Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor/medium, frisk familiehund


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

 

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Har pinscher i dag og skal ha det igjen, men funderer litt på hva jeg skulle ha gått for dersom jeg skulle hatt noe hakket større en gang. 

(Det nærmeste hadde nok blitt dalmatiner, men når undersøkelse viser at 1/3 sliter med allergiplager er jo det svært dårlige odds.)

Hunden skal først og fremst være en familie- og turhund her (går mye langturer/dagsturer), og få brukt snuta si og variert utfoldelse, men er ikke ute etter en firbent toppidrettsutøver og heller ikke en som krever avansert mental aktivisering for å være fornøyd.

Ca 20-33 kg (tispe), glatthåret til nød semilanghåret (golden f.eks har egentlig for mye pels for min smak), god helse generelt, ingen ren jakthund, ingen lettstressa gjeter og heller ingen overdreven varsler. 

Hvilke(n) rase(r) tenker dere kunne passet kriteriene annet enn labrador? 

 

 

Ja altså..det må jo bli storpuddel l det, hadde det bare ikke vært for pelsen..:hmm: Har veldig sans for pudler selv men pelsen..usj!  Alle disse som driver å krysser puddel inn i alt mulig rart, kunne de ikke konsentrere seg om å lage en mer brukervennlig pels for både hund og eier på puddel  istedenfor? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er kanskje litt i største laget, men ikke nevneverdig større enn dalmatiner og lab. Ikke helt tilfeldig at vi fikk det, jeg har jo sansen for pinscher, og snakket en del med en pinscheroppdretter som også fikk ridgeback etterhvert.

De har dermoid sinus som sjekkes ved fødsel, men ellers svært lite utbredte sykdommer (DS er heller ikke veldig utbredt). Det er vel en av de få store rasene som regelmessig blir over 10 år.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Rufs said:

Lurer på hvor du har fått dette tallet fra? 1 av 3 dalmatinere?! Mitt syn på dalmatiner er at de absolutt ikke har mer plager enn andre raser når det gjelder allergier. Det er faktisk fordi rasen fremstår som en ganske frisk rase at jeg selv vurderer dalmatiner en gang (har to oppdrettere i nærheten, så i mitt distrikt treffer jeg heldigvis ofte på disse prikkedyrene)

Men labrador er også noe jeg vurderer, men de er så store og tunge i kroppen... ?

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

Fra klubbens side, undersøkelsen er dog ca 10 år gammel. 

Hunder som er 50% eller mer hvite er også generelt satt i sammenheng med å ha større sannsynlighet for å utvikle allergi enn andre farger. 

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Rufs said:

Det står vel ingenting om at 30 % av hundene har allergi på hjemmesiden deres?! I RAS står det at det forekommer akkurat som på andre raser (uten at det står hvor mange prosent). Men hvis 30 % sliter med allergi så er det vel verdensrekord?! For det er himla mange. 

Jeg har truffet mange dalmiser, men har ikke hørt om at noen av dem har problemer med allergier. De må være heldige alle sammen.

At man kan f.eks misfarginger på hvite hunder er jo ikke unormalt. Lettere å se at hvite hunder er rød i pelsen rundt munn og øyne (der det er fuktig) enn på f.eks brune hunder. Det har med misfarging å gjøre. Sopp. Det er derfor hundeeiere med hvite hunder bør være mer nøye med å tørke hunden godt der de er fuktige

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Stjerneskinn skrev:

33.3% svarte at hundene hadde hatt langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/ører.

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

Oisann! Ja, der ser man hvor forskjellig man leser slike undersøkelser ?;

Jeg leste nemlig: Allergi: Er hunden din diagnostisert med allergi/atopi? 88,1 % svarer nei

(men begge deler står jo der i undersøkelsen ? Selv om problemene 1/3 svarer at hunden har hatt, er "langvarig/tilbakevendende problemer med hud/pels/øre", så er jo ikke dette nødvendigvis ett allergi-problem. Men kanskje problemer med mye røyting, sår på ører som ristes opp og derfor gror dårlig eller lignende?)

Det er absolutt allergisymptomer, det er svært få hunder som får diagnose på sine allergiplager. Se også punkt for tilbakevendende ørebetennelser (typisk allergisymptom).

Jeg har tidligere hørt om dalm er spesielt utsatt for sprukne øreflipper/såre ørekanter som pinschere er, og det er de ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kjenner jeg er litt nysgjerrig på rottweiler, da, men ikke satt meg spesielt inn i rasen, bare passer én litt. Møtt etpar snertne tisper som verken er digre eller overvektige.

(Høyst sannsynlig holder jeg meg til mellomstr, men lov å drømme litt.)

Vet at de går under brukshund, men hvor mye burde de ha? «Må» man helst ha ambisjoner om å konkurrere eller trene målrettet innen hundesport(er) for å ha en? Og hvordan er helsa generelt (sammenliknet med raser på ca samme str)? 

(Skjønner dog det selvsagt ikke er en hund man burde skaffe seg om man bare ønsker en sofakompis og rusle i nabolaget, jeg har hund for et middels aktivt liv og med innlagt litt variert utfoldelse på turene, men da kanskje ikke rasen for meg.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, simira said:

Rottweiler er en brukshund med mye HD, allergi og dårlig gemytt. :P Etter min mening, og selvfølgelig ikke nødvendigvis sant for alle individer, men ikke noe jeg ville gått for med dine kriterier.

Det er jo springer spanielene da...?

Hva legger du i dårlig gemytt? Tror de har lett for å si ifra på en litt brå måte, så om man er redd for hund som kan gi beskjed med munn også er det en del raser som er utelukket. (Å «si ifra» er ikke det samme som å faktisk bite altså.)

Masse røyting og pelsstell er ganske uaktuelt, en av delene kunne gått, men ikke begge samtidig, og mye øreplager... Er nok ikke helt gemyttet som treffer mest heller. Og aldri møtt en stabil welsh, den engelske er jo derimot jevnt over fin der virker der som.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, engelsk springer er nok en del mer stabil enn welsh. Mange fine der, men jeg orker ikke spanielpelsen og diltingen. Selv om det frister iblant, når jeg ser hvor enkle hunder de er.

Med gemytt på rottweiler så tenker jeg mye svakhet, usikkerhet som slår ut i aggresjon mot folk og andre hunder. Med vokterinstinktet i bunnen så er det rett og slett ubehagelig. Det er så langt mellom de som er friske både i hodet og kroppen, dessverre, for en god rottweiler er utrolig flott!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. ?

Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige. 

Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder. 

Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det. 

Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de  vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

@simiraMen hva med RR, finnes det ikke «alvor» i de også? Tenker hva de opprinnelig ble avlet til. 

Kjenner litt to RR og de er svært forskjellige, både av gemytt og utseende, ikke fått noe grep om hvordan de generelt er. 

Joda, det er absolutt vokt i RR. Vi har ikke merket noe til det, siden vi hadde en som tok seg av oppgaven fra før, og rr-en ikke har lest rasebeskrivelsen. Men selv de med mest alvor er mildere enn de fleste rottisene jeg har møtt. De er mest uinteresserte i folk (jeg er usikker på om jeg har møtt en RR som har vært utagerende mot folk noen gang) og som oftest ikke så opptatt av andre hunder, selv om noen får de klassiske passeringsproblemene der også. En tispe nedi veien med oss har "stående invitasjon" til å slippe hunder inn i hagen for å leke (fra eier når vi har møttes på tur, og ikke noe jeg noensinne ville gjort, men det sier noe om aksept om fremmed hund inn i egen hage). En annen tispe vokter og sier fra når vi går forbi hagen hennes, men rusler pent forbi på tur.

RR har gjerne en del jakt i seg, og har egne meninger. Eller det vil si, de bryr seg ikke nødvendigvis så mye om hva du mener. Så det er ikke typisk hunder som kan gå løs overalt, men de er veldig enkle og greie hunder som er fornøyd hvis de får noen langturer og noe å bruke nesen sin på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...