Terrier hunderase

[Alina]

Hvilke av terrier hunderasene bjeffer minst mulig?

[Stjerneskinn]

Ingen av terrierene jeg kjenner har vært lydløse (hvilken hund er vel det forsåvidt), men de irske og airedale jeg kjenner har ikke vært så glad i sin egen stemme som en god del av de mindre terrierene gjerne er hvertfall.

Endret 28. August 2021 av Stjerneskinn

[simira]

Ja, jeg tenker også at det er litt proporsjonalt med størrelse, med individuelle variasjoner såklart.

[Alina]

Så det er ingen av terrierene som bjeffer lite? Litt bjeff går jo.

Endret 30. August 2021 av Alina
Skrivefeil

[simira]

Sort russisk terrier bjeffer kanskje minst. Bedlingtong terrier er kanskje heller ikke av de som bjeffer noe særlig. Men terrier er en stor rasegruppe, så jeg vil anbefale deg å se på flere egenskaper enn hvor mye de bjeffer hvis du vurderer å skaffe deg en.

[Maskot]

Det er så individuelt. Jeg har hatt to raser og en blanding som alle skulle vært uutholdelige gneldrebikkjer i følge rykter om rasene, men de to som skulle vært værst lagde knapt lyd i det hele tatt. Blandingen bjeffet når det ringte på døren, og mot andre hunder i fryktaggresjon, men han var ikke typen som gneldret i utide. Den ene rasen jeg hadde som ikke var kjent for å ha noe lyd å snakke om, hun var en ustoppelig gneldrekjerring av dimensjoner, som bjeffet ustanselig på alle «mistenkelige» lyder utenfra, og alt som beveget seg forbi vinduene. Min anekdotiske erfaring er derfor at det er mer individuelt enn raseavhengig. 

Russisk sort terrier er forøvrig ikke en terrier, og den er (i likhet med f.eks. rottweiler) heller ikke en rase som anbefales om man ikke er spesielt interessert i den type hund, har kunnskap og erfaring med hund fra før, og har gjort alle leksene sine først. 

Endret 30. August 2021 av Maskot

[Stjerneskinn]

On 8/30/2021 at 1:58 AM, Alina said:

Så det er ingen av terrierene som bjeffer lite? Litt bjeff går jo.

Hva vil du si er mye? Jeg kjenner noen som har hund som bjeffer ca én gang daglig som sier hunden bjeffer lite, for meg som har hund som bjeffer ca én gang årlig oppleves det som mye, men min hund lager til gjengjeld andre lyder og er slett ikke lydløs av den grunn. 

De hundene av rasene jeg nevnte som jeg har kjent har ikke bjeffet mye for å varsle etc, men de har bjeffet litt når de har blitt gira, som jo ikke er uvanlig. 

[Maskot]

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.
 

Konklusjonen min, fra høyst personlig erfaring, er derfor at grad av mental stimulering i hverdagen kan være mer utslagsgivende faktor enn rase, som i: har hunden noe mer givende å fokusere på enn å bjeffe? 

[simira]

3 hours ago, Maskot said:

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.
 

Konklusjonen min, fra høyst personlig erfaring, er derfor at grad av mental stimulering i hverdagen kan være mer utslagsgivende faktor enn rase, som i: har hunden noe mer givende å fokusere på enn å bjeffe? 

Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Genetiske faktorer er en stor del av det. Raser er avlet i mange generasjoner nettopp for å gi lyd fra seg, enten for å flytte dyr, varsle om potensiell fare osv. Det ligger der. Men det er helt klart for meg at om disse hundene får for lite aktivitet så er det stor sannsynlighet for at de aktiviserer seg selv med det de kan og er avlet for; i dette tilfellet bjeffe.

Retrieverhundene bruker munnen, tygger eller apporterer, gjetere kan finne på å gjete alt og alle. Varslere varsler...