Gå til innhold
Hundesonen.no

Enmannshund


Knutleif Sæter
 Share

Recommended Posts

Har en stor hanhund som har lagt sin forkjærlighet på meg. Det er en unghund så den er fortsatt under opplæring.
Jeg ser for meg at det skal gå greit å lære de vanlige knepen/triksene som flinke hunder kan :)


Det vi sliter med er at den ikke vil høre på samboeren, men bare tuller og tøyser, biter i lenke/sko/hender og hopper og danser. Hvis samboeren kjefter på hunden knurrer den tilbake og vil leke. Hun bruker i snitt 20-25min hver dag på å gå med hunden og treningen består i å gå ved fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, simira said:

Går hund med hunden, eller trener hun med hunden? I min bok er det to forskjellige ting, selv om man selvfølgelig ofte trener på ting i løpet av tur også.

Hvem fôrer hunden? Hvem lufter og trener og har hovedansvaret?

Hunder er individer, og har også kjemi både med hverandre og menneskene rundt seg. Jeg er selv en definitivt favorittperson for et par hunder utenom husholdningen, og de enser knapt eier når jeg er i nærheten. Min egen hund har særlig i perioder foretrukket mannen min, det til tross for at jeg har hatt hovedansvaret med trening.

Noen typer hunder trenger at man jobber mer for å knytte bånd og få tillit. Og de vil ikke nødvendigvis fungere likt med to ulike personer.

Kjefting er ingen god måte å knytte bånd og få tillit på. Jeg tenker at samboeren din bør gå turer med hunden uten trening involvert, bare kos og snusing. Så kan fot-treningen gjøres separat fra det, med belønning og struktur på en helt annen måte. Generelt hjelper det å gjøre positive ting sammen og jobbe med samarbeid, og unngå konflikt. Om hopping og biting er et problem, om enn bare på samboer, så finnes det flere tråder her inne med gode råd rundt det.

Jeg forer hunden og har hovedansvaret.
Når jeg går med hunden deler jeg gjerne turen opp i tre faser,
snuse og somle og "hundting" som krever plastpose
bare går uten mål og mening med verdens fineste hund
og så trener vi på å gå på fot/stoppe/sitte/eller ett nytt knep

samboer har mer fokus på å gå fort med hunden ved fot

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det meste hun gjør med hunden består i å terpe 20 minutter fot hver dag og kjefter når unghunden ikke fikser det så tenker jeg det er et dårlig grunnlag for å bygge et godt forhold. Får du hunden lydig nok vil den nok høre på andre enn deg også, men ikke like bra som om de gjør jobben selv. Så hvis hun ønsker et bedre forhold til hunden så tenker jeg eneste løsningen å legge mer arbeid i det, mer godbiter og mindre kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Helt enig med Simira. Du gjør alt det positive, og det lønner for hunden å lytte til deg fordi du gjør gøyale ting som fører til godbiter og mat. Samboer forhindrer den i å snuse og gjøre det den vil, og det er kanskje ikke så mye godbitbruk heller?

Min mor hadde samme problemet som samboeren fordi hun ikke ga hundene nok oppmerksomhet. Mamma elsker hundene og gir dem mat, men hun koser og diller ikke så mye med dem. Det var helt ok for de 4 første, men den siste hunden reagerte veldig dårlig på dette. Hun lyttet ikke, og gjorde ugang for å få negativ oppmerksomhet siden hun ikke fikk nok positiv oppmerksomhet. Jeg vet ikke om det kan være tilfellet hos dere? 





 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...