Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en flott Jack Russel gutt som har vært hos oss 1 uke, han er nå 9 uker. En eller to ganger om dagen, når han har lekt en stund blir han hissig, hyper og biter/napper hardt. Han biter seg fast i anklene til oss og guttungen, samt at han biter katta (som forøvrig bare legger seg ned og piper til vi tar han bort).  
 

Han er da ikke mottakelig for noe, hverken avledning eller et nei. Har prøvd å ignorere, men han biter hardere når han ikke får reaksjon, samt at vi iherdig har prøvd å bytte ut anklene våre med biteleker. Har nå tatt bort lekene hans inne bortsett fra en i buret, og ball og andre ting leker han med ute sammen med oss.

Det eneste som funker er å gi han en timeout. Når vi løfter han opp for å sette han i buret så vrir han seg, kaster seg rundt, og prøver desperat å bite. Dersom han blir satt ned og det ikke er en fysisk sperre imellom, så flyr han rett på igjen og biter seg fast. I buret hyler han som om vi skulle sittet på han når døra er igjen, mens når han er rolig liker han seg godt i buret og med åpen dør. 

Når han ikke har disse raptusene med ankler og verdens snilleste katt er han leken, utforskende, kosete, sosial, spiser og sover godt. Han er heller ikke aggressiv i møte med andre hunder. Jeg lurer på om dette kan komme av overstimulering av noe slag, eller at han er trøtt, men det kan også komme ut av det blå.

Jeg skjønner jo vi har misset et punkt da vi satte oss inn i rasen, og nå begynner jeg nesten å gråte og vurderer å høre om oppdretter kan ta han. Samtidig vil jeg absolutt ikke det,  vi vil at dette skal kunne avvennes slik at vi får en snill og god hund, selv med høyt energinivå.

Vi øver mye på innkalling og lære å sitte, samt at han har leker som gir litt hjernetrim.

Hva kan dette komme av? Og hvordan burde vi håndtere dette? Trenger sårt råd da vi er glad i tassen, men bitingen tar helt av.

Endret av Tøffen
Skrevet

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Skrevet
3 minutter siden, maysofie skrev:

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Har prøvd å holde han i ro med kos, men det fungerer dårlig. Han biter da det han får tak i av magefett, nipler eller andre ting. Har sprayet buksebeina til guttungen med eddik så han skal få fred og ikke bli redd for valpen. Det er det eneste som holder han fra å bite seg fast i oss.

Prøver også å stappe en leke i munnen for å avlede, og noen ganger fungerer det, men som oftest ikke.

Det med tørrfôr var lurt, det skal vi prøve!

Skrevet

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Skrevet
57 minutter siden, Maskot skrev:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

Skrevet (endret)
10 timer siden, Tøffen skrev:

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

? Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser ? 

Og ikke her

Endret av Rufs
  • Like 1
Skrevet

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt 5 hunder fra valpestadiet, og hver eneste gang har jeg grått flere ganger i løpet av valpetiden og tenk "har jeg gjort verdens største feil? Dette makter jeg ikke." Mine mest intense valper var Franske bulldoger. Helt umulig å få de til å slappe av, og dersom de endelig sov så våknet de med en gang noen reiste for å gå på do, hente et glass vann, etc. Som voksne var de fremdeles over gjennomsnitt aktive innendørs, men på en rolig og avslappet måte. Valpeadferd og energinivå sier lite om hvordan hunden blir som voksen, så du trenger ikke tenke at du har gjort feil rasevalg. Det er bare en baby.

Ellers er det sånn at valper kan bli overstimulerte akkurat som små barn, og mange utagerer som du beskriver. En overtrøtt unge hyler, skriker og slår, og en overtrøtt valp bjeffer, skriker og biter. Mitt beste tips er å stoppe leken før valpen blir overtrøtt.

Når det gjelder biting så hadde vi en ekstrem frøken. Vi fant ut at ignoreringsmetoden var best, for avledning var gøy! Hun begynte å bite med vilje for å oppnå avledning. Vi måtte sette henne på gulvet, reise oss, krysse armene og se i taket uten å si noe. Bli veeeeeldig kjedelige. Står du og hunden er på gulvet, så blir det ikke noe magefett, hender eller nipler som blir bitt, bare føtter. Men problemet var det samme som du beskriver: hun bet hardere! Det er ikke lett å ignorere når du har sylskarpe tenner i tåa, eller at den fine buksa di får hull.

Da var det bare å gå i tenkeboksen, og vi havnet på klær. Vi tok fram gamle vintersko som beskyttet ankler og tær, og hver gang vi kom hjem byttet vi til gamle gensere og dongeribukser som vi ikke trengte å være redde for å få ødelagt. Høres kanskje ekstremt ut, men hun var ekstrem, og det kostet oss ingenting. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men dersom han reiser seg opp og har sko og jeans som beskytter mens han står helt i ro med hender over brystet, så er det begrenset hvor høyt liten valp klarer å nå. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...