvd å ignorere, men han biter hardere når han ikke får reaksjon, samt at vi iherdig har prøvd å bytte ut anklene våre med biteleker. Har nå tatt bort lekene hans inne bortsett fra en i buret, og ball og andre ting leker han med ute sammen med oss.

Det eneste som funker er å gi han en timeout. Når vi løfter han opp for å sette han i buret så vrir han seg, kaster seg rundt, og prøver desperat å bite. Dersom han blir satt ned og det ikke er en fysisk sperre imellom, så flyr han rett på igjen og biter seg fast. I buret hyler han som om vi skulle sittet på han når døra er igjen, mens når han er rolig liker han seg godt i buret og med åpen dør. 

Når han ikke har disse raptusene med ankler og verdens snilleste katt er han leken, utforskende, kosete, sosial, spiser og sover godt. Han er heller ikke aggressiv i møte med andre hunder. Jeg lurer på om dette kan komme av overstimulering av noe slag, eller at han er trøtt, men det kan også komme ut av det blå.

Jeg skjønner jo vi har misset et punkt da vi satte oss inn i rasen, og nå begynner jeg nesten å gråte og vurderer å høre om oppdretter kan ta han. Samtidig vil jeg absolutt ikke det,  vi vil at dette skal kunne avvennes slik at vi får en snill og god hund, selv med høyt energinivå.

Vi øver mye på innkalling og lære å sitte, samt at han har leker som gir litt hjernetrim.

Hva kan dette komme av? Og hvordan burde vi håndtere dette? Trenger sårt råd da vi er glad i tassen, men bitingen tar helt av.

Endret av Tøffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, maysofie skrev:

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Har prøvd å holde han i ro med kos, men det fungerer dårlig. Han biter da det han får tak i av magefett, nipler eller andre ting. Har sprayet buksebeina til guttungen med eddik så han skal få fred og ikke bli redd for valpen. Det er det eneste som holder han fra å bite seg fast i oss.

Prøver også å stappe en leke i munnen for å avlede, og noen ganger fungerer det, men som oftest ikke.

Det med tørrfôr var lurt, det skal vi prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Maskot skrev:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Tøffen skrev:

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

? Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser ? 

Og ikke her

Endret av Rufs
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt 5 hunder fra valpestadiet, og hver eneste gang har jeg grått flere ganger i løpet av valpetiden og tenk "har jeg gjort verdens største feil? Dette makter jeg ikke." Mine mest intense valper var Franske bulldoger. Helt umulig å få de til å slappe av, og dersom de endelig sov så våknet de med en gang noen reiste for å gå på do, hente et glass vann, etc. Som voksne var de fremdeles over gjennomsnitt aktive innendørs, men på en rolig og avslappet måte. Valpeadferd og energinivå sier lite om hvordan hunden blir som voksen, så du trenger ikke tenke at du har gjort feil rasevalg. Det er bare en baby.

Ellers er det sånn at valper kan bli overstimulerte akkurat som små barn, og mange utagerer som du beskriver. En overtrøtt unge hyler, skriker og slår, og en overtrøtt valp bjeffer, skriker og biter. Mitt beste tips er å stoppe leken før valpen blir overtrøtt.

Når det gjelder biting så hadde vi en ekstrem frøken. Vi fant ut at ignoreringsmetoden var best, for avledning var gøy! Hun begynte å bite med vilje for å oppnå avledning. Vi måtte sette henne på gulvet, reise oss, krysse armene og se i taket uten å si noe. Bli veeeeeldig kjedelige. Står du og hunden er på gulvet, så blir det ikke noe magefett, hender eller nipler som blir bitt, bare føtter. Men problemet var det samme som du beskriver: hun bet hardere! Det er ikke lett å ignorere når du har sylskarpe tenner i tåa, eller at den fine buksa di får hull.

Da var det bare å gå i tenkeboksen, og vi havnet på klær. Vi tok fram gamle vintersko som beskyttet ankler og tær, og hver gang vi kom hjem byttet vi til gamle gensere og dongeribukser som vi ikke trengte å være redde for å få ødelagt. Høres kanskje ekstremt ut, men hun var ekstrem, og det kostet oss ingenting. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men dersom han reiser seg opp og har sko og jeans som beskytter mens han står helt i ro med hender over brystet, så er det begrenset hvor høyt liten valp klarer å nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...