Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


BMC
 Share

Recommended Posts

 

hunden min ble angrepet av en hund forje uke helt uprovosert , og har fått en hårløs flekk på ryggen, men heldigvis klarte den ikke å bite igjennom pga min hund 2 lagspels

Dette var egt veldig synd ettersom hun er en unghund på 1 år og har ikke hatt noen dårlige erfaringer med noen, vi driver aktivt med ustillingstrening

Og 3 dager etter dette angrepet vi var på ustillingstrening så var jeg spent på hvordan min ville oppføre seg blant andre hunder

dette gikk heldigvis overraskende bra! Og hun har like stor tillit til de andre hundene som før, men går litt unna de hundene som er svarte ettersom det var en svart hund som angrep hun.

Da dommeren skulle komme bort til min tispe, gikk den første gangen greit da det var bare å vise «tenner»  og bli tatt på rundt kroppen

2 gangen vi skulle bort, nektet hun og rygget flere meter unna dommeren , dette har ALDRI skjedd før. 
Da min tispe nektet å gå bort , kom heller dommeren bort og kjente på hun og så på tennene der hun sto, det gikk greit

Har noen av dere opplevd lignende? Hvordan skal man evt få snudd denne ryggingen ? Kan ikke bare gå videre heller, for da vil hun rygge seg ut av båndet.. Isåfall hva kan jeg gjøre til neste gang? Har ikke fått henne på ordentlig utstilling ennå pga corona, hun var egt «klar» for å stilles ut forje gang, men etter angrepet så visste jeg ikke hvordan hun ville ta det , og har nå begynt å rygge fra dommeren .. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel.

Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig.

Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Det er så utrolig trist når slikt skjer! Heldigvis tåler de fleste oppegående hunder en slik situasjon uten varig mén, og at hunden din er vant til å være rundt andre hunder er en stor fordel.

Har dere vært hos veterinær og sjekket for skader? Selv om det ikke ble hull kan det være ganske stort press fra hundetenner, og hun kan om ikke annet ha fått et "blåmerke" der bittet var. Hvis hun da erfarer at en fremmed person tar på henne og hun er øm der så kan det ha gjort at hun trekker seg unna neste gang. Unngå ihvertfall å tvinge henne inn i situasjoner der hun ikke vil, det kan gjøre ting verre og mer langvarig.

Fortsette å trene utstilling, men dropp de situasjonene hunden synes er ekle. Jobb med belønning og masse ros i de situasjonene hun takler, og la ting normalisere seg. Når hun virker helt trygg og rolig kan dere gradvis begynne med det som er utfordrende, gjerne helt fra scratch med at "dommer" setter seg på huk og lar hunden komme bort selv, og belønner med godbiter. Forhåpentligvis vil det gå fort over.

Lykke til!

vi har ikke vært hos dyrlegen , ettersom hun er i fin form, hopper og kaster seg rundt som før og spiser meget bra. Men at hun kan ha hatt et blåmerke , kan det tyde på.. Men nå en uke etter, reagerer hun ikke noe på at vi «hjemme» tar på hun bak der.. Kan også hende at hun fikk en flashback, den ustillingtrening dagen man vet jo aldri.. 


Det var lurt! Tusen takk for gode tips!☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...