Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor/medium, frisk familiehund


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

 

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Ja altså..det må jo bli storpuddel l det, hadde det bare ikke vært for pelsen..:hmm: Har veldig sans for pudler selv men pelsen..usj!  Alle disse som driver å krysser puddel inn i alt mulig rart, kunne de ikke konsentrere seg om å lage en mer brukervennlig pels for både hund og eier på puddel  istedenfor? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er kanskje litt i største laget, men ikke nevneverdig større enn dalmatiner og lab. Ikke helt tilfeldig at vi fikk det, jeg har jo sansen for pinscher, og snakket en del med en pinscheroppdretter som også fikk ridgeback etterhvert.

De har dermoid sinus som sjekkes ved fødsel, men ellers svært lite utbredte sykdommer (DS er heller ikke veldig utbredt). Det er vel en av de få store rasene som regelmessig blir over 10 år.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Rufs said:

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Rufs said:

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Stjerneskinn skrev:

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Det er absolutt allergisymptomer, det er svært få hunder som får diagnose på sine allergiplager. Se også punkt for tilbakevendende ørebetennelser (typisk allergisymptom).

Jeg har tidligere hørt om dalm er spesielt utsatt for sprukne øreflipper/såre ørekanter som pinschere er, og det er de ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kjenner jeg er litt nysgjerrig på rottweiler, da, men ikke satt meg spesielt inn i rasen, bare passer én litt. Møtt etpar snertne tisper som verken er digre eller overvektige.

(Høyst sannsynlig holder jeg meg til mellomstr, men lov å drømme litt.)

Vet at de går under brukshund, men hvor mye burde de ha? «Må» man helst ha ambisjoner om å konkurrere eller trene målrettet innen hundesport(er) for å ha en? Og hvordan er helsa generelt (sammenliknet med raser på ca samme str)? 

(Skjønner dog det selvsagt ikke er en hund man burde skaffe seg om man bare ønsker en sofakompis og rusle i nabolaget, jeg har hund for et middels aktivt liv og med innlagt litt variert utfoldelse på turene, men da kanskje ikke rasen for meg.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, simira said:

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Hva legger du i dårlig gemytt? Tror de har lett for å si ifra på en litt brå måte, så om man er redd for hund som kan gi beskjed med munn også er det en del raser som er utelukket. (Å «si ifra» er ikke det samme som å faktisk bite altså.)

Masse røyting og pelsstell er ganske uaktuelt, en av delene kunne gått, men ikke begge samtidig, og mye øreplager... Er nok ikke helt gemyttet som treffer mest heller. Og aldri møtt en stabil welsh, den engelske er jo derimot jevnt over fin der virker der som.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, engelsk springer er nok en del mer stabil enn welsh. Mange fine der, men jeg orker ikke spanielpelsen og diltingen. Selv om det frister iblant, når jeg ser hvor enkle hunder de er.

Med gemytt på rottweiler så tenker jeg mye svakhet, usikkerhet som slår ut i aggresjon mot folk og andre hunder. Med vokterinstinktet i bunnen så er det rett og slett ubehagelig. Det er så langt mellom de som er friske både i hodet og kroppen, dessverre, for en god rottweiler er utrolig flott!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. ?

Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige. 

Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder. 

Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det. 

Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de  vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

@simiraMen hva med RR, finnes det ikke «alvor» i de også? Tenker hva de opprinnelig ble avlet til. 

Kjenner litt to RR og de er svært forskjellige, både av gemytt og utseende, ikke fått noe grep om hvordan de generelt er. 

Joda, det er absolutt vokt i RR. Vi har ikke merket noe til det, siden vi hadde en som tok seg av oppgaven fra før, og rr-en ikke har lest rasebeskrivelsen. Men selv de med mest alvor er mildere enn de fleste rottisene jeg har møtt. De er mest uinteresserte i folk (jeg er usikker på om jeg har møtt en RR som har vært utagerende mot folk noen gang) og som oftest ikke så opptatt av andre hunder, selv om noen får de klassiske passeringsproblemene der også. En tispe nedi veien med oss har "stående invitasjon" til å slippe hunder inn i hagen for å leke (fra eier når vi har møttes på tur, og ikke noe jeg noensinne ville gjort, men det sier noe om aksept om fremmed hund inn i egen hage). En annen tispe vokter og sier fra når vi går forbi hagen hennes, men rusler pent forbi på tur.

RR har gjerne en del jakt i seg, og har egne meninger. Eller det vil si, de bryr seg ikke nødvendigvis så mye om hva du mener. Så det er ikke typisk hunder som kan gå løs overalt, men de er veldig enkle og greie hunder som er fornøyd hvis de får noen langturer og noe å bruke nesen sin på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...