Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep på hund får ingen konsekvenser?


Filiokus
 Share

Recommended Posts

Hunden min ble angrepet av en hund som var løs. Min var i bånd. Den andre hunden flydde bare rett på, tror ikke min hund rakk å registrere at det var en annen hund til stede før den andre beit seg fast. Min hund måtte ha veterinærbehandling da den fikk flere bittskader. Angrepet skjedde i tettbygd strøk. Den andre eieren hadde ikke fokus på hva hunden hennes holdt på med og måtte bruke makt for å få hunden sin vekk fra min. Den andre hundeeieren anså ikke angrepet som noen big deal og forsøkte få det til å fremstå som noe jeg og andre hundeeiere bare må akseptere at skjer, dersom vi skal ha hund. Jeg viste til hundeloven, men for døve ører. Jeg anmeldte saken, men den ble henlagt grunnet bevisets stilling (som forventet, dessverre). Den andre hundeeieren løy om hendelsesforløpet til politiet, forholdt seg ikke sannferdig mht. faktisk hendelsesforløp. Jeg sitter igjen med kostnader for behandling hos dyrlege (har ikke sjekka om forsikringa dekker dette, men hunden min har forsikring).

Jeg lurer på om noen har vært borti tilsvarende, og hvordan dere har forholdt dere videre til saken? Har dere forsøkt å inndrive pengene for veterinærbehandling privat, fra den andre eieren? Har dere bare droppet saken, når den ble henlagt? Og hvordan forholde seg videre til den andre eieren, som jeg dessverre kommer til å møte på flere ganger med hunden min. Vi må jo gå omveger når vi ser de, i fare for at det samme skal skje på nytt. Slik jeg opplever dette blir man jo nærmest rettsløs som hundeeier dersom man er så uheldig å komme borti feil folk med hund. Hvis man ikke har video eller bildebevis så kan den andre eieren bare lyve seg vekk fra ansvaret. Full forståelse for at man må ha bevis for at noen skal kunne ansvarliggjøres for lovbrudd. Men..slike hendelser gjør meg betenkt mht. det å ha hund, siden mange hunder gjerne flyr på andre hvis de får sjansen. Man skulle tro at hundeeiere har respekt for andre hundeeiere og hundene deres og klare sympatisere nok til å i det minste gjøre opp for seg, men dengang ei.

 

*hjertesukk*

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, maysofie skrev:

Hvordan har den andre eieren stilt seg til å betale for veterinærkostnader? 

Hun nekter for å betale noe som helst. Det er dessverre en umoden person så null sjanse for å nå frem i dialog. Jeg fikk et tips om at forsikringsselskapet kunne drive inn pengene, ved å henvise til hundeloven.  Usikker på om dette er mulig. Men når den andre eieren ikke ønsker dialog og bare later som om ingenting galt har skjedd så betaler hun nok neppe om hun får krav i posten. 

Føler at jeg og bikkja mi er fritt vilt og hvem som helst kan slippe kjøteren sin på hunden min, og komme unna uten å ta ansvar, verken på et mellommenneskelig plan eller økonomisk. Det blir vel litt sånn man føler etter slike hendelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig irriterende når dette skjer. Det finnes dessverre mange hundeeiere som ikke tar ansvar for hundene sine. Dess mer hundene går løs på en annen hund, dess mer lærer de seg at dette også er en måte å løse usikkerhet, aggresjon o.l. på.

På nettet sier alltid folk at du må anmelde slike saker. Og det kan jo være greit, sånn at når det har skjedd mange ganger nok, så kanskje får de en respons fra politiet? Men ellers så blir vel alle slike saker henlagt. "Slåsskamp mellom to hunder" bruker ikke de mye tid på 

Jeg har personlig opplevd noe lignende en gang. Min unge tispe ble angrepet av en voksen schæfer-hannhund. Den hunden gikk mye løs fordi den var så lydig. Men så snart den så en annen hund gikk den til angrep, og beit/skadet mange hunder. Selv tipser med løpetid tok den... Eieren lot den gå løs, fordi disse angrepene aldri fikk noen negativ konsekvens for han. Men jeg møtte opp med regningen fra veterinæren, og sa til han at jeg forventer at du betaler meg tilbake hva dette kostet meg. Det var ikke en så dyr regning, men jeg tror jeg var den første som krevde dette av han. Etter det gikk hunden litt mer i bånd. I hvert fall gjennom borettslaget.

I ettertid gikk jeg aldri på tur der den schæferen ble luftet. Tullete hundeeiere har ofte også faste steder de går på tur. Det beste er å holde seg vekke fra de

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...