Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv familie søker energisk, mellomstor og vennlig hund


Sjøfugl
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi skal få oss en hund nummer to. Fra før har vi en lhasa apso tispe. Denne gangen skal datteren min på 13 få hovedansvaret for hunden, den må derfor ikke være for stor. Hun er veldig hundevant ellers, og lar ikke hunder hilse når de er på tur alene.

Jeg er veldig glad i lhasaen min, men de andre i familien ønsker seg en hund som kanskje er litt større, og som er mer leken og mindre "selvhøytidelig!:)

Kriterier:

- må kunne bo i leilighet. Bør derfor ikke være kjent for å bjeffe, og må kunne slappe av inne uten hage. Når det er sagt, så bor vi kloss inntil store friluftsområder og en hundepark med inndelte soner, så det er store muligheter for lange turer og aktivitet hver dag.

- vi bor ved sjøen, så en hund som liker vann er ingen ulempe.

- vil helst ikke ha en jakthund, fordi, vel vi jakter ikke, men også fordi jeg vil ha en hund som kan gå løs i fjellet. Lhasaen vår er super sånn sett. 

- hunden må kunne bli med på turer i fjellet og på skitur, og delta i agility og lydighet

- bør være barnekjær da vi har to barn hvorav den ene skal ha mye ansvar for hunden.

- aller helst ikke en rase som røyter mye, men det er ikke like viktig.

- det er viktig at rasen er sunn. 

 

Vi har tidligere hatt en labrador, og aller helst skulle jeg nok ønske at vi fikk en til av han, men der var det mye røyting, mye allergiproblemer og stive ledd tidlig, og så er den jo også litt for stor for en 13-åring. 

Med denne listen kommer kanskje raser som yorkie, shi tzu og phalene opp - men for å gjøre det litt vanskeligere så vil far i huset helst ha en tøffere rase som ridgeback, korthåret collie, el. Finnes det mellomstore hunder som kan oppfylle kravene over, uten å være altfor liten og skjelven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil først påpeke at det er forskjell på jaktinstinkt og jakt egenskaper hos hund. Fuglehunder, retrievere og andre jakthunder bør absolutt kunne gå løse på fjellet og i naturen ellers når det ikke er båndtvang- det er en del av jobben deres. Hunder med høyt jaktinstinkt, som husky, terriere, pinschere, mynder og andre derimot, kan være vanskelig å kontrolere om jaktinstinktet tar over.

Når det gjelder vann er det ikke nødvendigvis å en fordel å ha en hund som er glad i vann, jeg vet om retrievere som aldri kan være løse i nærheten av vann...

Springer spaniel har pelsstell, men mindre enn andre spanieler, og også mindre plaget med ørebetennelser og sånt.  Glad i vann. Cocker har mer pels og litt helse-issues, men det lar seg gjøre å finne en frisk en med litt research.

Portugisisk vannhund, eller puddel, begge er røytefrie raser som krever litt pelsstell, og som er vannhunder.

Dansk/svensk gårdshund, papillon/phalene som du jo nevner, kan være fine til lydighet, agility og tur. Ikke nødvendigvis spesielt glade i vann, men mindre og enklere å håndtere, fine hunder. Gårdshunden kan ha en del jaktinstinkt og krever litt jobb for å få en god innkalling, men holder seg helst i nærheten på tur.

Schapendoes og tibetansk terrier, begge røytefrie og aktive/morsomme hunder av middels størrelse. De kan ha litt egne meninger og er nok ikke like enkle som spaniel, vannhund eller retriever, men liker å være med på det som skjer.

Det er igrunn ganske mange muligheter med alternativene deres. De fleste raser kan være med på ski- og fjelltur, agility og lydighet. Ambisjonsnivået i konkurranser har såklart litt å si. Hunder som er avlet for å jobbe med fører (jakt- og gjeterhunder) er generelt enklere å trene enn selskapshunder og raser som er avlet for å jobbe selvstendig, enten det er med jakt, løping, vakt/vokt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en springer spaniel en liten periode (avlastning i 1-2 ish år) da jeg var liten. Det var en kjempehund. Kunne gå løs i fjellet, trakk som en helt på skitur og var lydig og glad. 

Jeg kan ikke huske at pelsstell var noe problem, men kan tenke meg det var litt røyting ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...