Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en stor hanhund som har lagt sin forkjærlighet på meg. Det er en unghund så den er fortsatt under opplæring.
Jeg ser for meg at det skal gå greit å lære de vanlige knepen/triksene som flinke hunder kan :)


Det vi sliter med er at den ikke vil høre på samboeren, men bare tuller og tøyser, biter i lenke/sko/hender og hopper og danser. Hvis samboeren kjefter på hunden knurrer den tilbake og vil leke. Hun bruker i snitt 20-25min hver dag på å gå med hunden og treningen består i å gå ved fot.

Skrevet

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Skrevet
46 minutes ago, simira said:

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Jeg forer hunden og har hovedansvaret.
Når jeg går med hunden deler jeg gjerne turen opp i tre faser,
snuse og somle og "hundting" som krever plastpose
bare går uten mål og mening med verdens fineste hund
og så trener vi på å gå på fot/stoppe/sitte/eller ett nytt knep

samboer har mer fokus på å gå fort med hunden ved fot

Skrevet

Hvis det meste hun gjør med hunden består i å terpe 20 minutter fot hver dag og kjefter når unghunden ikke fikser det så tenker jeg det er et dårlig grunnlag for å bygge et godt forhold. Får du hunden lydig nok vil den nok høre på andre enn deg også, men ikke like bra som om de gjør jobben selv. Så hvis hun ønsker et bedre forhold til hunden så tenker jeg eneste løsningen å legge mer arbeid i det, mer godbiter og mindre kjeft.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Helt enig med Simira. Du gjør alt det positive, og det lønner for hunden å lytte til deg fordi du gjør gøyale ting som fører til godbiter og mat. Samboer forhindrer den i å snuse og gjøre det den vil, og det er kanskje ikke så mye godbitbruk heller?

Min mor hadde samme problemet som samboeren fordi hun ikke ga hundene nok oppmerksomhet. Mamma elsker hundene og gir dem mat, men hun koser og diller ikke så mye med dem. Det var helt ok for de 4 første, men den siste hunden reagerte veldig dårlig på dette. Hun lyttet ikke, og gjorde ugang for å få negativ oppmerksomhet siden hun ikke fikk nok positiv oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det kan være tilfellet hos dere? 





 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...