Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller, jaktlab eller jakt golden?


HaX
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi hadde egentlig bestemt oss for toller, men mens vi har snakket med oppdrettere og eiere av ulike raser samt undersøkt så har jakt golden dukket opp og det samme har jakt labrador. Men siden vi har brukt mest tid på toller så vet vi mest om den, ikke så mye om de andre to. Når vi googler og prøver få litt oversikt over forskjellene blir vi egentlig ikke sånn 100% klokere på hva vi burde velge som førstegangseier av retriever. 

Mye av grunnen til at vi ville ha toller var at det er en stor hund i litt mindre format. Den kan brukes til mye mentalt og fysisk, vi ønsker å ha turkompis men også hobby som involverer en eller annen form for søk, smeller, nosework, retriever jakt eller lignende. Når vi blir flinke nok på skudd ser vi for oss å bruke den i praktisk jakt på fugl og kanskje småvilt hvis den egner seg for det. Vi har et stort ønske om å arbeide med hunden, men vil veldig gjerne at den skal være litt sosial og omgjengelig type også. Vi har forstått det sånn at de fleste av bruksrasene trenger litt trening på ro inne for å ikke være for stressa også. Vi er forberedt på mye kursing og har planene klar for valp, grunnkurs, hverdagslydighet og introkurs for å finne hvilken aktivitet vi ønsker å satse på. 

 

Er det noen som har erfaring fra en eller flere av disse rasene som kan komme med noen råd? eventuelt en beskrivelse av hvordan du opplever personligheten og arbeidslysten til den rasen du har erfaring med? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ihvertfall en lignende tråd:

https://hundesonen.no/topic/88274-jaktgolden-vs-toller

Retrieverene er alle generelt omgjengelige og allsidige hunder. Tolleren er litt mindre, og er også kanskje den minst sosiale. Der kan det være litt utrygghet på noen hunder.

Jaktvariantene av golden og lab er ganske høytflyvende saker, men det høres ut som dere har planlagt å være rimelig aktive. Jeg har ingen egenerfaring, men har omgåttes flere av begge rasene gjennom trening og kurs. Inntrykket mitt er at labrador kanskje generelt er litt bedre og mer fokusert på jaktbiten. Men ta det med en klype salt. Jeg ville oppsøkt jaktmiljøet og de hundesportene dere ser for dere, og se hvilke jaktvarianter som brukes der og hvordan de gjør det.

Ellers er det ikke veldig stor forskjell på de to, så med mindre dere har veldig høye ambisjoner i konkurransemål så tipper jeg dere vil bli like fornøyd med hver av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link :) 

Vi tenkte egentlig det, har truffet på et par tollere som ikke var spesielt sosiale og omgjengelige. Mens den som var så ble dette trent bort. 

Hva mener du egentlig med høytflyvende? Ja, vi har planlagt å være veldig aktive både fysisk og mentalt så er fint med en hunderase som matches dette. Vi ser ikke for oss konkurranse eller utstilling, tanken er mer arbeid/brukshund og gjøre aktivitetene på gøy. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jaktvariantene av golden og labrador er "høytflyvende" er tull. De er aktive, vil jobbe, men har i aller høyeste grad evnen til å fokusere, konsentrere seg og lære adferder. 
Er man en aktiv person, som feks går/løper lange turer hver dag er jaktlab en flott hund å ha med seg. Den vanlige labben blir oftest for tung til høyt aktivitetsnivå. 

 

Der er en del ymse på toller. Der er stor variasjon i indivdene både ift arbeidslyst, stressnivå, fokus osv, så det er vanskelig å få akkurat hva man ønsker. I så måte er jaktlab/jaktgolden et mye tryggere valg for en aktiv person. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke alle jaktretrieverene som har evnen til å fokusere og konsentrere seg om arbeidet. De fleste greier nok det, særlig om de får nok/riktig aktivisering, men jeg kjenner også flere som har måttet bruke mye tid på å rett og slett få hunden til å lande. Og det er snakk om erfarne hundefolk som driver aktivt med hundesport, ikke folk som syntes det var "pent" med en lettere variant. Så det er greit å sjekke med oppdretter at foreldrehundene og linjene faktisk har noen resultater å vise til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At unghunder som er aktive kan trenge litt hjelp til å "lande", (hva man nå enn legger i et slikt begrep) er ikke det samme som at de ikke er enkle hunder å ha i hus. 
Og så er mye opp til eier. Der er mange som driver aktivt med hundesport som ikke evner å få til lydige og samarbeidsvillige hunder i hverdagen. Uavhengig av rase og type. 

Jaktlab og jaktgolden har mye motor, mye driv og er aktive hunder. Så de må ha nok mosjon og nok hjernetrim. Får de nok mosjon i hverdagen, og får en konsekvent dressur (siden de er så matstyrt er det ganske enkelt), er de enkle hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, HaX said:

Det høres ut som jaktlab eller jaktgolden er veien å gå for oss. 

Nå var det bare å finne oppdretter, det virket ikke så enkelt. Noen som har noen tips utover å gå utifra listen til retriverklubben? 

Sjekk facebookgruppene for hhv jaktgolden og jaktlabrador - det kan gi en bedre oversikt over hva som avles. Men må advare deg om at det er helt enorm interesse for tiden for jaktgolden i alle fall - oppdrettere beskriver opp mot og over 1000 henvendelser pr kull. Vet ikke om det er bedre for jaklabbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jaktlabbe selv. Opplever at det er til tider vesentlig forskjell på stressnivået på de som avles mer i retning sport, politi, redning osv, og de som er rene jaktlinjer. Sistnevnte fremstår litt mer balanserte, syns jeg. Har inntrykk av at det samme gjelder jaktgolden, uten at jeg skal påstå det hardnakket.

Min egen har helt fra veldig ung alder vært (for meg) overraskende fokusert og med en impulskontroll uten like. Naturlig nydelig velfungerende av- og på-knapp. Og et arbeidsjern som gjerne vil brukes mye.

Som på jaktgolden er det ekstrem etterspørsel hos de gode oppdretterne for tiden også på jaktlabbe, og hos en del av dem stiller man nok ikke først i køen om man ikke har planer om jaktprøver/redning. Selges en del som ikke NKK-registreres også, de ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg kjøpte.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har fått jaktgolden som overhodet ikke er brukende til verken jakt eller hundesporter. Lite fart, lite konsentrasjon osv.  Heldigvis er det mulig å finne ut en del om hundene det avles på i dogWeb (NKK)

Jeg føler at noen avler ukritisk på alt, for valpene får man solgt uansett. Så selv om det er rift om valpene så sjekk kennel og hvilke hunder de bruker i avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...