Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg får en finsk lapphund senere i år, og vet at mange av dem kan være ganske bjeffete. Er det noen som har erfaring med dette? eventuelt, hvordan trener man hunden fra den er valp til å ikke bjeffe? passet min venninne sin chihuahua i helgen, og den bjeffer av hver eneste lyd utenfor vinduet -  og det takler jeg ikke at min hund skal gjøre. Trenger tips, for bjeffing er skikkelig uaktuelt 

Skrevet

Hvis jeg feks. syntes at overdreven interesse for vilt var en stor ulempe, tenker du at jeg burde satset på en typisk jakthundrase? 
 

Hvis du ikke takler bjeffing, avbestill hvalpen  og sats på en annen rase. Både for din egen del og ikke minst for hundens del! Hvis man har sterke aversjoner mot en eller annen egenskap, er det ingen god ide å skaffe en rase som er kjent for nettopp en eller flere av disse egenskapene.  Å satse på å ‘trene’ bort en velkjent egenskap i en rase, er en dårlig ide..

  • Like 4
Skrevet

Hvis det er uaktuelt for deg å ha en hund som bjeffer noe særlig så har du nok dessverre valgt feil rase. Det går an å jobbe med å forebygge bjeffing/gneldring fra valpestadiet, men du vil aldri bli kvitt det hos en rase som er avlet for å bjeffe.

Spør du meg er det også urettferdig mot hunden å skaffe deg den for å trene bort de naturlige egenskapene de har. På samme måte som at du ikke bør kjøpe en hund med masse pels om du ikke orker røyting eller børsting, du bør ikke kjøpe st.bernhardshund om du ikke orker sikling, osv.

Når valpen er i hus kan du jobbe med å ta den bort fra vindu hver gang den bjeffer , f.eks., eller jobbe inn en god "legg deg på plassen din"-kommando. Men dette tar tid (vi snakker konsekvent jobbing til hunden er voksen), og du vil som sagt uansett aldri få en hund som ikke bjeffer. Så hvis det virkelig er uaktuelt med en hund som bjeffer så håper jeg at du er fornuftig og avbestiller denne valpen, og finner en rase som passer deg bedre.

  • Like 2
Skrevet

går helt fint med litt lyder her og der, var ikke sånn ment. Men bjeffing for enhver lyd utenfor og om natten osv. synes jeg det er fornuftig å trene bort. Hunden har godt av å lære hva som er greit og ikke. Har hatt en gordon setter- og selvom dette var en jakthund som elsket å fly i fjellet var den lært til å være rolig innendørs. Tenker heller på å ha en kommando på at det er lov å bjeffe utendørs og når den leker. Har et vennepar med denne hunden og den er helt stille hele tiden, så det er jo veldig individuelt! kanskje vi får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt

Skrevet

De fleste hunderaser gir litt lyd her og der, spisshunder er (som oftest) i en helt annen liga ? Man kan absolutt si det er fornuftig å trene det bort, men om hunden er uenig i det så kommer man ikke så langt dessverre.

Det er ulikt hva folk oppfatter som mye og lite lyd også, og mange trives jo med disse hundene selv om de bråker ? Jeg personlig kommer nok aldri til å ha spisshund igjen, selv om jeg er glad i mange av rasene og liker det meste utenom lydnivå.

Ville kanskje hørt med venneparet om hvordan de har trent med sin hund, så har du en plan til valpen kommer. Her er det veldig viktig å være konsekvent og holde seg til en metode selv om det kan virke håpløst til tider.

Det går også an å høre med oppdretter om hva slags lydnivå det er hos foreldrene til valpen. Det kan jo si litt om hva man kan forvente. 

Det kan absolutt hende dere får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt, men det er lett å bli overveldet om det ikke skulle bli sånn. Det kan være lurt å være forberedt på worst-case scenario for sikkerhets skyld tenker jeg da.

  • Like 1
Skrevet
13 hours ago, Hundebruker said:

Har et vennepar med denne hunden og den er helt stille hele tiden, så det er jo veldig individuelt! kanskje vi får en valp som ikke bjeffer i det hele tatt

Dette. Jeg fatter ikke hvor «lapphund er en skikkelig bjefferase» kommer fra. Ikke min erfaring i det hele tatt. 

  • 6 months later...
Skrevet
På 5/9/2021 at 11:24 AM, Maskot skrev:

Dette. Jeg fatter ikke hvor «lapphund er en skikkelig bjefferase» kommer fra. Ikke min erfaring i det hele tatt. 

Vi var på utstilling nå i helga, og det var støy og bjeffing fra de finske lapphundene hele dagen! Virket som gneldring, for det var vedvarende bjeffing uten noe tydelig formål.. Så er litt uenig der ?

Skrevet

Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner oppfatter jeg som ekstremt gneldrete. De bjeffer på det aller meste og i mange hverdagslige situasjoner. Noe kan du nok trene bort, men som flere sier så ligger det veldig naturlig for hunden å lage lyd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...