Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Skrevet

Det er mer styr med to hunder ja. Som du sier, de girer hverandre opp, og har den ene en uvane kan du være sikker på at den andre plukker det opp :) Det blir også høyere kostnader til forsikring, hundemat, veterinær, utstyr osv, så det er noe å tenke på. Og ikke minst, mer husarbeid fordi det blir mer hår og sand inne. 

Ellers har de mer glede av å være to. Mine leter etter den andre dersom eg kun tar med en ut f eks. Men samtidig, skaff deg hund nr to fordi du vil ha det, ikke fordi hunden din "trenger" selskap. Det er ingen garanti for at to hunder i samme hus blir bestevenner, og du kan ende med hunder som må skilles når de er hjemme alene (det gjør eg med mine). 

  • Like 1
Skrevet

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt.

Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge.

Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

  • Like 1
Skrevet

Du kan jo alltids gjøre avtale om å passe en bestemt hund innimellom, og gjerne samme rase som du har lyst på neste gang om mulig, så får du jo et inntrykk av hvordan det er å ha 2 stk. (Vi har tenkt på dette selv når vi får kjøpt vårt eget sted.)

Skrevet

Ja, det er definitivt planen min også. Pause når vi ikke har gamlingene lengre, og ta på oss hundepass, og så fortsette med det når vi får hund. Så kan jeg føle på det om helsa tillater det å få en til igjen.

Skrevet
12 timer siden, Milliemoo skrev:

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Jeg har hatt to hunder i flere perioder. Det er mange fordeler med to hunder, De har ofte mye glede av hverandre. Men  for meg ble det også mye stress, syns jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Stadig var det en som trengte ekstra oppmerksomhet , og den andre som da ikke fikk. Så jeg har landet på at for meg er det perfekt med bare en.

 

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrekker å bare ha én. Det er enkelt og behagelig, og jeg kan gi den ene hunden 100 % oppmerksomhet. 
Men så driver jeg med hundesport og konkurrerer aktivt, og da blir det fort lite med kun én hund. Og i en sport som krever mye av hunden fysisk og hvor skader dessverre ikke er helt ukjent, er det også veldig sårbart med én. Hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med hund slik jeg gjør, hadde jeg trolig bare hatt en av gangen. 

Så lenge hundene er relativt like og krever mange av de samme tingene er det ikke alt som er dobbelt opp med to. Hvis man kan ha dem sammen inne, lufte sammen, gå turer sammen. Men det blir jo dobbelt opp med trening, plass i bilen og alle utgifter. Har man derimot veldig forskjellige hunder med forskjellige behov kan det fort bli dobbelt opp av alt... Så det kan være lurt å tenke litt på når man velger type hund som hund nr 2. Størrelse, aktivitetsnivå, energinivå, type gemytt, alder i forhold til hund nr 1 osv.

Jeg har to av samme rase, og de har veldig godt selskap i hverandre, men samtidig føler jeg heller ikke at det var noe problem for hun eldste de nesten to årene hun var alenehund. Vi har et såpass stort hundenettverk, så hun har mange hundevenner hun møter stadig vekk ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...