Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei ? 

Vil noen fortelle litt om Collie’en? Personlige erfaringer gjerne, da alt «fagstoff» er slukt hundre ganger. 
 

Vi har en liten voksen tispe fra før av, CCPP blanding, og etterhvert ønsker vi oss en litt større hund. Collie har alltid vert min favoritt. Vi bor landlig på gård med sauer og hester, har katter og barn fra skolealder og opp. Har hatt hund de siste 11 årene og gått både hverdagslydighet, agilitykurs osv. Liker oss på turer i skog og mark, og trenger en hund som kan være med «på alt», men som samtidig kan læres en fin avknapp innendørs.

Skrevet

Nå er jeg kanskje ikke så objektiv lengre, for jeg har jo virkelig funnet min drømmerase og kan muligens da se meg litt blind ? Jeg er oppvokst med settere, svart- og grå elghund samt malinois, men ingen av disse hadde egenskaper jeg var ute etter når jeg skulle ha hund alene. Jeg landet på collie og har ikke angret siden. Tvert imot er jeg så fornøyd, at jeg sliter med å skaffe en ny rase som jeg også veldig gjerne kunne tenkt meg å hatt ?

Jeg kunne skrevet en lang bok om collien, så noen spesifikke spørsmål på hva du evt er ute etter hadde vært til hjelp :) Du får collien i både lang og korthåret utgave, hvor jeg ikke har så stor erfaring med korthåret bortsett fra noen få individer. Vet ikke hva du evt hadde sett for deg, men jeg kan jo si litt om mitt inntrykk av langhåret, ihvertfall.

Sånn generelt kan jeg jo si at min erfaring er at de er omgjengelige, lojale og konfliktsky. De er litt som oss mennesker i møte med andre mennesker; vi er ikke så interessert i å prate og snakke med de utenfor vår indre sirkel, collien er også der. De skal være litt reserverte (altså ikke helt happy-go-lucky og se en potensiell bestevenn i alt og alle), men de skal IKKE være redd eller engstelig. Her kan man få i begge ender av skalaen, hvor jeg synes begge motsetningene er slitsomme. Jeg liker mine som bare ignorerer og ikke legger mer i det. Kan være kjedelig for de som vil klappe og kose på turer, men gud så praktisk for meg. Dog går de gjerne bort og hilser på om vi slår av en prat med folk på tur, men ser de at det ikke er noe vi skal rusler de bare forbi. Er også litt treningssak, collien er enkel å forme.

De er med på alt, enkle å ha med seg. Faller ofte raskt til ro og tilpasser seg lett. Enkle å ha løse. Jeg pleier å si legger man ned litt arbeid i hunden får man en lydig hund, legger man ned mye arbeid i hunden får man en veldig lydig hund. 

De liker å prate. Ikke nødvendigvis bjeffing, men de kan prate. Mange synes dette er kvining/syting, men de liker å uttrykke seg. Jeg har ei som bjeffer lett, men ikke ofte eller mye av den grunn. Og to som lager alle andre slags lyder. Dette spesielt når de er glad, hvor de skal uttrykke dette. Mine bjeffer dog kun ute, og ikke på alt. Det er om det kommer folk opp i gårdsplassen f eks, også plukker de seg ut enkelte de bjeffer på som passerer. De er enkle å stoppe, da. Er som om de bare vil varsle, og når jeg sier det er okei, så slår de seg til ro. Jeg vil ikke kategorisere de som bråkete hunder, det finnes MYE verre. Jeg kan ha mine ute i hagen i timesvis uten å høre en lyd f eks, så det er ikke noe intenst over det. Noe må man vel også regne med, det er jo hundens språk.

Det er litt forskjellige typer ute å går. Store, små, mindre pels og mer pels. Tøffere linjer og mer forsiktige linjer. Collien kan ha litt underlagsredsel også som kan være verdt å være litt obs på. Jeg ville besøkt oppdrettere/møtt collies og dannet meg et inntrykk av hva du liker. Evt studere bilder og finne ut hvilken type som tiltrekker deg og besøke noen som har de. Det er store sprik på rasen både i eksteriør og mentalitet, selv om jeg har et inntrykk av at det med mentaliteten muligens har bedret seg noe de siste årene :) Eksteriør forskjellene derimot er ganske store.

Jeg bruker mine til mye; agility, spor, litt gjeting, rally/LP, utstilling, ski, sykkel og masse masse turer både dagsturer, overnattingsturer og det som hører med. De er med på alt, og jeg opplever collien er veldig tilpasningsdyktg i hva den får, men de liker å bruke både hode og kropp, og fortjener eiere som har mulighet til å gi de dette.

Igjen, gjerne kom med spesifikke spørsmål om du lurer på noe, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan :)

  • Like 3
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...