Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Skrevet

Det er mer styr med to hunder ja. Som du sier, de girer hverandre opp, og har den ene en uvane kan du være sikker på at den andre plukker det opp :) Det blir også høyere kostnader til forsikring, hundemat, veterinær, utstyr osv, så det er noe å tenke på. Og ikke minst, mer husarbeid fordi det blir mer hår og sand inne. 

Ellers har de mer glede av å være to. Mine leter etter den andre dersom eg kun tar med en ut f eks. Men samtidig, skaff deg hund nr to fordi du vil ha det, ikke fordi hunden din "trenger" selskap. Det er ingen garanti for at to hunder i samme hus blir bestevenner, og du kan ende med hunder som må skilles når de er hjemme alene (det gjør eg med mine). 

  • Like 1
Skrevet

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt.

Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge.

Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

  • Like 1
Skrevet

Du kan jo alltids gjøre avtale om å passe en bestemt hund innimellom, og gjerne samme rase som du har lyst på neste gang om mulig, så får du jo et inntrykk av hvordan det er å ha 2 stk. (Vi har tenkt på dette selv når vi får kjøpt vårt eget sted.)

Skrevet

Ja, det er definitivt planen min også. Pause når vi ikke har gamlingene lengre, og ta på oss hundepass, og så fortsette med det når vi får hund. Så kan jeg føle på det om helsa tillater det å få en til igjen.

Skrevet
12 timer siden, Milliemoo skrev:

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Jeg har hatt to hunder i flere perioder. Det er mange fordeler med to hunder, De har ofte mye glede av hverandre. Men  for meg ble det også mye stress, syns jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Stadig var det en som trengte ekstra oppmerksomhet , og den andre som da ikke fikk. Så jeg har landet på at for meg er det perfekt med bare en.

 

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrekker å bare ha én. Det er enkelt og behagelig, og jeg kan gi den ene hunden 100 % oppmerksomhet. 
Men så driver jeg med hundesport og konkurrerer aktivt, og da blir det fort lite med kun én hund. Og i en sport som krever mye av hunden fysisk og hvor skader dessverre ikke er helt ukjent, er det også veldig sårbart med én. Hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med hund slik jeg gjør, hadde jeg trolig bare hatt en av gangen. 

Så lenge hundene er relativt like og krever mange av de samme tingene er det ikke alt som er dobbelt opp med to. Hvis man kan ha dem sammen inne, lufte sammen, gå turer sammen. Men det blir jo dobbelt opp med trening, plass i bilen og alle utgifter. Har man derimot veldig forskjellige hunder med forskjellige behov kan det fort bli dobbelt opp av alt... Så det kan være lurt å tenke litt på når man velger type hund som hund nr 2. Størrelse, aktivitetsnivå, energinivå, type gemytt, alder i forhold til hund nr 1 osv.

Jeg har to av samme rase, og de har veldig godt selskap i hverandre, men samtidig føler jeg heller ikke at det var noe problem for hun eldste de nesten to årene hun var alenehund. Vi har et såpass stort hundenettverk, så hun har mange hundevenner hun møter stadig vekk ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...