Gå til innhold
Hundesonen.no

Jrt på 9 uker, hjelp.


Tøffen
 Share

Recommended Posts

Vi har en flott Jack Russel gutt som har vært hos oss 1 uke, han er nå 9 uker. En eller to ganger om dagen, når han har lekt en stund blir han hissig, hyper og biter/napper hardt. Han biter seg fast i anklene til oss og guttungen, samt at han biter katta (som forøvrig bare legger seg ned og piper til vi tar han bort).  
 

Han er da ikke mottakelig for noe, hverken avledning eller et nei. Har prøvd å ignorere, men han biter hardere når han ikke får reaksjon, samt at vi iherdig har prøvd å bytte ut anklene våre med biteleker. Har nå tatt bort lekene hans inne bortsett fra en i buret, og ball og andre ting leker han med ute sammen med oss.

Det eneste som funker er å gi han en timeout. Når vi løfter han opp for å sette han i buret så vrir han seg, kaster seg rundt, og prøver desperat å bite. Dersom han blir satt ned og det ikke er en fysisk sperre imellom, så flyr han rett på igjen og biter seg fast. I buret hyler han som om vi skulle sittet på han når døra er igjen, mens når han er rolig liker han seg godt i buret og med åpen dør. 

Når han ikke har disse raptusene med ankler og verdens snilleste katt er han leken, utforskende, kosete, sosial, spiser og sover godt. Han er heller ikke aggressiv i møte med andre hunder. Jeg lurer på om dette kan komme av overstimulering av noe slag, eller at han er trøtt, men det kan også komme ut av det blå.

Jeg skjønner jo vi har misset et punkt da vi satte oss inn i rasen, og nå begynner jeg nesten å gråte og vurderer å høre om oppdretter kan ta han. Samtidig vil jeg absolutt ikke det,  vi vil at dette skal kunne avvennes slik at vi får en snill og god hund, selv med høyt energinivå.

Vi øver mye på innkalling og lære å sitte, samt at han har leker som gir litt hjernetrim.

Hva kan dette komme av? Og hvordan burde vi håndtere dette? Trenger sårt råd da vi er glad i tassen, men bitingen tar helt av.

Endret av Tøffen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, maysofie skrev:

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Har prøvd å holde han i ro med kos, men det fungerer dårlig. Han biter da det han får tak i av magefett, nipler eller andre ting. Har sprayet buksebeina til guttungen med eddik så han skal få fred og ikke bli redd for valpen. Det er det eneste som holder han fra å bite seg fast i oss.

Prøver også å stappe en leke i munnen for å avlede, og noen ganger fungerer det, men som oftest ikke.

Det med tørrfôr var lurt, det skal vi prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Maskot skrev:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Tøffen skrev:

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

? Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser ? 

Og ikke her

Endret av Rufs
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt 5 hunder fra valpestadiet, og hver eneste gang har jeg grått flere ganger i løpet av valpetiden og tenk "har jeg gjort verdens største feil? Dette makter jeg ikke." Mine mest intense valper var Franske bulldoger. Helt umulig å få de til å slappe av, og dersom de endelig sov så våknet de med en gang noen reiste for å gå på do, hente et glass vann, etc. Som voksne var de fremdeles over gjennomsnitt aktive innendørs, men på en rolig og avslappet måte. Valpeadferd og energinivå sier lite om hvordan hunden blir som voksen, så du trenger ikke tenke at du har gjort feil rasevalg. Det er bare en baby.

Ellers er det sånn at valper kan bli overstimulerte akkurat som små barn, og mange utagerer som du beskriver. En overtrøtt unge hyler, skriker og slår, og en overtrøtt valp bjeffer, skriker og biter. Mitt beste tips er å stoppe leken før valpen blir overtrøtt.

Når det gjelder biting så hadde vi en ekstrem frøken. Vi fant ut at ignoreringsmetoden var best, for avledning var gøy! Hun begynte å bite med vilje for å oppnå avledning. Vi måtte sette henne på gulvet, reise oss, krysse armene og se i taket uten å si noe. Bli veeeeeldig kjedelige. Står du og hunden er på gulvet, så blir det ikke noe magefett, hender eller nipler som blir bitt, bare føtter. Men problemet var det samme som du beskriver: hun bet hardere! Det er ikke lett å ignorere når du har sylskarpe tenner i tåa, eller at den fine buksa di får hull.

Da var det bare å gå i tenkeboksen, og vi havnet på klær. Vi tok fram gamle vintersko som beskyttet ankler og tær, og hver gang vi kom hjem byttet vi til gamle gensere og dongeribukser som vi ikke trengte å være redde for å få ødelagt. Høres kanskje ekstremt ut, men hun var ekstrem, og det kostet oss ingenting. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men dersom han reiser seg opp og har sko og jeans som beskytter mens han står helt i ro med hender over brystet, så er det begrenset hvor høyt liten valp klarer å nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...