Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min, en spinone på 30kg, tok seg en løpetur etter en katt eller noe annet for 3 uker siden. Nå han kom tilbake ville han ikke gå på ene forbeinet. Jeg fant ut ved å undersøke ham at han hadde gjort seg noe like over den tappen som stikker ut bak, øverst på labben. Den tappen var fin, men rett over der var det markant hovent. Han hater dyrleger, det er veldig stress for ham, og på slike skader som dette, er min erfaring at de ikke gjør mer enn det jeg kan tenke meg fram til selv, så jeg droppet å dra dit. 

Han kunne gå på beinet, men han haltet sterkt. Jeg tenkte at er noe brukket, vil han ikke kunne gå på det. Så jeg regnet med det er en slags kraftig forstuelse, eller en kraftig strekk av sene, muskelfeste e.l. Dette var sent på kvelden, så ville se han an neste dag. Fortsatt veldig halt, ville helst ikke gå på det i det hele tatt, men kunne såvidt halte seg en halv km for å gå på do. Påfølgende uke tok jeg dag for dag, og se om det ble noen bedring. Det ble det, men det gikk sakte. Vi gikk så korte turer som mulig, kun for å komme på do, og veldig sakte. Jeg passet på at han ikke gjorde noe som kunne forverre det. Veldig lite aktivitet i ca ei uke. Han haltet mindre og mindre, gikk 1 km, så 2, så 4 og 5, etter 1,5 uke + var det ingen halting. Nå er det ingen halting eller noe. Men hevelsen er fortsatt markant. Absolutt ikke så mye som den første uka, men markant forskjell fra det andre beinet. Han er glad og aktiv, som vanlig. Men, etter en del aktivitet, f.eks en 5 km tur, pluss en del lek i hagen etterpå, kan han noen ganger lette på beinet, eller avlaster det når han står og sitter. 

Synes det er rart at hevelsen er såpass merkbar fortsatt. Er det noen som har opplevd lignende, og kan dele litt innsikt? 

Skjermbilde.PNG

Skrevet

Det er bare en ting å gjøre og det er å ta turen til en veterinær. De vil sikkert heller ikke gjette på hva som plager hunden din (akkurat som vi andre på forumet heller ikke vil/kan gjøre), men de kan sjekke foten hans ordentlig. Så får hunden din forhåpentligvis den hjelpen den trenger.

Skrevet

Jeg ville dratt til veterinær, å det etter bare noen dager med halthet. Om så bare for å få smertestillende om det ikke var noe annet galt, men nå tyder det jo på at det er noe feil fremdeles iom at han avlaster det så lenge etterpå. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...