Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en flott Jack Russel gutt som har vært hos oss 1 uke, han er nå 9 uker. En eller to ganger om dagen, når han har lekt en stund blir han hissig, hyper og biter/napper hardt. Han biter seg fast i anklene til oss og guttungen, samt at han biter katta (som forøvrig bare legger seg ned og piper til vi tar han bort).  
 

Han er da ikke mottakelig for noe, hverken avledning eller et nei. Har prøvd å ignorere, men han biter hardere når han ikke får reaksjon, samt at vi iherdig har prøvd å bytte ut anklene våre med biteleker. Har nå tatt bort lekene hans inne bortsett fra en i buret, og ball og andre ting leker han med ute sammen med oss.

Det eneste som funker er å gi han en timeout. Når vi løfter han opp for å sette han i buret så vrir han seg, kaster seg rundt, og prøver desperat å bite. Dersom han blir satt ned og det ikke er en fysisk sperre imellom, så flyr han rett på igjen og biter seg fast. I buret hyler han som om vi skulle sittet på han når døra er igjen, mens når han er rolig liker han seg godt i buret og med åpen dør. 

Når han ikke har disse raptusene med ankler og verdens snilleste katt er han leken, utforskende, kosete, sosial, spiser og sover godt. Han er heller ikke aggressiv i møte med andre hunder. Jeg lurer på om dette kan komme av overstimulering av noe slag, eller at han er trøtt, men det kan også komme ut av det blå.

Jeg skjønner jo vi har misset et punkt da vi satte oss inn i rasen, og nå begynner jeg nesten å gråte og vurderer å høre om oppdretter kan ta han. Samtidig vil jeg absolutt ikke det,  vi vil at dette skal kunne avvennes slik at vi får en snill og god hund, selv med høyt energinivå.

Vi øver mye på innkalling og lære å sitte, samt at han har leker som gir litt hjernetrim.

Hva kan dette komme av? Og hvordan burde vi håndtere dette? Trenger sårt råd da vi er glad i tassen, men bitingen tar helt av.

Endret av Tøffen
Skrevet

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Skrevet
3 minutter siden, maysofie skrev:

Det er helt normalt med valperaptus, pust med magen :)

Jeg syntes det enkleste er å avlede dem, især om det ikke fungerer å bare holde dem i ro litt med kos.

Har dere prøvd å bare 'stappe en leke i kjeften' på valpen når den starter slik? Eventuelt ha et glass med tørrfôr/godis stående og strø utover gulvet idet han starter? 

Har prøvd å holde han i ro med kos, men det fungerer dårlig. Han biter da det han får tak i av magefett, nipler eller andre ting. Har sprayet buksebeina til guttungen med eddik så han skal få fred og ikke bli redd for valpen. Det er det eneste som holder han fra å bite seg fast i oss.

Prøver også å stappe en leke i munnen for å avlede, og noen ganger fungerer det, men som oftest ikke.

Det med tørrfôr var lurt, det skal vi prøve!

Skrevet

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Skrevet
57 minutter siden, Maskot skrev:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

Skrevet (endret)
10 timer siden, Tøffen skrev:

Har første del ramla ut? Her blir det turer og mental trening, men også hjemme mens vi er på jobb etterhvert.

? Vil tro at innlegget fra Maskot egentlig hørte til temaet ang. terrier-hunderaser ? 

Og ikke her

Endret av Rufs
  • Like 1
Skrevet

Først og fremst vil jeg si at jeg har hatt 5 hunder fra valpestadiet, og hver eneste gang har jeg grått flere ganger i løpet av valpetiden og tenk "har jeg gjort verdens største feil? Dette makter jeg ikke." Mine mest intense valper var Franske bulldoger. Helt umulig å få de til å slappe av, og dersom de endelig sov så våknet de med en gang noen reiste for å gå på do, hente et glass vann, etc. Som voksne var de fremdeles over gjennomsnitt aktive innendørs, men på en rolig og avslappet måte. Valpeadferd og energinivå sier lite om hvordan hunden blir som voksen, så du trenger ikke tenke at du har gjort feil rasevalg. Det er bare en baby.

Ellers er det sånn at valper kan bli overstimulerte akkurat som små barn, og mange utagerer som du beskriver. En overtrøtt unge hyler, skriker og slår, og en overtrøtt valp bjeffer, skriker og biter. Mitt beste tips er å stoppe leken før valpen blir overtrøtt.

Når det gjelder biting så hadde vi en ekstrem frøken. Vi fant ut at ignoreringsmetoden var best, for avledning var gøy! Hun begynte å bite med vilje for å oppnå avledning. Vi måtte sette henne på gulvet, reise oss, krysse armene og se i taket uten å si noe. Bli veeeeeldig kjedelige. Står du og hunden er på gulvet, så blir det ikke noe magefett, hender eller nipler som blir bitt, bare føtter. Men problemet var det samme som du beskriver: hun bet hardere! Det er ikke lett å ignorere når du har sylskarpe tenner i tåa, eller at den fine buksa di får hull.

Da var det bare å gå i tenkeboksen, og vi havnet på klær. Vi tok fram gamle vintersko som beskyttet ankler og tær, og hver gang vi kom hjem byttet vi til gamle gensere og dongeribukser som vi ikke trengte å være redde for å få ødelagt. Høres kanskje ekstremt ut, men hun var ekstrem, og det kostet oss ingenting. Jeg vet ikke hvor gammel sønnen din er, men dersom han reiser seg opp og har sko og jeans som beskytter mens han står helt i ro med hender over brystet, så er det begrenset hvor høyt liten valp klarer å nå. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...