Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet?


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Stella blir 1 år 28 mai, og hadde sin første løpetid i slutten av januar. 
 

Hun har blitt mer skeptisk til fremmede (barn som er yngre enn våre og menn (vi er to kvinner) er skumlest).

 

Hun har også «havnet i bråk» med to andre unge tisper (mellom 1 og 2 år) i hundeparken. 

 

Ang det siste; Stella er veldig «valpete» i møte med andre hunder. Kan det være at hun har mistet «valpepasset» og ting er litt forvirrende?! Hun eeeeelsker å leke med yngre valper, da herjer hun skikkelig. Hun hun ikke kom over ens med i går var en Cairn rett under 2 år. Hun virket «redd henne» fra hun snuste på henne. Det tok laaaaang tid hvor hun gjemte seg, og løp unna når hun andre ville leke. Etter hvert fikk hun andre leke med en ball. Så, etter en liten stund begynte de å leke. De løp rund, Cairnen med ballen i munnen. Plutselig slapp/mistet hun ballen, og Stella ble redd igjen. Men så tok hun ballen i munnen igjen, og de fortsatte å leke.

SÅ kom det en bestemor og hennes barnebarn gående utenfor hundeparken, og Stella reagerte på dem. Hun bjeffet og var «redd» for barnet. Til slutt valgte jeg å gå.

 

Samtidig som alt dette skjedde var det en eldre chihuahuatispe som bjeffet PÅ ALT, hele tiden. Hun var der da vi kom. Kan dette ha vært en forsterker?!

 

Hvorfor reagerer Stella sånn på andre unge tisper? Er det kjemi? Dominans? Kommunikasjonsproblem?

Den første gangen hun ikke kom overens med en, det var en brasiliansk terrier rundt 1 år. Da løp de rundt og lekte så PLUTSELIG sloss de og vi måtte nesten gå i mellom. Da fikk Stella skikkelig sjokk, og var kjemperedd. Men vi har vært i parken og lekt etter det, uten noe problem. 

Etter løpetiden lukter hun tydeligvis veeeeeldig godt, da nesten alle hannhunder eeeeeelsker henne og er ganske slitsomme. Men hun er supertålmodig så lenge de leker. De får snuse, men hun «leker de bort» om de legger hode/pote på ryggen hennes, eller prøver å Jokke. Hun har kun sagt i fra «hardt» en gang, men han var sååååå innpåsliten at han fortjente det;)

Noen tanker?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slutta helt å få i hundepark, og særlig om hun allerede er usikker i noen situasjoner og har hatt ubehagelige opplevelser. Det er mye mye bedre for henne om dere finner noen faste lekekamerater som du vet er snille og greie hunder som hun kan leke trygt med. Ved å bruke hundepark med ukjente hunder så setter du henne i vanskelige situasjoner og du risikerer at hun får enda mer ubehagelige opplevelser, som absolutt ikke vil være bra. Det vil nest sannsynlig forsterke usikkerhet mot andre hunder, og kan i verste fall ende opp med utfall ved passeringer og at hu vil slite med å stole på fremmede hunder i fremtiden når hun blir voksen også. 

Om hun bjeffer på feks forbipasserende barn, så ville jeg begynt å trene på kontakt med forstyrrelser, hvor du etter hvert kan trene kontakt ved passeringer. Her må du sørge for å ha en kjempebra belønning, enten leke eller mat, finn ut hva hun liker aller best. Er det leke så sørg for at det er en leke dere kan leke drakamp med sammen ?  

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, jma skrev:

 ?

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

Dette gjør vi allerede:) Det beste er null kontakt og avstand. Og de må «miste» godbit, ikke kaste eller tilby. Så jobber vi derfra.

 

Problemet med hundeparken er jo at hun eeeeeelsker det.... Hun er døv på innkalling, så det er der hun kan «rase fra seg». Og hun elsker å herje med andre valper. Ingen hunder vi kjenner vil leke med henne. Kun jokke eller overse henne...

Men nå er jeg 100% på når vi er der, og hun er tydelig i språket. Så mulig vi bare får dra når hun virker usikker på en av de andre hundene. 
 

Evt holde oss unna tisper som har kommet i puberteten. 
 

Det er kun disse to hun har «reagert» på. Men det var to heeeelt forskjellige situasjoner. Jeg tror det var den andre tispa som «startet» den første gangen og «sa fra». Nå i går reagerte hun allerede da den andre kom og hilste. Som om hun «lukta» feil. Og det var min feil, fordi jeg kasta godbit på bakken når hun bjeffa på det barnet for å avlede. Så kom den andre bort til oss fordi hun også ville ha godbit. Da var jo Stella allerede «oppjaget». 
 

Så burde sikkert bare gått når jeg så hun rygga når de hilset. For det har hun aldri gjort. Den andre var vennlig og ville leke, så jeg skjønte ikke hva det var hun ble «redd» for. 
 

Jeg er så usikker på balansegangen mellom å ikke «redde henne/bekrefte» fra en trygg situasjon og det å eksponere henne for å trene.  Om vi hele tiden stikker når der kommer barn, eller lukker henne inne på et rom når ungene har besøk, så er jeg redd for at hun bare fortsetter å være redd?!

 

Må legge til at barna som kommer hit får beskjed om å overse henne, og ikke ta direkte kontakt med henne. Men hun kan bjeffe leeeeenge, og noen blir jo redde og tør ikke komme inn. 
 

Vi bruker «sitt» en del, da det er kommandoen som sitter best. Hun lyder ikke navnet sitt noe særlig. Jeg har lagt merke til at hun har blitt mye bedre på å «sladre» i det siste! Det er jo veldig positivt, og mye enklere å øve kontakt og belønne:)

Noen dager er jo bedre enn andre også:) Det er jo ikke sånn at hun bjeffer på ALLE, men når hun først reagerer på noen, er det vanskelig å skru henne av.

 

Har lånt «Slipp kontrollen løs» og «100% positiv problemløsning» på biblio.

 

Men var litt nysgjerrig på om dette kunne være noe som er «vanlig» for noen tisper som er i puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet hundeparken helt, i hvert fall for en lengre periode til hun har blitt voksen og evt teste igjen da. 

Det skapes mye stress på slike steder og da er det mye lettere for spesielt unge hunder å havne i dumme situasjoner hvor de får dårlige erfaringer. 

Det finnes da så mye annet moro dere kan gjøre sammen istedet ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være vanlig for tisper i puberteten å reagere mer på ting enn vanlig. Men alt er veldig individuelt, og slike ting bør uansett trenes på så det ikke blir uvaner som vedvarer inn i voksen alder ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...