Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Skrevet

Det er mer styr med to hunder ja. Som du sier, de girer hverandre opp, og har den ene en uvane kan du være sikker på at den andre plukker det opp :) Det blir også høyere kostnader til forsikring, hundemat, veterinær, utstyr osv, så det er noe å tenke på. Og ikke minst, mer husarbeid fordi det blir mer hår og sand inne. 

Ellers har de mer glede av å være to. Mine leter etter den andre dersom eg kun tar med en ut f eks. Men samtidig, skaff deg hund nr to fordi du vil ha det, ikke fordi hunden din "trenger" selskap. Det er ingen garanti for at to hunder i samme hus blir bestevenner, og du kan ende med hunder som må skilles når de er hjemme alene (det gjør eg med mine). 

  • Like 1
Skrevet

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt.

Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge.

Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

  • Like 1
Skrevet

Du kan jo alltids gjøre avtale om å passe en bestemt hund innimellom, og gjerne samme rase som du har lyst på neste gang om mulig, så får du jo et inntrykk av hvordan det er å ha 2 stk. (Vi har tenkt på dette selv når vi får kjøpt vårt eget sted.)

Skrevet

Ja, det er definitivt planen min også. Pause når vi ikke har gamlingene lengre, og ta på oss hundepass, og så fortsette med det når vi får hund. Så kan jeg føle på det om helsa tillater det å få en til igjen.

Skrevet
12 timer siden, Milliemoo skrev:

Jeg har en sheltietispe på 2,5 år og vurderer på sikt å få meg en liten hund til. Både fordi jeg selv synes det hadde vært koselig, men også fordi jeg ser hvor glad hun er når hun får være med andre hunder, og at hun hadde hatt selskap når hun er alene hjemme. Hun er trygg på å være alene og bjeffer aldri innendørs, men når de er to har de kanskje lettere for å gire hverandre opp?

Hvordan er deres erfaringer med å ha to hunder, er det mye mer styr enn å ha én synes dere? :) 

Jeg har hatt to hunder i flere perioder. Det er mange fordeler med to hunder, De har ofte mye glede av hverandre. Men  for meg ble det også mye stress, syns jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Stadig var det en som trengte ekstra oppmerksomhet , og den andre som da ikke fikk. Så jeg har landet på at for meg er det perfekt med bare en.

 

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrekker å bare ha én. Det er enkelt og behagelig, og jeg kan gi den ene hunden 100 % oppmerksomhet. 
Men så driver jeg med hundesport og konkurrerer aktivt, og da blir det fort lite med kun én hund. Og i en sport som krever mye av hunden fysisk og hvor skader dessverre ikke er helt ukjent, er det også veldig sårbart med én. Hadde jeg ikke hatt lyst til å drive med hund slik jeg gjør, hadde jeg trolig bare hatt en av gangen. 

Så lenge hundene er relativt like og krever mange av de samme tingene er det ikke alt som er dobbelt opp med to. Hvis man kan ha dem sammen inne, lufte sammen, gå turer sammen. Men det blir jo dobbelt opp med trening, plass i bilen og alle utgifter. Har man derimot veldig forskjellige hunder med forskjellige behov kan det fort bli dobbelt opp av alt... Så det kan være lurt å tenke litt på når man velger type hund som hund nr 2. Størrelse, aktivitetsnivå, energinivå, type gemytt, alder i forhold til hund nr 1 osv.

Jeg har to av samme rase, og de har veldig godt selskap i hverandre, men samtidig føler jeg heller ikke at det var noe problem for hun eldste de nesten to årene hun var alenehund. Vi har et såpass stort hundenettverk, så hun har mange hundevenner hun møter stadig vekk ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...