Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden roer seg ikke inne


kab94
 Share

Recommended Posts

Har en valp/unghund på 7 mnd. Har stort sett klart fint å slappe av/sove inne, frem til den siste måneden.

I det siste har hun gått mye hvileløst rundt, tygger på ting (sofaputer, etc., selv om hun har tyggeleker tilgjengelig, og får annet tygg ila dagen). De eneste gangene hun faller ordentlig til ro er om natten, og i buret. Det ender opp med at de gangene vi vet hun er sliten (men ikke klarer å roe seg) så må vi be henne gå i buret. Dette er åpenbart ikke ideelt, vi ønsker at hun skal kunne slappe av hvor som helst i leiligheten. Hun virker ganske stresset de gangene dette skjer, og når vi får henne til å gå inn i buret, slukner hun momentant. Prøver å rose/belønne de få gangene hun legger seg frivillig. Har en kommando på at hun skal legge seg i sengen sin, men når hun er stresset sånn som dette går hun fort ut av den. Hun får jevnlig tygg, slikkematte, snusematte, hjernetrim, og fysisk aktivitet, hun er absolutt ikke understimulert. Hun er alene 5-7 timer hver dag, da sover hun i buret. Sover hvor hun vil om natten. 

Hun sliter også veldig med å roe seg andre steder enn hjemme. Om hun er løs, kan hun løpe rundt og ha raptus i evigheter. Vet at det er normalt at det tar litt tid å roe seg/bli komfortabel på nye plasser, men dette varer veldig lenge og det gjelder også steder hun er ofte (f eks hos mine foreldre).

Det jeg lurer på er altså om noen har noen gode tips for hvordan gå frem for å få henne til å falle til ro når hun er sliten? Både hjemme og alle andre plasser. Viktigst hjemme selvsagt, det er jo der vi er mest ? Kan hun være overstimulert? Gir vi henne for mye oppmerksomhet inne? Håper noen har noen gode tips!

(Ønsker forøvrig ingen burdiskusjon. Vi har en liten leilighet og har ikke mulighet til å avgrense rom/områder akkurat nå. Hun har et gigantisk bur med plass til 2-3 voksne mennesker, og hun trives der (som nevnt, hun faller veldig til ro der).)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, o1337 skrev:

Hm, kan ikke utelukke det, men føler vi får oppfylt disse behovene. Dette oppstår når vi vet hun er sliten, det er helt tydelig.

Hun løper jevnlig løs i inngjerdet område (med eller uten andre hunder), og har ofte playdates med andre hunder. Hvis hun ikke løper løs får hun en langtur (har startet smått med jogging korte deler av noen turer), samt 2-3 snuseturer på ca 20-30 min. I tillegg til alt annet av trening, hjernetrim, aktivisering. Ønsker ikke å venne henne på timevis av turer hver dag heller, når hun blir voksen vil daglig langtur bli ca 2 timer (inkl en del sykling, løping, ski), og lengre i helgene. Hun viser tydelig at hun er sliten på slutten av langturer. Som nevnt så sovner hun med en gang om vi putter henne i buret de gangene dette stresset/uroligheten oppstår.

I går kveld rundt kl 22 satt vi inne og hadde nettopp vært ute og jogget/gått en lang tur. Tidligere på dagen møtte vi noen hundevenner så hun fikk leke en god stund. Veldig tydelig sliten da vi nærmet oss hjemme. Hun er i sofaen og begynner å kravle rundt, peser, og biter på sofaputene. Holder på slik en stund, jeg prøver å roe henne ned, men hun klarer ikke roe seg. Ber henne gå i buret, og da slukner hun momentant. Har mange eksempler, men det som går igjen er at hun er tydelig sliten og ikke slapper av før vi enten 1) legger oss i sengen eller 2) ber henne gå i buret. 

Endret av kab94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om andre hunder av samme rase er lik din når det gjelder aktivitetsnivået?

Jeg har hatt to hunder av forskjellige raser, hvor begge har høyt aktivitetsnivå. Den første var "alltid" våken (hele dagen), men sov om natten. Hun fulgte etter meg hele tiden, og hun fikk ellers aldri nok av turer og trening. Jeg viste at rasen var sånn, så jeg bare aksepterte at hun var en aktiv hund. Hund nr 2 er kun aktiv når noe skjer. Ellers legger han seg ned, og er helt rolig. 

Jeg ville aldri greid å få hund nr 1 til å oppføre seg som hund nr 2. Til det var de alt for forskjellige. Det er ikke bare pelstype og farger som sitter i genene.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å ha et par dager i uken med bare rolig/lite aktivitet. Hvis dette konsekvent skjer når dere vet hun er sliten så kan det fort være stress av for mye aktivitet.

Husk også at varmen påvirker kanskje aktivitetsnivået. Og at valper/unghunder gjerne orker mer enn de kanskje bør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, o1337 skrev:

Kanskje det skjer for mye? :P Hørtes mye ut!

Hva slags hund er det?

Haha, ja, er det jeg er redd for! Vi prøver å ha noen helt rolige dager også. Men synes hun virket like stresset uansett. Vanskelig å skille mellom under-/overstimulering synes jeg! Hun er en alaska husky. Og ikke en veldig uttrykksfull hund, så vanskelig å lese henne noen ganger ?

23 minutter siden, o1337 skrev:

Nei vet ikke jeg ass. Vi har slitt med det samme selv og jeg tror ting roet seg ned da vi begynte å gi litt **** (ikke stresse med tur, hjernetrim og aktivisering hele tia) ? Men det kan jo også skyldes at hunden er eldre. Hun er 15 måneder nå.

Ja, kanskje du har rett. Stresser ganske mye med det selv for å være helt ærlig, for det er fælt å se på at hun peser og åpenbart er stresset. Men kanskje det bare gjør vondt verre.. Skal prøve å slappe av litt mer selv i alle fall! Hun er jo på randen til puberteten, så kanskje det er normalt?

11 minutter siden, Rufs skrev:

Vet du om andre hunder av samme rase er lik din når det gjelder aktivitetsnivået?

Jeg har hatt to hunder av forskjellige raser, hvor begge har høyt aktivitetsnivå. Den første var "alltid" våken (hele dagen), men sov om natten. Hun fulgte etter meg hele tiden, og hun fikk ellers aldri nok av turer og trening. Jeg viste at rasen var sånn, så jeg bare aksepterte at hun var en aktiv hund. Hund nr 2 er kun aktiv når noe skjer. Ellers legger han seg ned, og er helt rolig. 

Jeg ville aldri greid å få hund nr 1 til å oppføre seg som hund nr 2. Til det var de alt for forskjellige. Det er ikke bare pelstype og farger som sitter i genene.

Alaska huskyer er jo så forskjellige, men ja, de har jo stort sett veldig høyt aktivitetsnivå. Er så vanskelig å vite hva som er for mye og hva som er for lite synes jeg! Hun skal brukes til tur, kløv og snørekjøring når hun blir voksen, men kan ikke holde på i timesvis per dag (2-3 timer i hverdagene), så vil ikke venne på alt for mye. Kanskje jeg bare skal slappe av mer og akseptere det som du sier. Mange gode poenger her. Jeg blir bare veldig stresset av at hun er stresset, og hadde vært så fint om hun klarte å slappe av og lade opp. Spesielt siden jeg helst vil ha henne med over alt, og det blir fort et problem hvis hun aldri klarer å slappe av andre steder enn i buret hjemme ?

14 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville prøvd å ha et par dager i uken med bare rolig/lite aktivitet. Hvis dette konsekvent skjer når dere vet hun er sliten så kan det fort være stress av for mye aktivitet.

Husk også at varmen påvirker kanskje aktivitetsnivået. Og at valper/unghunder gjerne orker mer enn de kanskje bør.

Godt poeng. Prøver å ha noen dager helt sporadisk hvor det ikke skjer noe spesielt (tenkte at jeg ville venne henne til det i tilfelle jeg ikke har tid en dag eller blir syk). Er redd for at det kan være overstimulering ja. Hva ville du gjort de dagene vi bestemmer oss for å ta det rolig og hun går rundt og stresser? Bare overse henne og vise at jeg slapper av selv? Eller be henne gå i buret hvor jeg vet hun får slappet av? Ja, sant det med varmen. Har vært ekstra ille de siste dagene med varmt vær, men ser de samme tendensene på kjøligere dager også ?

 

Setter utrolig stor pris på tipsene deres og at dere tar dere tid til å svare ? Tar i mot alt av råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kutt all aktivitet på rolige dager, men gå kortere, rolige turer uten trekk, løping eller lek. Dere kan også prøve dere fram litt med balanse mellom fysisk og mental aktivisering, en husky er jo gjerne mer fysisk enn mentalt aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, simira skrev:

Ikke kutt all aktivitet på rolige dager, men gå kortere, rolige turer uten trekk, løping eller lek. Dere kan også prøve dere fram litt med balanse mellom fysisk og mental aktivisering, en husky er jo gjerne mer fysisk enn mentalt aktiv.

Godt poeng, skal gjøre det! Hva tenker du om å kutte ned på dralek, ball, pipeleker og sånt? Sånn generelt, for å minke stresset, altså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, kab94 skrev:

Haha, ja, er det jeg er redd for! Vi prøver å ha noen helt rolige dager også. Men synes hun virket like stresset uansett. Vanskelig å skille mellom under-/overstimulering synes jeg! Hun er en alaska husky. Og ikke en veldig uttrykksfull hund, så vanskelig å lese henne noen ganger ?

Ja, kanskje du har rett. Stresser ganske mye med det selv for å være helt ærlig, for det er fælt å se på at hun peser og åpenbart er stresset. Men kanskje det bare gjør vondt verre.. Skal prøve å slappe av litt mer selv i alle fall! Hun er jo på randen til puberteten, så kanskje det er normalt?

Alaska huskyer er jo så forskjellige, men ja, de har jo stort sett veldig høyt aktivitetsnivå. Er så vanskelig å vite hva som er for mye og hva som er for lite synes jeg! Hun skal brukes til tur, kløv og snørekjøring når hun blir voksen, men kan ikke holde på i timesvis per dag (2-3 timer i hverdagene), så vil ikke venne på alt for mye. Kanskje jeg bare skal slappe av mer og akseptere det som du sier. Mange gode poenger her. Jeg blir bare veldig stresset av at hun er stresset, og hadde vært så fint om hun klarte å slappe av og lade opp. Spesielt siden jeg helst vil ha henne med over alt, og det blir fort et problem hvis hun aldri klarer å slappe av andre steder enn i buret hjemme ?

Godt poeng. Prøver å ha noen dager helt sporadisk hvor det ikke skjer noe spesielt (tenkte at jeg ville venne henne til det i tilfelle jeg ikke har tid en dag eller blir syk). Er redd for at det kan være overstimulering ja. Hva ville du gjort de dagene vi bestemmer oss for å ta det rolig og hun går rundt og stresser? Bare overse henne og vise at jeg slapper av selv? Eller be henne gå i buret hvor jeg vet hun får slappet av? Ja, sant det med varmen. Har vært ekstra ille de siste dagene med varmt vær, men ser de samme tendensene på kjøligere dager også ?

 

Setter utrolig stor pris på tipsene deres og at dere tar dere tid til å svare ? Tar i mot alt av råd!

Ja det med over og understimmulering har jeg gitt opp å prøve å finne ut av ? 

Vi høres veldig like ut du og meg :P Jeg har samojed og har samme planer med bruk som deg.

Ting går mye bedre her etter at vi ikke prøvde å gjøre alt ting rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, kab94 said:

Godt poeng, skal gjøre det! Hva tenker du om å kutte ned på dralek, ball, pipeleker og sånt? Sånn generelt, for å minke stresset, altså?

Alt det du nevner der, pluss lek med andre hunder, er aktiviteter som jager opp jaktinstinktet og som kan føre til at hunden blir mer stresset enn avslappet når det blir for mye av det. Så ja, det ville jeg kuttet ned på generelt, og helt på rolige dager.

Gode fysiske turer kan dere fortsatt ha en del av, jeg tenker en husky tåler det, men løpshunder trenes heller ikke hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, o1337 skrev:

Ja det med over og understimmulering har jeg gitt opp å prøve å finne ut av ? 

Vi høres veldig like ut du og meg :P Jeg har samojed og har samme planer med bruk som deg.

Ting går mye bedre her etter at vi ikke prøvde å gjøre alt ting rett.

Haha, ja, det er faktisk mye vanskeligere enn jeg trodde på forhånd ? 

Å, gøy! Vi har nok masse bra i vente ? Veldig betryggende å høre det du sier. Er bare så redd for å gjøre ting feil... Jeg skal helt klart prøve å slappe av litt mer. Tusen takk for innspillene!

 

6 timer siden, simira skrev:

Alt det du nevner der, pluss lek med andre hunder, er aktiviteter som jager opp jaktinstinktet og som kan føre til at hunden blir mer stresset enn avslappet når det blir for mye av det. Så ja, det ville jeg kuttet ned på generelt, og helt på rolige dager.

Gode fysiske turer kan dere fortsatt ha en del av, jeg tenker en husky tåler det, men løpshunder trenes heller ikke hver dag.

Da prøver vi det! Hun gir seg liksom aldri når vi holder på med sånne ting, så sikkert lurt å kutte ned litt. Vi prøver å følge rådene dine, og håper på bedring ☺️ Så skal jeg prøve å slappe av litt mer jeg også, så mitt stress ikke påvirker henne. Sant som du sier. Jeg tror heller ikke det er den fysiske aktiviteten som hovedsakelig påvirker henne, men kanskje mer overaktivisering i form av både oppmerksomhet, mye "stressende" lek (både med oss og andre hunder), og at vi gir henne noe å holde på med heeele tiden (jeg har nok blitt overopptatt av aktivisering). Men vil venne henne til å ha rolige dager (fysisk) også ja, det kan komme dager innimellom hvor vi ikke har tid til superlang/tung tur. Tusen takk for gode innspill, setter stor pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...