Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alle som belønner hunden under trening har vel også belønnet feil

F.eks: Jeg skal lære hunden min til å gå til senga si, legge seg, og bli liggende. Og så belønner jeg når han går til senga, lokker han kanskje ned slik at han legger seg, og belønner det. Og så belønner jeg at han blir liggende. Litt i hvert fall. For jeg begynner kanskje å snakke med en annen og mister fokus på det jeg skal gjøre. Og hunden får ingen belønning. Så den reiser seg, sånn at jeg må få han til å legge seg. Og belønner at han legger seg igjen. Så venter jeg for lenge med å belønne at han blir liggende, sånn at han reiser seg igjen og jeg må nok en gang få han til å legge seg på nytt. Og belønner igjen. Etter hvert tror hunden at for å få godbit, så må han reise seg sånn at han igjen kan legge seg  (som blir belønnet med en godbit)

Og plutselig er alt blitt feil, pga min feilbelønning. Hunden ser alt som en øvelse; 1) Legge seg, 2) reise seg, 3) legge seg igjen - Få belønning.

Og ikke som jeg tenkte det skulle bli 1) Legge seg, 2) Bli liggende (belønnes)

* Jeg har en venninne med en riktig flink hund som konkurrerer i rallylydighet. Hunden har hatt en flott utvikling, lærer fort (=er en smart hund). Men har nå etter hvert begynt å "tulle"

Han går bane, er veldig "på", så stopper han opp, ser på ting. Dvs mister konsentrasjonen helt. Eier mener det er fordi han har blitt angrepet av andre hunder (ikke i banen) og derfor kan bli utrygg. Men nå lurer jeg litt på om dette er noe han har lært seg pga feilbelønning...?

For når han har "falt ut" litt, og så tar kontakt med fører igjen (hun stopper opp, og venter til hunden selv tar kontakt) så får han masse belønning og jubel.

Så da lurer jeg på; Er det faktisk mulig at hunden bevist stopper opp, ser seg omkring uten å gjøre noe fornuftig, nettopp fordi når han igjen ser på eier så blir han belønnet? At han tror dette er hva som forventes av han?

Er disse hundene egentlig smartere enn hundetreneren sin?! ?

Skrevet

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst.
 

Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen ? En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.
 

 

  • Haha 2
Skrevet

Jeg ble også godt trent av samojeden min en periode. Trener på unghundkurs gjorde meg oppmerksom på det og hjalp til ?

Hu ble ganske gretten en periode da jeg ikke lot meg bli trent men det gikk fort over.

  • Like 1
Skrevet

Jeg belønnet (alt for) lenge at hunden min dunket til hendene mine for å få belønning.

Når vi f.eks trente rally og så skulle hun snurre, så var hun raskt ved hendene mine for å få belønning etter hun hadde snurret. Greit det. Men så begynte hun å dunke til hendene mine, mens jeg belønnet og belønnet. Det tok egentlig forbausende lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde lært henne :whistle: Og i rally får man trekk ved fysisk kontakt.

Så det var absolutt ikke lurt å belønne hunden for at den dunket i hendene mine ?

Skrevet (endret)

Litt annen vri her ...

Klarte virkelig ikke å skjønne hvorfor jeg ikke fikk hunden til å forstå at hun ikke skulle riste seg før hun avleverte dummy fra vann Vi prøvde og prøvde og prøvde ... alle mulige triks i boka. Springe vekk, belønne enda tidligere, vifte med leke... I uker. Det ble til og med - må jeg dessverre innrømme - forsøk med kjeft i ren desperasjon.

Ingenting virket. Hun gjorde som hun ville. Like glad. Selv etter tilløpet til kjeft...

For det slo meg plutselig at det eneste hun ønsket var å få svømme ut å hente nok en dummy. Belønningen min var ikke filla verdt mot å få svømme ut en gang til. Og kjeften var jo «bare» kjeft - hun fikk jo svømme snart uansett. Og enda en gang, og enda en gang når hun «feilet».

Først når konsekvensen på feil ble at vi avbrøt treningen noen minutter ble det orden i sysakene. Det tok vel cirka tre repetisjoner. Så ikke bare kan man belønne feil adferd, på feil tid ... men kan tro man belønner med noe mens belønningen egentlig er noe helt annet.

Endret av tillien
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...