Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep på hund får ingen konsekvenser?


Filiokus
 Share

Recommended Posts

Hunden min ble angrepet av en hund som var løs. Min var i bånd. Den andre hunden flydde bare rett på, tror ikke min hund rakk å registrere at det var en annen hund til stede før den andre beit seg fast. Min hund måtte ha veterinærbehandling da den fikk flere bittskader. Angrepet skjedde i tettbygd strøk. Den andre eieren hadde ikke fokus på hva hunden hennes holdt på med og måtte bruke makt for å få hunden sin vekk fra min. Den andre hundeeieren anså ikke angrepet som noen big deal og forsøkte få det til å fremstå som noe jeg og andre hundeeiere bare må akseptere at skjer, dersom vi skal ha hund. Jeg viste til hundeloven, men for døve ører. Jeg anmeldte saken, men den ble henlagt grunnet bevisets stilling (som forventet, dessverre). Den andre hundeeieren løy om hendelsesforløpet til politiet, forholdt seg ikke sannferdig mht. faktisk hendelsesforløp. Jeg sitter igjen med kostnader for behandling hos dyrlege (har ikke sjekka om forsikringa dekker dette, men hunden min har forsikring).

Jeg lurer på om noen har vært borti tilsvarende, og hvordan dere har forholdt dere videre til saken? Har dere forsøkt å inndrive pengene for veterinærbehandling privat, fra den andre eieren? Har dere bare droppet saken, når den ble henlagt? Og hvordan forholde seg videre til den andre eieren, som jeg dessverre kommer til å møte på flere ganger med hunden min. Vi må jo gå omveger når vi ser de, i fare for at det samme skal skje på nytt. Slik jeg opplever dette blir man jo nærmest rettsløs som hundeeier dersom man er så uheldig å komme borti feil folk med hund. Hvis man ikke har video eller bildebevis så kan den andre eieren bare lyve seg vekk fra ansvaret. Full forståelse for at man må ha bevis for at noen skal kunne ansvarliggjøres for lovbrudd. Men..slike hendelser gjør meg betenkt mht. det å ha hund, siden mange hunder gjerne flyr på andre hvis de får sjansen. Man skulle tro at hundeeiere har respekt for andre hundeeiere og hundene deres og klare sympatisere nok til å i det minste gjøre opp for seg, men dengang ei.

 

*hjertesukk*

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, maysofie skrev:

Hvordan har den andre eieren stilt seg til å betale for veterinærkostnader? 

Hun nekter for å betale noe som helst. Det er dessverre en umoden person så null sjanse for å nå frem i dialog. Jeg fikk et tips om at forsikringsselskapet kunne drive inn pengene, ved å henvise til hundeloven.  Usikker på om dette er mulig. Men når den andre eieren ikke ønsker dialog og bare later som om ingenting galt har skjedd så betaler hun nok neppe om hun får krav i posten. 

Føler at jeg og bikkja mi er fritt vilt og hvem som helst kan slippe kjøteren sin på hunden min, og komme unna uten å ta ansvar, verken på et mellommenneskelig plan eller økonomisk. Det blir vel litt sånn man føler etter slike hendelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig irriterende når dette skjer. Det finnes dessverre mange hundeeiere som ikke tar ansvar for hundene sine. Dess mer hundene går løs på en annen hund, dess mer lærer de seg at dette også er en måte å løse usikkerhet, aggresjon o.l. på.

På nettet sier alltid folk at du må anmelde slike saker. Og det kan jo være greit, sånn at når det har skjedd mange ganger nok, så kanskje får de en respons fra politiet? Men ellers så blir vel alle slike saker henlagt. "Slåsskamp mellom to hunder" bruker ikke de mye tid på 

Jeg har personlig opplevd noe lignende en gang. Min unge tispe ble angrepet av en voksen schæfer-hannhund. Den hunden gikk mye løs fordi den var så lydig. Men så snart den så en annen hund gikk den til angrep, og beit/skadet mange hunder. Selv tipser med løpetid tok den... Eieren lot den gå løs, fordi disse angrepene aldri fikk noen negativ konsekvens for han. Men jeg møtte opp med regningen fra veterinæren, og sa til han at jeg forventer at du betaler meg tilbake hva dette kostet meg. Det var ikke en så dyr regning, men jeg tror jeg var den første som krevde dette av han. Etter det gikk hunden litt mer i bånd. I hvert fall gjennom borettslaget.

I ettertid gikk jeg aldri på tur der den schæferen ble luftet. Tullete hundeeiere har ofte også faste steder de går på tur. Det beste er å holde seg vekke fra de

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...