Jrt på 9 uker, hjelp.

[Tøffen 1]

Vi har en flott Jack Russel gutt som har vært hos oss 1 uke, han er nå 9 uker. En eller to ganger om dagen, når han har lekt en stund blir han hissig, hyper og biter/napper hardt. Han biter seg fast i anklene til oss og guttungen, samt at han biter katta (som forøvrig bare legger seg ned og piper til vi tar han bort).  
 

Han er da ikke mottakelig for noe, hverken avledning eller et nei. Har prøvd å ignorere, men han biter hardere når han ikke får reaksjon, samt at vi iherdig har prøvd å bytte ut anklene våre med biteleker. Har nå tatt bort lekene hans inne bortsett fra en i buret, og ball og andre ting leker han med ute sammen med oss.

Det eneste som funker er å gi han en timeout. Når vi løfter han opp for å sette han i buret så vrir han seg, kaster seg rundt, og prøver desperat å bite. Dersom han blir satt ned og det ikke er en fysisk sperre imellom, så flyr han rett på igjen og biter seg fast. I buret hyler han som om vi skulle sittet på han når døra er igjen, mens når han er rolig liker han seg godt i buret og med åpen dør. 

Når han ikke har disse raptusene med ankler og verdens snilleste katt er han leken, utforskende, kosete, sosial, spiser og sover godt. Han er heller ikke aggressiv i møte med andre hunder. Jeg lurer på om dette kan komme av overstimulering av noe slag, eller at han er trøtt, men det kan også komme ut av det blå.

Jeg skjønner jo vi har misset et punkt da vi satte oss inn i rasen, og nå begynner jeg nesten å gråte og vurderer å høre om oppdretter kan ta han. Samtidig vil jeg absolutt ikke det,  vi vil at dette skal kunne avvennes slik at vi får en snill og god hund, selv med høyt energinivå.

Vi øver mye på innkalling og lære å sitte, samt at han har leker som gir litt hjernetrim.

Hva kan dette komme av? Og hvordan burde vi håndtere dette? Trenger sårt råd da vi er glad i tassen, men bitingen tar helt av.

Edited August 31 by Tøffen

[maysofie 7610]

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

[Tøffen 1]

3 minutter siden, maysofie skrev:

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Har prøvd å holde han i ro med kos, men det fungerer dårlig. Han biter da det han får tak i av magefett, nipler eller andre ting. Har sprayet buksebeina til guttungen med eddik så han skal få fred og ikke bli redd for valpen. Det er det eneste som holder han fra å bite seg fast i oss.

Prøver også å stappe en leke i munnen for å avlede, og noen ganger fungerer det, men som oftest ikke.

Det med tørrfôr var lurt, det skal vi prøve!

[Maskot 72]

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

[Tøffen 1]

57 minutter siden, Maskot skrev:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

[Rufs 315]

10 timer siden, Tøffen skrev:

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

🙂 Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser 🙂 

Og ikke her

Edited September 1 by Rufs

[Maskot 72]

22 hours ago, Rufs said:

🙂 Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser 🙂 

Og ikke her

Det stemmer. 

[Pingeling 91]

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt 5 hunder fra valpestadiet, og hver eneste gang har jeg grått flere ganger i løpet av valpetiden og tenk "har jeg gjort verdens største feil? Dette makter jeg ikke." Mine mest intense valper var Franske bulldoger. Helt umulig å få de til å slappe av, og dersom de endelig sov så våknet de med en gang noen reiste for å gå på do, hente et glass vann, etc. Som voksne var de fremdeles over gjennomsnitt aktive innendørs, men på en rolig og avslappet måte. Valpeadferd og energinivå sier lite om hvordan hunden blir som voksen, så du trenger ikke tenke at du har gjort feil rasevalg. Det er bare en baby.

Ellers er det sånn at valper kan bli overstimulerte akkurat som små barn, og mange utagerer som du beskriver. En overtrøtt unge hyler, skriker og slår, og en overtrøtt valp bjeffer, skriker og biter. Mitt beste tips er å stoppe leken før valpen blir overtrøtt.

Når det gjelder biting så hadde vi en ekstrem frøken. Vi fant ut at ignoreringsmetoden var best, for avledning var gøy! Hun begynte å bite med vilje for å oppnå avledning. Vi måtte sette henne på gulvet, reise oss, krysse armene og se i taket uten å si noe. Bli veeeeeldig kjedelige. Står du og hunden er på gulvet, så blir det ikke noe magefett, hender eller nipler som blir bitt, bare føtter. Men problemet var det samme som du beskriver: hun bet hardere! Det er ikke lett å ignorere når du har sylskarpe tenner i tåa, eller at den fine buksa di får hull.

Da var det bare å gå i tenkeboksen, og vi havnet på klær. Vi tok fram gamle vintersko som beskyttet ankler og tær, og hver gang vi kom hjem byttet vi til gamle gensere og dongeribukser som vi ikke trengte å være redde for å få ødelagt. Høres kanskje ekstremt ut, men hun var ekstrem, og det kostet oss ingenting. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men dersom han reiser seg opp og har sko og jeans som beskytter mens han står helt i ro med hender over brystet, så er det begrenset hvor høyt liten valp klarer å nå.