Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

16 mnd gammel gutt, som har lagt seg til vane å mase skikkelig om aktivitet etter to-tre timer etter vi har kommet inn fra tur. Han blir en skikkelig ramp (stjeler ting fra rundt i huset) eller bare virrer rundt. Jeg tror ikke han må på do, men lagt seg til en dårlig vane, som jeg dessverre til dels har fulgt opp ved å ta ham med ut fordi jeg blir gal av maset, så jeg har nok forsterket denne atferden. Han følger etter uansett hva jeg foretar meg og lager bøll når jeg ignorerer ham, utenom på kvelden når han vet dagens turer er ferdig. Hvor lang tid har dere mellom tur/tissetur? Jeg har tatt ham ut fordi jeg har tenkt at han nok må ut på do. Jeg føler hele livet har endt opp med å legge all aktivitet rundt når han må ut. Jeg vet han fint kan være hjemme alene lenger enn tre timer, da sover han bare, og sover stort sett fra 2130-0730 hver natt. Skal nevnes at han har skyhøyt stressnivå, jeg vurderer å teste kjemisk kastrering for å se om det kan hjelpe noe, for alle mulige situasjoner skaper et enormt stress hos ham. 

Endret av Goldengull
Skrevet

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Skrevet
3 minutter siden, simira skrev:

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Skrevet

Uten å ha sett hunden; jeg tviler på at hundens stressnivå er unormalt, det er en ung hund og han trenger nok rett og slett mer aktivitet. Jeg våger påstanden om at en stor andel av hundene i landet får for lite aktivitet. Det er som med ost, ost er ikke ost og det samme gjelder turer.  
 

Tur der man spaserer/jogger i nabolaget med hunden i bånd, aller helst med stramt bånd der hunden nektes å stoppe unntatt ved tissing/avføring er ikke annet enn i høyden frisk luft.. Hundene får veldig lite ute av slike ‘turer’. Går man tur med hunden bør det være for hunden sin del og på hundens premisser ellers har man bare luftet egen samvittighet.

 

Påstår ikke at det er slik for dere , jeg har ikke truffet dere men ‘turer’ av ovennevnt karakter, er veldig utbredt.

Jeg har veldig lite sans for forslag om passivisering av hunder når det ikke er ‘for mye ‘ aktivitet det er snakk om men tvert om for lite. Hvilket jeg mistenker gjelder en temmelig høy andel av tilfellene. 

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Goldengull said:

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Nei, lek og herjing vil nok ikke hjelpe. Det kommer også veldig mye an på "hvordan" man går tur, som det nevnes over. Joggeturer eller turer med kløv kan være fint for å gi ham litt mer fysisk aktivitet, men han trenger også turer i eget tempo for å snuse rundt og oppdage verden. Jeg synes heller ikke det var veldig mye for en aktiv unghund, jeg ville vurdert å øke den lengste turen midt på dagen, og kanskje legge inn noen økter med triksetrening eller lignende.

I tillegg kan du jobbe med å lære ham å legge seg på plassen sin inne, gjerne et teppe ved siden av der du pleier å sitte, gi ham noe å tygge på så han lærer å bli liggende og slappe av der, og kommandere ham dit når han maser.

  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Jeg stusser litt på tilbakemeldingene her da flere som har aktive raser aktiviserer hundene likt som min eller mindre, men får høre at det er helt perfekt. Pusher jeg min hund over dette klikker han i form av biting (altså virkelig biter meg og henger i armen min), eller han legger seg ned og ruller seg. Pluss at han gjør utfall mot absolutt alle hunder og låser seg fullstendig ved å legge seg ned. Dette har verken jeg eller trenere klart å få bukt med. Jeg er nesten på grensen av hva jeg klarer med denne fyren, da alle turer er med hjertet i halsen fordi han fyker ut og bjeffer og henger i selen - av frykt/stress. Ikke spiser han heller, noe han ikke har gjort ordentlig på mange måneder, uansett hvordan jeg forsøker å gi maten. Det han får i seg er sltså godbiter på tur. 
Derfor tenker jeg han er overstimulert eller skyhøy i stress. Jeg forsøker skape mest mulig avstand, men i by er det vanskelig, særlig hos oss hvor det er ekstremt tett mellom hundene, og vi kommer oss ikke til skoger langt nok unna hvor det ikke er folk/hunder. Er han løs med andre hunder er det null problem. 
 

i tillegg til turer er det hvert fall en halvtime med søk og hodebry om dagen. 
 

jeg blir lei meg og oppgitt, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for denne fyren. Jeg gjør så godt jeg kan, men det har endt opp med at jeg er den eneste som kan gå på tur med ham, siden jeg er den eneste som føler meg «trygg» på å håndtere ham ved utfall, og i tillegg er sterk nok.  

Endret av Goldengull
Skrevet

Det er helt individuelt hvor mye aktivitet en hund trenger. Rase gir såklart en indikasjon, du får ekstremt få settere som nøyer seg med en halvtimes rusletur, men det kan variere mye også inad i raser. I tillegg har du en hund av en aktiv rase i den mest aktive alderen. Hvis han i tillegg sliter med frykt og usikkerhet så blir det ikke enklere.

Siden du har prøvd med hjelp fra trener kan det jo være greit å prøve kjemisk kastrering, ellers er det vanskelig å si og hjelpe så veldig mye mer uten å se deg og hunden i aksjon.

Det høres også ut som du kan investere i en munnkurv og enten en grime eller en sele med feste på brystet til hunden for å få mer kontroll. Det er mye enklere både for deg og hunden når det ikke er et alternativ at du mister kontrollen. Hvis du bor i Oslo-området kan du jo kontakte @LØJfor en privattime og noen gode råd, hun har erfaring med hunder med mye fakter, usikkerhet og stress.

 

Skrevet

Du skulle bare visst hvor mange som gir opp retrievere i 12-18 mnd alder. De kan være ekstremt aktive.

Men får hunden brukt seg til noe annet enn tur? (Ser du nevner søk inne og i hagen, men det høres tynt ut). En golden er en brukshund og selv om dette har blitt avlet ned i en del linjer/individer, så er det ikke borte og det kan plutselig slå til i full blomst i linjer man ikke forventet det. Spor, apportering/jaktøvelser/feltsøk (kanskje helst ved å legge ut det som skal hentes siden kasting kan øke stress), lydighetsøvelser, nesearbeid ... mulighetene er mange.

Og retrievere er ekstremt «munnete». Tygging er en fin måte for dem å få dekket noe av det behovet de har for å bruke munnen og det ser ut til å roe dem ned. Feks tyggerot, nylonbein osv ... og selvsagt div knask, men kjøp noe som ikke forsvinner på to minutter for da blir det ganske meningsløst.

Skrevet

I forhold til det første innlegget ditt så høres det ut som om han trenger mye mer grensesetting. Jeg ville blandet annet trent på at han skal ligge på plassen sin på kommando inne, og ikke reise seg og gå derfra før du sier det er greit. Det krever mye jobb og trening, men det er en ting du får mye igjen for senere. Da kan du be han gå å legge seg, når du vet han har fått nok tur. Noen hunder må lære seg at det ikke skjer noe hele tiden og at man skal slappe av inne. 

Hva slags metoder brukte treneren på plasseringene? Jeg ville kjørt et sted å gått tur hvor det er mulighet for å ha avstand til passerende hunder. Eller trene med noen er sted med god avstand. Er veldig vanskelig å trene på dette med lite avstand når det først har satt seg. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Har du prøvd å aktivisere ham med lydighetsøvelser og partytriks når dere er hjemme? Det krever ikke all verden når du kommer i siget og blir vant til det. Jeg hadde en jeg måtte gi oppgaver hele tiden hjemme for å unngå at han fikk mentalt sammenbrudd av å ikke vite hva han skulle gjøre. Ikke verre enn å be ham sitte bamse, hoppe kanin forlengs og baklengs og i piruetter og ring (om han ikke har HD), high fives, rulle, spille død, krype forlengs og baklengs, apportere ting, slalom mellom bein, leke sjenert og sånt, og trene på langsitt og langdekk m/fører ut av syne parallelt med å gjøre husarbeid. Ligge på plassen sin, langsitt og langdekk er gull når du ikke selv må være i aktivitet. På sikt får du slappe av foran TV’en med en rolig hund i fanget eller på plassen sin selv om du aktiviserer ham innndørs nå i denne alderen. Garanterer at dere connecter bedre og får et mye bedre forhold om dere gjør dette hjemme.

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...