Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor/medium, frisk familiehund


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

 

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Ja altså..det må jo bli storpuddel l det, hadde det bare ikke vært for pelsen..:hmm: Har veldig sans for pudler selv men pelsen..usj!  Alle disse som driver å krysser puddel inn i alt mulig rart, kunne de ikke konsentrere seg om å lage en mer brukervennlig pels for både hund og eier på puddel  istedenfor? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er kanskje litt i største laget, men ikke nevneverdig større enn dalmatiner og lab. Ikke helt tilfeldig at vi fikk det, jeg har jo sansen for pinscher, og snakket en del med en pinscheroppdretter som også fikk ridgeback etterhvert.

De har dermoid sinus som sjekkes ved fødsel, men ellers svært lite utbredte sykdommer (DS er heller ikke veldig utbredt). Det er vel en av de få store rasene som regelmessig blir over 10 år.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Rufs said:

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Rufs said:

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Stjerneskinn skrev:

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Det er absolutt allergisymptomer, det er svært få hunder som får diagnose på sine allergiplager. Se også punkt for tilbakevendende ørebetennelser (typisk allergisymptom).

Jeg har tidligere hørt om dalm er spesielt utsatt for sprukne øreflipper/såre ørekanter som pinschere er, og det er de ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kjenner jeg er litt nysgjerrig på rottweiler, da, men ikke satt meg spesielt inn i rasen, bare passer én litt. Møtt etpar snertne tisper som verken er digre eller overvektige.

(Høyst sannsynlig holder jeg meg til mellomstr, men lov å drømme litt.)

Vet at de går under brukshund, men hvor mye burde de ha? «Må» man helst ha ambisjoner om å konkurrere eller trene målrettet innen hundesport(er) for å ha en? Og hvordan er helsa generelt (sammenliknet med raser på ca samme str)? 

(Skjønner dog det selvsagt ikke er en hund man burde skaffe seg om man bare ønsker en sofakompis og rusle i nabolaget, jeg har hund for et middels aktivt liv og med innlagt litt variert utfoldelse på turene, men da kanskje ikke rasen for meg.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, simira said:

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Hva legger du i dårlig gemytt? Tror de har lett for å si ifra på en litt brå måte, så om man er redd for hund som kan gi beskjed med munn også er det en del raser som er utelukket. (Å «si ifra» er ikke det samme som å faktisk bite altså.)

Masse røyting og pelsstell er ganske uaktuelt, en av delene kunne gått, men ikke begge samtidig, og mye øreplager... Er nok ikke helt gemyttet som treffer mest heller. Og aldri møtt en stabil welsh, den engelske er jo derimot jevnt over fin der virker der som.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, engelsk springer er nok en del mer stabil enn welsh. Mange fine der, men jeg orker ikke spanielpelsen og diltingen. Selv om det frister iblant, når jeg ser hvor enkle hunder de er.

Med gemytt på rottweiler så tenker jeg mye svakhet, usikkerhet som slår ut i aggresjon mot folk og andre hunder. Med vokterinstinktet i bunnen så er det rett og slett ubehagelig. Det er så langt mellom de som er friske både i hodet og kroppen, dessverre, for en god rottweiler er utrolig flott!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. ?

Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige. 

Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder. 

Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det. 

Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de  vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

@simiraMen hva med RR, finnes det ikke «alvor» i de også? Tenker hva de opprinnelig ble avlet til. 

Kjenner litt to RR og de er svært forskjellige, både av gemytt og utseende, ikke fått noe grep om hvordan de generelt er. 

Joda, det er absolutt vokt i RR. Vi har ikke merket noe til det, siden vi hadde en som tok seg av oppgaven fra før, og rr-en ikke har lest rasebeskrivelsen. Men selv de med mest alvor er mildere enn de fleste rottisene jeg har møtt. De er mest uinteresserte i folk (jeg er usikker på om jeg har møtt en RR som har vært utagerende mot folk noen gang) og som oftest ikke så opptatt av andre hunder, selv om noen får de klassiske passeringsproblemene der også. En tispe nedi veien med oss har "stående invitasjon" til å slippe hunder inn i hagen for å leke (fra eier når vi har møttes på tur, og ikke noe jeg noensinne ville gjort, men det sier noe om aksept om fremmed hund inn i egen hage). En annen tispe vokter og sier fra når vi går forbi hagen hennes, men rusler pent forbi på tur.

RR har gjerne en del jakt i seg, og har egne meninger. Eller det vil si, de bryr seg ikke nødvendigvis så mye om hva du mener. Så det er ikke typisk hunder som kan gå løs overalt, men de er veldig enkle og greie hunder som er fornøyd hvis de får noen langturer og noe å bruke nesen sin på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...