Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund hevelse over tapp bakside frambein


Recommended Posts

Hunden min, en spinone på 30kg, tok seg en løpetur etter en katt eller noe annet for 3 uker siden. Nå han kom tilbake ville han ikke gå på ene forbeinet. Jeg fant ut ved å undersøke ham at han hadde gjort seg noe like over den tappen som stikker ut bak, øverst på labben. Den tappen var fin, men rett over der var det markant hovent. Han hater dyrleger, det er veldig stress for ham, og på slike skader som dette, er min erfaring at de ikke gjør mer enn det jeg kan tenke meg fram til selv, så jeg droppet å dra dit. 

Han kunne gå på beinet, men han haltet sterkt. Jeg tenkte at er noe brukket, vil han ikke kunne gå på det. Så jeg regnet med det er en slags kraftig forstuelse, eller en kraftig strekk av sene, muskelfeste e.l. Dette var sent på kvelden, så ville se han an neste dag. Fortsatt veldig halt, ville helst ikke gå på det i det hele tatt, men kunne såvidt halte seg en halv km for å gå på do. Påfølgende uke tok jeg dag for dag, og se om det ble noen bedring. Det ble det, men det gikk sakte. Vi gikk så korte turer som mulig, kun for å komme på do, og veldig sakte. Jeg passet på at han ikke gjorde noe som kunne forverre det. Veldig lite aktivitet i ca ei uke. Han haltet mindre og mindre, gikk 1 km, så 2, så 4 og 5, etter 1,5 uke + var det ingen halting. Nå er det ingen halting eller noe. Men hevelsen er fortsatt markant. Absolutt ikke så mye som den første uka, men markant forskjell fra det andre beinet. Han er glad og aktiv, som vanlig. Men, etter en del aktivitet, f.eks en 5 km tur, pluss en del lek i hagen etterpå, kan han noen ganger lette på beinet, eller avlaster det når han står og sitter. 

Synes det er rart at hevelsen er såpass merkbar fortsatt. Er det noen som har opplevd lignende, og kan dele litt innsikt? 

Skjermbilde.PNG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare en ting å gjøre og det er å ta turen til en veterinær. De vil sikkert heller ikke gjette på hva som plager hunden din (akkurat som vi andre på forumet heller ikke vil/kan gjøre), men de kan sjekke foten hans ordentlig. Så får hunden din forhåpentligvis den hjelpen den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt til veterinær, å det etter bare noen dager med halthet. Om så bare for å få smertestillende om det ikke var noe annet galt, men nå tyder det jo på at det er noe feil fremdeles iom at han avlaster det så lenge etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...