Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min ble angrepet av en hund som var løs. Min var i bånd. Den andre hunden flydde bare rett på, tror ikke min hund rakk å registrere at det var en annen hund til stede før den andre beit seg fast. Min hund måtte ha veterinærbehandling da den fikk flere bittskader. Angrepet skjedde i tettbygd strøk. Den andre eieren hadde ikke fokus på hva hunden hennes holdt på med og måtte bruke makt for å få hunden sin vekk fra min. Den andre hundeeieren anså ikke angrepet som noen big deal og forsøkte få det til å fremstå som noe jeg og andre hundeeiere bare må akseptere at skjer, dersom vi skal ha hund. Jeg viste til hundeloven, men for døve ører. Jeg anmeldte saken, men den ble henlagt grunnet bevisets stilling (som forventet, dessverre). Den andre hundeeieren løy om hendelsesforløpet til politiet, forholdt seg ikke sannferdig mht. faktisk hendelsesforløp. Jeg sitter igjen med kostnader for behandling hos dyrlege (har ikke sjekka om forsikringa dekker dette, men hunden min har forsikring).

Jeg lurer på om noen har vært borti tilsvarende, og hvordan dere har forholdt dere videre til saken? Har dere forsøkt å inndrive pengene for veterinærbehandling privat, fra den andre eieren? Har dere bare droppet saken, når den ble henlagt? Og hvordan forholde seg videre til den andre eieren, som jeg dessverre kommer til å møte på flere ganger med hunden min. Vi må jo gå omveger når vi ser de, i fare for at det samme skal skje på nytt. Slik jeg opplever dette blir man jo nærmest rettsløs som hundeeier dersom man er så uheldig å komme borti feil folk med hund. Hvis man ikke har video eller bildebevis så kan den andre eieren bare lyve seg vekk fra ansvaret. Full forståelse for at man må ha bevis for at noen skal kunne ansvarliggjøres for lovbrudd. Men..slike hendelser gjør meg betenkt mht. det å ha hund, siden mange hunder gjerne flyr på andre hvis de får sjansen. Man skulle tro at hundeeiere har respekt for andre hundeeiere og hundene deres og klare sympatisere nok til å i det minste gjøre opp for seg, men dengang ei.

 

*hjertesukk*

 

  • Sad 1
Skrevet
1 minutt siden, maysofie skrev:

Hvordan har den andre eieren stilt seg til å betale for veterinærkostnader? 

Hun nekter for å betale noe som helst. Det er dessverre en umoden person så null sjanse for å nå frem i dialog. Jeg fikk et tips om at forsikringsselskapet kunne drive inn pengene, ved å henvise til hundeloven.  Usikker på om dette er mulig. Men når den andre eieren ikke ønsker dialog og bare later som om ingenting galt har skjedd så betaler hun nok neppe om hun får krav i posten. 

Føler at jeg og bikkja mi er fritt vilt og hvem som helst kan slippe kjøteren sin på hunden min, og komme unna uten å ta ansvar, verken på et mellommenneskelig plan eller økonomisk. Det blir vel litt sånn man føler etter slike hendelser. 

Skrevet (endret)

Utrolig irriterende når dette skjer. Det finnes dessverre mange hundeeiere som ikke tar ansvar for hundene sine. Dess mer hundene går løs på en annen hund, dess mer lærer de seg at dette også er en måte å løse usikkerhet, aggresjon o.l. på.

På nettet sier alltid folk at du må anmelde slike saker. Og det kan jo være greit, sånn at når det har skjedd mange ganger nok, så kanskje får de en respons fra politiet? Men ellers så blir vel alle slike saker henlagt. "Slåsskamp mellom to hunder" bruker ikke de mye tid på 

Jeg har personlig opplevd noe lignende en gang. Min unge tispe ble angrepet av en voksen schæfer-hannhund. Den hunden gikk mye løs fordi den var så lydig. Men så snart den så en annen hund gikk den til angrep, og beit/skadet mange hunder. Selv tipser med løpetid tok den... Eieren lot den gå løs, fordi disse angrepene aldri fikk noen negativ konsekvens for han. Men jeg møtte opp med regningen fra veterinæren, og sa til han at jeg forventer at du betaler meg tilbake hva dette kostet meg. Det var ikke en så dyr regning, men jeg tror jeg var den første som krevde dette av han. Etter det gikk hunden litt mer i bånd. I hvert fall gjennom borettslaget.

I ettertid gikk jeg aldri på tur der den schæferen ble luftet. Tullete hundeeiere har ofte også faste steder de går på tur. Det beste er å holde seg vekke fra de

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...