Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter


LabraLove
 Share

Recommended Posts

 

Min hund: Labrador retriever, født februar 2020. Dominant i valpekassa, først framme ved puppen og dobbel størrelse av sine søsken. Oppdretter sa ho allerede da var en ramp! Jeg vet ikke om rollen i valpekassa har så mye å si... Brukes til tur i skogen 1-1.5 time hver dag. Responderer på innkalling og er (i mine øyne) perfekt ved passeringer etter MYE øvelse). Har vært på 3-6-og -12 måneders kontroll, alt OK. 

 

Som valp var hun med på alt og aldri skeptisk, har aldri bjeffet, men beit. Vi avledet fra dag 1. Masse leker, og ignorering/timeout om hun beit oss. Dessverre gikk aldri bitinga helt over. Vi var på kurs og på konsultasjon hos en tidligere trener for norske redningshunder samt politiet. Tipset derfra var å være en sterk leder og ha raske vendinger på tur. 

 

Hun bet MYE i desember/januar. Jeg var full av blåmerker og hunden hadde time-out altfor ofte. Det skjer ofte på en tur hvis jeg går med henne og møter noen som jeg snakker med. Da hopper hun opp og biter meg i skulderen/glidelåser på jakke/hendene. Det er HARDT, ikke nappig. Såpass hardt at jeg selv blir redd. 

 

I februar kom endelig løpetid nr 1, nr 2 har ikke kommet enda. Da skjedde det en endring over natta. Bitinga ga seg betraktelig! Men nå har den kommet tilbake for fullt. Innendørs kan jeg ikke sitte i sofaen/på do etc uten å bli bitt til det kjennes i håndleddene i flere dager. Jeg har alltid en leke tingjengelig som jeg prøver å avlede med.

 

Som sagt, passering går bra, men så fort noen fremmede bare sier "hei!" til hunden står hun på to bein og biter de hardt... Om jeg ser vekk fra henne og for eksempel tar opp telefonen for å ta bilde av henne får hun alltid, uten unntak, bite/hopperaptus. Jeg greier ikke å ignorere når hun biter, for det gjør såpass vondt at det ikke er mulig å spenne seg/bevege seg i det det skjer. 

 

Dette begynner å bli utrolig ubehagelig og utmattende Jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger tips/erfaringer! Kan hun ha vondt noe sted? Blir det bedre når løpetid nr 2 er unnagjort? Er det en fase? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biter hun faktisk? Eller bruker hun munnen og tygger? Jeg kan ikke se for meg at hun biter for å skade tross alt, da hadde det vært mye verre. Sterkere lederskap og raske vendinger høres veldig ut som utdaterte holdninger og trening. Ta kontakt med retrieverklubben i nærheten kanskje? Eller en hundetrener som bruker positive metoder.

Dette høres veldig ut som en unghund med mye energi, av en rase som er avlet for å bruke munnen. Har dere jobbet noe med apport? Kan hun bære noe på tur?

Du sier ingenting om hva du gjør når hun biter. Når det gjelder andre, møtende, så ville jeg ikke latt henne komme nær nok til å bite. Om noen sier "hei" må du snu og gå noen meter unna, rett og slett. Så kan du jobbe med kontakt med deg og ordentlig hilsing etterhvert. Om du trenger å snu deg bort fra henne så gi henne en oppgave før du gjør det, i sitt eller dekk, eller søk etter noen godbiter på bakken. Alternativ adferd/avledning.

Det samme om du møter noen du skal snakke med. Du vet jo hvordan hun reagerer på det, så da må du forebygge, enten med å gi henne en oppgave som hindrer bitingen, eller bare ikke gi henne muligheten.

Hjemme må du både forebygge, og prøve å forutse, kanskje gi henne noe å tygge på før det starter. Hvis hun begynner å bite og det ikke hjelper med kommando for å få henne til å slutte og gå og legge seg (alternativ adferd) må du rett og slett  bruke et fysisk skille, som en barnegrind i en døråpning, binde henne unna deg eller noe.

Jeg ville jobbet med å fokusere munnbruken på apport, lære henne triks som å hente lekene sine og putte dem i en kasse f.eks., tømme vaskemaskinen, bære ting på tur, eller rett og slett ta et kurs i retriverjakt der hun lærer å bruke både hodet, kroppen og munnen.

Du finner hundetrenere som bruker positve metoder her, for eksempel: https://atferdskonsulenter.no/

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

 

Hun kan sikkert bite hardere, men hun biter hardt nok til at jeg kjenner det godt i hånda i flere dager i ettertid. Vi bor rett ved en elv og øver mye på apport i vannet. Ellers går vi _mye_ i skogen, gjør godbitsøk, apporterer og øver på hverdagslydighet etc. Nå som det er så varmt bader vi sammen :)

Det var lurt å kontakte retrieverklubben. Det skal jeg gjøre :)  Retrieverjakt også! Hun er veldig oppmerksom og lærevillig, men bitedelen står det stille på for meg.

 

Mulig det er gammeldags å sprute på henne, men hvis hun har fått lang tur med mosjon og hjernetrim og jeg f.eks sitter ved sofaen og ser på TV og hun kommer hoppende mot meg og biter gir jeg henne et dusj med sprayflaska. Det pleier å hjelpe. 

 

Det sliter på meg, men jeg takler det. Når det kommer besøk ender det ofte med at hun må være adskilt fra oss, det er synd, men jeg synes det er verst når det blir ubehagelig for gjester.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv erfaring med en hund som lett kamper med meg (altså voldsom og bruker munnen, og spesielt som valp/unghun), men dette høres ut som noe annet og mye mer alvorlig når hunden gjør det med alle og ikke bare deg, anbefaler å få en som virkelig kan «problematferd» (og som bruker oppdaterte metoder!) til å møte og veilede deg videre fremover. Skriver du hvor du bor kan sikkert noen her anbefale deg hvem du kan ta kontakt med. 

Noe enkle tips jeg kan komme med bare for å avverge seg selv er hvertfall å ha barnegrind i hjemmet for å enkelt få avstand når hun begynner, og kobbel ute som det er enkelt/raskt å binde fast rundt et tre el for fysisk avstand når hun først begynner. Og å øve masse på ro og å holde beina planta i bakken (i sitt f.eks) og gradvis med mer forstyrrelser. 

Anbefaler å ta tak i det så raskt som mulig, og eventuelt også trene inn positivt bruk av munnkurv hvertfall til det evt er mer under kontroll. Dette hovedsakelig fordi om hunden din biter «feil person» er det ikke usannsynlig at du kan miste hunden din. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en spaniel, som i likhet med din labrador er laget for å bruke munnen. Han beit også enormt mye som valp, og bruker fortsatt munnen en del. Feks når jeg kommer hjem vil han gjerne «bite» meg i hendene, eller rettere sagt i våres tilfelle: holde noe. Så han har jeg lært å hente leke når jeg kommer hjem, eller besøk kommer? Kanskje dere kan prøve det? Alltid ha en leke tilgjengelig, lære hun å plukke de selv i situasjoner hun egentlig vil bite? Og ellers som nevnt, ta kontakt med atferdskonsulent og retrieverklubben!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...