Gå til innhold
Hundesonen.no

Enmannshund


Knutleif Sæter
 Share

Recommended Posts

Har en stor hanhund som har lagt sin forkjærlighet på meg. Det er en unghund så den er fortsatt under opplæring.
Jeg ser for meg at det skal gå greit å lære de vanlige knepen/triksene som flinke hunder kan :)


Det vi sliter med er at den ikke vil høre på samboeren, men bare tuller og tøyser, biter i lenke/sko/hender og hopper og danser. Hvis samboeren kjefter på hunden knurrer den tilbake og vil leke. Hun bruker i snitt 20-25min hver dag på å gå med hunden og treningen består i å gå ved fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, simira said:

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Jeg forer hunden og har hovedansvaret.
Når jeg går med hunden deler jeg gjerne turen opp i tre faser,
snuse og somle og "hundting" som krever plastpose
bare går uten mål og mening med verdens fineste hund
og så trener vi på å gå på fot/stoppe/sitte/eller ett nytt knep

samboer har mer fokus på å gå fort med hunden ved fot

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det meste hun gjør med hunden består i å terpe 20 minutter fot hver dag og kjefter når unghunden ikke fikser det så tenker jeg det er et dårlig grunnlag for å bygge et godt forhold. Får du hunden lydig nok vil den nok høre på andre enn deg også, men ikke like bra som om de gjør jobben selv. Så hvis hun ønsker et bedre forhold til hunden så tenker jeg eneste løsningen å legge mer arbeid i det, mer godbiter og mindre kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Helt enig med Simira. Du gjør alt det positive, og det lønner for hunden å lytte til deg fordi du gjør gøyale ting som fører til godbiter og mat. Samboer forhindrer den i å snuse og gjøre det den vil, og det er kanskje ikke så mye godbitbruk heller?

Min mor hadde samme problemet som samboeren fordi hun ikke ga hundene nok oppmerksomhet. Mamma elsker hundene og gir dem mat, men hun koser og diller ikke så mye med dem. Det var helt ok for de 4 første, men den siste hunden reagerte veldig dårlig på dette. Hun lyttet ikke, og gjorde ugang for å få negativ oppmerksomhet siden hun ikke fikk nok positiv oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det kan være tilfellet hos dere? 





 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...