Gå til innhold
Hundesonen.no

Russisk sort terrier (av riesenschnauzer/rottweiler/airdale) sammenliknet med gjeterraser.


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Interessant å lese i denne tråden, jeg lærer mye om mentaltesting og om en rase jeg ikke har hørt om før.

Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at du vil ha en slik type hund, samtidig som det høres ut som du er redd for at et lite feiltrinn i oppdragelsen eller en uheldig opplevelse eller tre i valpe- eller unghundtida vil gjøre at hunden blir "fortvilende utrivelig"?

 

Selv har vi gått i helt motsatt retning når vi valgte rase, vi valgte en rase som jeg har inntrykk av at tåler ganske greit at ikke alt er perfekt hele tiden. Det aller viktigste kriteriet mitt var en sosial hund med minst mulig tendenser til aggresjon både mot folk og fe.

 

Så det er interessant å lese om hvordan andre tenker.

Endret av Grønn
Skrevet (endret)

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Endret av jma
Skrevet (endret)
24 minutes ago, jma said:

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Nei, jeg bor på Sørlandet. Kjenner til gode treningsmiljøet med erfarne og kunnskapsrike folk både her og dit jeg kanskje flytter før jeg får valpen, litt avhengig av jobbsituasjon. 
 

Jeg tror egentlig ting vil komme til å gå helt fint om jeg bare holder meg til oppskriftene i sosialisering og trening. Hvordan i all verden klarer ellers oppdrettere av de mest alvorlige rasene komme seg gjennom utstillinger og konkurranser, liksom?
 

Den første egne hunden min, som jeg hadde store problemer med, han var den sky og tilbaketrukne valpen som satt i bakgrunnen og så skeptisk ut, bak de andre valpene på alle bildene. Han var blanding av BC og JRT av alle mulige kombinasjoner, vokste opp på en gård hvor han var den siste som var igjen da jeg hentet ham ved ca 17 ukers alder. Moren hans, som han hadde vokst forbi, var så lei at hun bare glefset og snerret mot ham, og han bar litt preg av hennes brutale avvisninger også. Han var såret, engstelig, alene, ikke opplevd noe som liknet det bymiljøet han kom til, i tillegg til å være den blandingen. I det hele tatt: hvor mange flere feil kan man starte med i utgangspunktet for et hundehold? Legg på en naiv førstegangseier som forventet noe ala de veloppdragne familiehundene jeg var vokst opp med, og katastrofen er et faktum. Jeg lærte veldig mye av det da. Always look on the bright side of life :) 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Skrevet
1 hour ago, jma said:

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Skrevet (endret)
1 hour ago, jma said:

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Da får man vel bare sette av penger til det. Huff, jeg ville kanskje vurdere spørre om pris først om hunden var litt oppi åra, og så evt ringe en jeger istedet. Man ble en litt mer kynisk **** av å ha vokst opp i hestemiljø hvor dyrene var varer for kjøp og salg og verdien av dem ble satt ut fra hva de presterte. ..men på ramme alvor, liksom. Å betale ~ 100 000 kr for å redde en litt tilårskommen hund tror jeg kunne påvirket forholdet til den i litt negativ retning, og jeg ville kanskje automatisk ha fått litt høyere forventninger til en good boy etter en sånn utgift på en ung hund også. ? 

Huff, sånt skjer jo, og det er veldig fint at det finnes noen som kan stille opp med hjelp, samme hva det koster. 

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...