Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter


LabraLove
 Share

Recommended Posts

 

Min hund: Labrador retriever, født februar 2020. Dominant i valpekassa, først framme ved puppen og dobbel størrelse av sine søsken. Oppdretter sa ho allerede da var en ramp! Jeg vet ikke om rollen i valpekassa har så mye å si... Brukes til tur i skogen 1-1.5 time hver dag. Responderer på innkalling og er (i mine øyne) perfekt ved passeringer etter MYE øvelse). Har vært på 3-6-og -12 måneders kontroll, alt OK. 

 

Som valp var hun med på alt og aldri skeptisk, har aldri bjeffet, men beit. Vi avledet fra dag 1. Masse leker, og ignorering/timeout om hun beit oss. Dessverre gikk aldri bitinga helt over. Vi var på kurs og på konsultasjon hos en tidligere trener for norske redningshunder samt politiet. Tipset derfra var å være en sterk leder og ha raske vendinger på tur. 

 

Hun bet MYE i desember/januar. Jeg var full av blåmerker og hunden hadde time-out altfor ofte. Det skjer ofte på en tur hvis jeg går med henne og møter noen som jeg snakker med. Da hopper hun opp og biter meg i skulderen/glidelåser på jakke/hendene. Det er HARDT, ikke nappig. Såpass hardt at jeg selv blir redd. 

 

I februar kom endelig løpetid nr 1, nr 2 har ikke kommet enda. Da skjedde det en endring over natta. Bitinga ga seg betraktelig! Men nå har den kommet tilbake for fullt. Innendørs kan jeg ikke sitte i sofaen/på do etc uten å bli bitt til det kjennes i håndleddene i flere dager. Jeg har alltid en leke tingjengelig som jeg prøver å avlede med.

 

Som sagt, passering går bra, men så fort noen fremmede bare sier "hei!" til hunden står hun på to bein og biter de hardt... Om jeg ser vekk fra henne og for eksempel tar opp telefonen for å ta bilde av henne får hun alltid, uten unntak, bite/hopperaptus. Jeg greier ikke å ignorere når hun biter, for det gjør såpass vondt at det ikke er mulig å spenne seg/bevege seg i det det skjer. 

 

Dette begynner å bli utrolig ubehagelig og utmattende Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger tips/erfaringer! Kan hun ha vondt noe sted? Blir det bedre når løpetid nr 2 er unnagjort? Er det en fase? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun faktisk? Eller bruker hun munnen og tygger? Jeg kan ikke se for meg at hun biter for å skade tross alt, da hadde det vært mye verre. Sterkere lederskap og raske vendinger høres veldig ut som utdaterte holdninger og trening. Ta kontakt med retrieverklubben i nærheten kanskje? Eller en hundetrener som bruker positive metoder.

Dette høres veldig ut som en unghund med mye energi, av en rase som er avlet for å bruke munnen. Har dere jobbet noe med apport? Kan hun bære noe på tur?

Du sier ingenting om hva du gjør når hun biter. Når det gjelder andre, møtende, så ville jeg ikke latt henne komme nær nok til å bite. Om noen sier "hei" må du snu og gå noen meter unna, rett og slett. Så kan du jobbe med kontakt med deg og ordentlig hilsing etterhvert. Om du trenger å snu deg bort fra henne så gi henne en oppgave før du gjør det, i sitt eller dekk, eller søk etter noen godbiter på bakken. Alternativ adferd/avledning.

Det samme om du møter noen du skal snakke med. Du vet jo hvordan hun reagerer på det, så da må du forebygge, enten med å gi henne en oppgave som hindrer bitingen, eller bare ikke gi henne muligheten.

Hjemme må du både forebygge, og prøve å forutse, kanskje gi henne noe å tygge på før det starter. Hvis hun begynner å bite og det ikke hjelper med kommando for å få henne til å slutte og gå og legge seg (alternativ adferd) må du rett og slett  bruke et fysisk skille, som en barnegrind i en døråpning, binde henne unna deg eller noe.

Jeg ville jobbet med å fokusere munnbruken på apport, lære henne triks som å hente lekene sine og putte dem i en kasse f.eks., tømme vaskemaskinen, bære ting på tur, eller rett og slett ta et kurs i retriverjakt der hun lærer å bruke både hodet, kroppen og munnen.

Du finner hundetrenere som bruker positve metoder her, for eksempel: https://atferdskonsulenter.no/

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

 

Hun kan sikkert bite hardere, men hun biter hardt nok til at jeg kjenner det godt i hånda i flere dager i ettertid. Vi bor rett ved en elv og øver mye på apport i vannet. Ellers går vi _mye_ i skogen, gjør godbitsøk, apporterer og øver på hverdagslydighet etc. Nå som det er så varmt bader vi sammen :)

Det var lurt å kontakte retrieverklubben. Det skal jeg gjøre :)  Retrieverjakt også! Hun er veldig oppmerksom og lærevillig, men bitedelen står det stille på for meg.

 

Mulig det er gammeldags å sprute på henne, men hvis hun har fått lang tur med mosjon og hjernetrim og jeg f.eks sitter ved sofaen og ser på TV og hun kommer hoppende mot meg og biter gir jeg henne et dusj med sprayflaska. Det pleier å hjelpe. 

 

Det sliter på meg, men jeg takler det. Når det kommer besøk ender det ofte med at hun må være adskilt fra oss, det er synd, men jeg synes det er verst når det blir ubehagelig for gjester.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv erfaring med en hund som lett kamper med meg (altså voldsom og bruker munnen, og spesielt som valp/unghun), men dette høres ut som noe annet og mye mer alvorlig når hunden gjør det med alle og ikke bare deg, anbefaler å få en som virkelig kan «problematferd» (og som bruker oppdaterte metoder!) til å møte og veilede deg videre fremover. Skriver du hvor du bor kan sikkert noen her anbefale deg hvem du kan ta kontakt med. 

Noe enkle tips jeg kan komme med bare for å avverge seg selv er hvertfall å ha barnegrind i hjemmet for å enkelt få avstand når hun begynner, og kobbel ute som det er enkelt/raskt å binde fast rundt et tre el for fysisk avstand når hun først begynner. Og å øve masse på ro og å holde beina planta i bakken (i sitt f.eks) og gradvis med mer forstyrrelser. 

Anbefaler å ta tak i det så raskt som mulig, og eventuelt også trene inn positivt bruk av munnkurv hvertfall til det evt er mer under kontroll. Dette hovedsakelig fordi om hunden din biter «feil person» er det ikke usannsynlig at du kan miste hunden din. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer? Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...