Gå til innhold
Hundesonen.no

Ka hund skal eg velge...


Høibyen
 Share

Recommended Posts

Hei ?

Me har åpna opp for at yngstemann, skal få seg ein liten til mellomstor hund...,- som da skal være hans....(16 år) ?

Me har noken tankar og krav til størrelse og type...,- så eg lurte på om noken her inne eventuelt kunne gi nokre fornuftige tips til oss,- som kunne hjelpt oss litt på vei til da me ska sjå etter... ? ?

Me har hatt ein Coccer Spaniel som vart omplassert til oss når den var 8,5 år gammel og hadde den til no i sommar,- då me dessverre måtte la den slippe fra pga ein stor kreftsvulst i svelget på den ?

Me ønske ikkje større type enn sånn den var...,- og denne gangen vil fruen i huset ha ein med kort pels som ein slepp å klippe... ?

Kona har sett litt på Svensk Dansk Gårdshund (SDG)....,- og ho likte den godt,- ho ville i utgangspunktet IKKJE ha hund igjen ?

Me vurdere og omplasseringshund fra Dyrebeskyttelsen i Bergen og vil kikke litt på Finn.no også...

Synes jo da e dyrt å anskaffe seg hund...,- så då e da jo et alternativ med omplassert hund og føle jo me var heldig med Torres som me hadde..

I korte trekk kan eg oppsummera da i noken punkt :

1 : Maks rundt 15 kg

2 : Korthåret

3 : Vennlig mot dyr og folk

4 : Lærevillig og Leken med triks

5 : Kunne gå i fjellet

6 : Ikkje for krevende m/mosjon

7 : Gjerne bra Levetid

Finnes da ein slik type hund ?????

Korleis e da med blandingshund til overkommelige prisar ?

Sikkert mange og rare spørsmål...,- men dei e ærlige i allefall ?

Forvente IKKJE at de skal bruka tid og svara meg...,- men ville likavel væra frimodig å spørra,- sio me no e komme til den konklusjonen at me vil glede M med å kunna sjå fram til å få seg ein liten hund ?

Mvh Jan Ole ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av punkt 6 beskriver du dansk/svensk gårdshund. Jeg har en 15 år gammel gårdshund som fortsatt har raptuser etter tur, og hopper og spretter. Men de har mye energi, og bør få litt skikkelige turer og gjerne litt mental aktivisering. I forhold til en godt voksen cocker så er det nok ganske stor forskjell i energinivå.

Ta en titt på norsk Lundehund? Buhund, om det ikke blir for stort? Whippet? Disse er nok mindre lærevillige enn gårshunden, men fine og greie familiehunder så lenge de får nok tur. Korthåret chihuahua bør oppfylle de fleste kravene, hvis den ikke blir for liten?

Andre alternativer kan kanskje være dvergpinscher eller manchesterterrier, men de er minst like energiske enn gårdshunden, og kanskje litt mindre fokusert på eier. Av korthårede kommer jeg ikke på så veldig mange alternativer umiddelbart. Det er noen strihårede og krøllete alternativer, men de krever litt pelsstell i form av klipping og napping, om det er aktuelt?

Alle hunder kan gå i fjellet, så lenge de blir trent opp til det, det har vel vært chihuahua her på forumet før som har gått Besseggen. Men de kan ikke gå fra sofapotet til fjelltopptur på en helg. Jeg lurer også litt på hva du legger i krevende mtp. mosjon. Jeg mener at alle hunder bør få minimum en times aktivisering hver dag, enten det er tur, trening eller lignende, og det er et absolutt minimum. Noen bør såklart ha mer, og det er individuell variasjon så vel som rase.

Når det gjelder pris så ville jeg ikke tenkt på om blanding er billigere enn rasehund. Selve innkjøpsprisen er tross alt en veldig liten del av det du bruker i løpet av hundens levetid. Jeg ville heller brukt tid på å finne den hunden eller typen hund som passer dere best. Hvis dere finner en omplasseringshund som er blanding, så sjekk at foreldrene er friske/sjekket for typiske arvelige sykdommer av sin rase, og at begge foreldrehundene har godt gemytt og omgjengelige. Særlig tispas påvirkning på valpene i valpekassa har stor påvirkning. Det er dessverre så langt man kan sjekke med blandingshunder, med rasehunder har man bedre anledning til å sjekke arvelige sykdommer og egenskaper i mye større grad.

Siden dere har erfaring med hund fra før tenker jeg at dere også er klar over at dere som familie/foreldre må være backup som hundeeiere? Selv om 16-åringen er dedikert og ansvarlig er det jo om ikke mange år spørsmål om militære og studier, og det er ikke alltid like enkelt og praktisk å ha hund. Noen her på forumet har vært studenter med både én og to hunder, andre har måttet la hunden være igjen hos familien.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, simira skrev:

Med unntak av punkt 6 beskriver du dansk/svensk gårdshund. Jeg har en 15 år gammel gårdshund som fortsatt har raptuser etter tur, og hopper og spretter. Men de har mye energi, og bør få litt skikkelige turer og gjerne litt mental aktivisering. I forhold til en godt voksen cocker så er det nok ganske stor forskjell i energinivå.

Ta en titt på norsk Lundehund? Buhund, om det ikke blir for stort? Whippet? Disse er nok mindre lærevillige enn gårshunden, men fine og greie familiehunder så lenge de får nok tur. Korthåret chihuahua bør oppfylle de fleste kravene, hvis den ikke blir for liten?

Andre alternativer kan kanskje være dvergpinscher eller manchesterterrier, men de er minst like energiske enn gårdshunden, og kanskje litt mindre fokusert på eier. Av korthårede kommer jeg ikke på så veldig mange alternativer umiddelbart. Det er noen strihårede og krøllete alternativer, men de krever litt pelsstell i form av klipping og napping, om det er aktuelt?

Alle hunder kan gå i fjellet, så lenge de blir trent opp til det, det har vel vært chihuahua her på forumet før som har gått Besseggen. Men de kan ikke gå fra sofapotet til fjelltopptur på en helg. Jeg lurer også litt på hva du legger i krevende mtp. mosjon. Jeg mener at alle hunder bør få minimum en times aktivisering hver dag, enten det er tur, trening eller lignende, og det er et absolutt minimum. Noen bør såklart ha mer, og det er individuell variasjon så vel som rase.

Når det gjelder pris så ville jeg ikke tenkt på om blanding er billigere enn rasehund. Selve innkjøpsprisen er tross alt en veldig liten del av det du bruker i løpet av hundens levetid. Jeg ville heller brukt tid på å finne den hunden eller typen hund som passer dere best. Hvis dere finner en omplasseringshund som er blanding, så sjekk at foreldrene er friske/sjekket for typiske arvelige sykdommer av sin rase, og at begge foreldrehundene har godt gemytt og omgjengelige. Særlig tispas påvirkning på valpene i valpekassa har stor påvirkning. Det er dessverre så langt man kan sjekke med blandingshunder, med rasehunder har man bedre anledning til å sjekke arvelige sykdommer og egenskaper i mye større grad.

Siden dere har erfaring med hund fra før tenker jeg at dere også er klar over at dere som familie/foreldre må være backup som hundeeiere? Selv om 16-åringen er dedikert og ansvarlig er det jo om ikke mange år spørsmål om militære og studier, og det er ikke alltid like enkelt og praktisk å ha hund. Noen her på forumet har vært studenter med både én og to hunder, andre har måttet la hunden være igjen hos familien.

Hei Simira ?

Tusen Takk for et langt innholdsrikt og Nyttig svar med Gode råd og Tips...,- da satte eg Veldig Stor pris på ?

Om dei 7 punkta mine traff så godt med unntak av punkt nummer 6...,- då vil eg jo sei at den absolutt kan væra aktuell....

Eg skal gå igjennom og kikka litt på dei alternativa til hund som du skrive om.

Huska at naboen vår hadde ein Buhund når eg var guttunge og som eg syntes var så utrulig fin hund og at eg ein gong hadde lyst på ein slik...,- men e berre litt redd for at den kanskje e for stor i forhold til konas valg...,- og eg likte jo veldig godt størrelsen på Cocceren som me hadde og ha den i fanget å kosa ?

Så du tenke at små hunder fint klare seg på fjellturer og ja....,- da e vel med dei som oss mennesker ja, at dei trenge å trenes opp til å gå litt lengre turer.... ?

Eg og tenke jo på gårdshund som ganske aktive...,- men visste ikkje heilt om da gjaldt SDG hunder på samme måten som da eg tenke ein litt større "sauehund" er, om dei kalles da... ?

Har egentlig VELDIG og ingen peiling på hundenavn og raser.... ?

Ein hund både trenge og fortjene både tur og aktivitet....,- så ja..., da tenke eg me må væra innstilt på....,- og ja, me har jo tenkt at me må trø til med hunden "hans" .., men han skal og ønske nok egentlig hovedansvaret no og vil ha den med seg videre i livet...,- men eg e fullstendig klar over at da kan bli litt annleis enn han tenke...,- men eg e jo over snittet GLA i dyr, så eg tenke at da skal gå bra ?

Når eg tenke i forhold til mosjon,- so tenke eg at den ikkje bør væra for krevende...,- og som du beskrive Cocceren, så ja...,- den var bedagelig og rolig...,- men samtidig elska den fjelltura og kunne gå langt om da so var..,- eg likte jo godt den kombinasjonen den hadde med å væra so rolig og vennlig..,- og samtidig elska tur ?

No tenke eg nok at guttungen ønske ein litt meir "Leken" hund enn slik vår var...,- men den var jo egentlig litt aldrende når me fikk den og va visstnok bevisst lært opp til å ikkje leka so masse og å springa etter pinnar...,- men da fikk no me lært den litt opptil iblant....,- men den var nok ikkje veldig aktiv på da området...

Eg tenke absolutt hund som kan passe inn i vår situasjon no...,- derfor leita eg opp et forom for å få råd,- og vil nok få noken tips fra dyrlegen vår her og ei som e dyrepleier som eg kjenne...,- og dei har fått omtrent samme spørsmål og ville gi svar i løpet av helga ?

No var eg jo Utrulig Heldig som traff på Deg her og då,- og at du var så interessert i å svara meg so ordentlig....,- so eg e Veldig Takknemlig for at Du tok deg tid til å svara meg ???

Mvh. Høibyen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale dere å ta en tur på arrangement og hundeklubber om dere har mulighet etterhvert, og se på og møte ulike hunderaser. Det som står på papiret er en ting, men de kan jo være så forskjellige. Og selv om ett individ av en rase virker fantastisk og perfekt for dere, så er det alltid individuelle forskjeller, og dere bør ihvertfall forsikre dere om at hunden er typisk for rasen, og ikke spesielt enkel/rolig/grei i forhold til hva som er normalen.

NKK har terminlister for sine arrangement på nettsidene, alt fra utstillinger, lydighet, agility- og rallylydighetskonkurranser osv. Kontakt arrangørklubbene for hvordan det eventuelt er med publikum nå, det vil nok variere veldig om det er tillatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale dere å ta en tur på arrangement og hundeklubber om dere har mulighet etterhvert, og se på og møte ulike hunderaser. Det som står på papiret er en ting, men de kan jo være så forskjellige. Og selv om ett individ av en rase virker fantastisk og perfekt for dere, så er det alltid individuelle forskjeller, og dere bør ihvertfall forsikre dere om at hunden er typisk for rasen, og ikke spesielt enkel/rolig/grei i forhold til hva som er normalen.

NKK har terminlister for sine arrangement på nettsidene, alt fra utstillinger, lydighet, agility- og rallylydighetskonkurranser osv. Kontakt arrangørklubbene for hvordan det eventuelt er med publikum nå, det vil nok variere veldig om det er tillatt.

Tusen Takk igjen for innspill og råd fra deg om litt tips på veien ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden passer forsåvidt godt til de aller fleste kriteriene dine! Litt hipp som happ hva du får av lærevillig hund med en lundehund da. Tispa mi var veldig lydig, lærevillig og en triksehund av en annen verden, hannhunden min not so much :lol: 
De er veldig familiekjære, lekne og morsomme da.
Og helt supre turhunder, de er jo skapt for fjellet, så det er null problem. Og de elsker tur så vel som en avslappende dag på sofaen foran peisen. Veldig alsidige hunder! 


De sliter ofte med separasjonsangst, så det er viktig å tenke over i en hverdag der den er eneste hund og det er en ung person som mest sannsynlig skal ha den med alene når han flytter, for man kan bli fastlåst med en lundehund.
I tillegg har de mye lyd, det er gneldrehunder.
Også ofte vanskelig å få husren. Så det er også noe å ha i bakhodet.
Vet du ikke nevnte noe om dette altså, men føler det er viktig å trekke fram i et tilfelle der det er til en ung person som potensielt skal flytte for seg selv med hunden, ikke lett å finne plass med en bråkete hund :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...