Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stella blir 1 år 28 mai, og hadde sin første løpetid i slutten av januar. 
 

Hun har blitt mer skeptisk til fremmede (barn som er yngre enn våre og menn (vi er to kvinner) er skumlest).

 

Hun har også «havnet i bråk» med to andre unge tisper (mellom 1 og 2 år) i hundeparken. 

 

Ang det siste; Stella er veldig «valpete» i møte med andre hunder. Kan det være at hun har mistet «valpepasset» og ting er litt forvirrende?! Hun eeeeelsker å leke med yngre valper, da herjer hun skikkelig. Hun hun ikke kom over ens med i går var en Cairn rett under 2 år. Hun virket «redd henne» fra hun snuste på henne. Det tok laaaaang tid hvor hun gjemte seg, og løp unna når hun andre ville leke. Etter hvert fikk hun andre leke med en ball. Så, etter en liten stund begynte de å leke. De løp rund, Cairnen med ballen i munnen. Plutselig slapp/mistet hun ballen, og Stella ble redd igjen. Men så tok hun ballen i munnen igjen, og de fortsatte å leke.

SÅ kom det en bestemor og hennes barnebarn gående utenfor hundeparken, og Stella reagerte på dem. Hun bjeffet og var «redd» for barnet. Til slutt valgte jeg å gå.

 

Samtidig som alt dette skjedde var det en eldre chihuahuatispe som bjeffet PÅ ALT, hele tiden. Hun var der da vi kom. Kan dette ha vært en forsterker?!

 

Hvorfor reagerer Stella sånn på andre unge tisper? Er det kjemi? Dominans? Kommunikasjonsproblem?

Den første gangen hun ikke kom overens med en, det var en brasiliansk terrier rundt 1 år. Da løp de rundt og lekte så PLUTSELIG sloss de og vi måtte nesten gå i mellom. Da fikk Stella skikkelig sjokk, og var kjemperedd. Men vi har vært i parken og lekt etter det, uten noe problem. 

Etter løpetiden lukter hun tydeligvis veeeeeldig godt, da nesten alle hannhunder eeeeeelsker henne og er ganske slitsomme. Men hun er supertålmodig så lenge de leker. De får snuse, men hun «leker de bort» om de legger hode/pote på ryggen hennes, eller prøver å Jokke. Hun har kun sagt i fra «hardt» en gang, men han var sååååå innpåsliten at han fortjente det;)

Noen tanker?

 

 

 

Skrevet

Jeg ville slutta helt å få i hundepark, og særlig om hun allerede er usikker i noen situasjoner og har hatt ubehagelige opplevelser. Det er mye mye bedre for henne om dere finner noen faste lekekamerater som du vet er snille og greie hunder som hun kan leke trygt med. Ved å bruke hundepark med ukjente hunder så setter du henne i vanskelige situasjoner og du risikerer at hun får enda mer ubehagelige opplevelser, som absolutt ikke vil være bra. Det vil nest sannsynlig forsterke usikkerhet mot andre hunder, og kan i verste fall ende opp med utfall ved passeringer og at hu vil slite med å stole på fremmede hunder i fremtiden når hun blir voksen også. 

Om hun bjeffer på feks forbipasserende barn, så ville jeg begynt å trene på kontakt med forstyrrelser, hvor du etter hvert kan trene kontakt ved passeringer. Her må du sørge for å ha en kjempebra belønning, enten leke eller mat, finn ut hva hun liker aller best. Er det leke så sørg for at det er en leke dere kan leke drakamp med sammen ?  

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, jma skrev:

 ?

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

Dette gjør vi allerede:) Det beste er null kontakt og avstand. Og de må «miste» godbit, ikke kaste eller tilby. Så jobber vi derfra.

 

Problemet med hundeparken er jo at hun eeeeeelsker det.... Hun er døv på innkalling, så det er der hun kan «rase fra seg». Og hun elsker å herje med andre valper. Ingen hunder vi kjenner vil leke med henne. Kun jokke eller overse henne...

Men nå er jeg 100% på når vi er der, og hun er tydelig i språket. Så mulig vi bare får dra når hun virker usikker på en av de andre hundene. 
 

Evt holde oss unna tisper som har kommet i puberteten. 
 

Det er kun disse to hun har «reagert» på. Men det var to heeeelt forskjellige situasjoner. Jeg tror det var den andre tispa som «startet» den første gangen og «sa fra». Nå i går reagerte hun allerede da den andre kom og hilste. Som om hun «lukta» feil. Og det var min feil, fordi jeg kasta godbit på bakken når hun bjeffa på det barnet for å avlede. Så kom den andre bort til oss fordi hun også ville ha godbit. Da var jo Stella allerede «oppjaget». 
 

Så burde sikkert bare gått når jeg så hun rygga når de hilset. For det har hun aldri gjort. Den andre var vennlig og ville leke, så jeg skjønte ikke hva det var hun ble «redd» for. 
 

Jeg er så usikker på balansegangen mellom å ikke «redde henne/bekrefte» fra en trygg situasjon og det å eksponere henne for å trene.  Om vi hele tiden stikker når der kommer barn, eller lukker henne inne på et rom når ungene har besøk, så er jeg redd for at hun bare fortsetter å være redd?!

 

Må legge til at barna som kommer hit får beskjed om å overse henne, og ikke ta direkte kontakt med henne. Men hun kan bjeffe leeeeenge, og noen blir jo redde og tør ikke komme inn. 
 

Vi bruker «sitt» en del, da det er kommandoen som sitter best. Hun lyder ikke navnet sitt noe særlig. Jeg har lagt merke til at hun har blitt mye bedre på å «sladre» i det siste! Det er jo veldig positivt, og mye enklere å øve kontakt og belønne:)

Noen dager er jo bedre enn andre også:) Det er jo ikke sånn at hun bjeffer på ALLE, men når hun først reagerer på noen, er det vanskelig å skru henne av.

 

Har lånt «Slipp kontrollen løs» og «100% positiv problemløsning» på biblio.

 

Men var litt nysgjerrig på om dette kunne være noe som er «vanlig» for noen tisper som er i puberteten.

Skrevet

Jeg ville droppet hundeparken helt, i hvert fall for en lengre periode til hun har blitt voksen og evt teste igjen da. 

Det skapes mye stress på slike steder og da er det mye lettere for spesielt unge hunder å havne i dumme situasjoner hvor de får dårlige erfaringer. 

Det finnes da så mye annet moro dere kan gjøre sammen istedet ?

  • Like 1
Skrevet

Det kan være vanlig for tisper i puberteten å reagere mer på ting enn vanlig. Men alt er veldig individuelt, og slike ting bør uansett trenes på så det ikke blir uvaner som vedvarer inn i voksen alder ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...