Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Det er 8 dager siden jeg måtte avlive min hund Junior ???som ble 15år gammel. han hadde en hjertefeil og jeg hadde ikkje økonomi til å følge det opp. 

Jeg gråt å gråt i ca 1,5 dag og nå får jeg ikkje gråte mer og får dårlig samvittighet får å ikkje få gråte mer over han, vill så gjerne gråte mer men sier stop og jeg skjønner ikkje hvorfor, liksom som jeg er over han, noe jeg ikkje er, fordi jeg savner han masse og er kjempe glad i han❤️❤️

Har dårlig samvittighet over alt her, asså bare å spise får jeg dårlig samvittighet for osv, og jeg vil ikkje at livet skal gi videre uten han

Huset er så tomt uten han, jeg er ensom, alt i huset minner om han, matskålen, sofan, lekende hans, sengen hans osv

Det er så tungt å vere uten han???jeg vet ikkje hva jeg skal gjøre av meg

Sliter med sosial angst og har ingen og snakke med det om

  • Sad 2
Skrevet

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid.

Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert.

Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

  • Like 4
  • Thanks 2
Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid.

Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert.

Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Tusen takk❤️

Jeg skal prøve på det, men har det veldig tungt akkurat nå

Jeg skal ringe å snakke om det, det hjelper sikkert på, istedenfor å holde alt inne. 

Skrevet

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem.

Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. 

Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

 

  • Like 5
Skrevet
På 5/7/2021 at 1:04 PM, Stjerneskinn skrev:

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem.

Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. 

Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

 

Det går litt bedre nå

Det var det beste for han, og han har hatt et godt liv, han gjorde meg til et bedre person??jeg er så glad han kom inn i livet mitt. Han ble 15år og det er en bra alder for en hund. 

Men savner han utrolig masse❤️❤️

Han gått med meg siden jeg fikk han når han var 2 år gammel, så har hatt 13 år med han og det er jeg utrolig glad for, men savnet er dypt, er trist og ensom. Han var alt jeg hadde i livet mitt han var alt for meg. 

Er så tomt her i huset uten han, ikkje kan jeg gå tur med han, ikkje kan jeg leke med han, ikkje ligger han på fanget mitt mer ????

R.I.P. Junior go gutten min

FB_IMG_1620027394852.jpg

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...