Gå til innhold
Hundesonen.no

Scæferhann utagerer


Caztillo24
 Share

Recommended Posts

Hei!

I dag prøvde vi igjen med møte av venninnen min sin hund hjemme hos min mor. Dette fordi forrige møte var hjemme hos oss selv og de begynte å krangle. I dag startet vi med å gå en liten tur uten at de fikk hilse, men så fort han så denne hunden stod busta opp på hele ryggen. Han bjeffet selvsagt litt, men bjeffingen gikk over. Han knurra fort lett når hunden kom for nærme. Mens vi gikk tur blei han litt mer komfortabel og pelsen gikk ned, men han knurra lett hver gang han kom nær. Når vi kom inn i hagen hvor de kunne løpe litt fritt sammen ser jeg at schæferhannen våres knurrer og busta opp igjen. Ser ut som han prøver å unngå den andre hunden. Hold deg unna meg. Virker rett og slett usikker. Hoppet opp i utesofaen for å komme seg litt "høyt" opp for å vise seg, men måten han gjorde det så han redd ut. Den andre hunden viste ingen tegn til å plage han. Han virket bare usikker selv fordi min hund utagerte som han gjorde. knurrer, bjeffer og busta opp. Så prøvde jeg å få de til å leke litt utpå plen i snøen og samme skjedde, men litt seinere når de fikk kommet i møte fløy min hund på han. Blei ingen skader, men han skal bite for å si ifra. ikke hardt. Bare sikler ned hele hunden. Ser jo voldsomt ut, men det gikk bra uten noen form for skriking av noen av de. Bare bjeffing fra min som fløy på han. Etter dette så holdt de avstand fra hverandre og prøvde å unngå hverandre hele tiden. Jeg gikk i mellom de når det så ut som det blei ut av kontroll. Også fordi min venninne virket veldig redd for situasjonen og sa stopp de. Jeg fikk stoppet situasjonen, men da gikk venninen min bort til sin hund for å trøste så det ut som og for å sjekke om han blødde, men den tjukke pelsen en eurasier har var det ingen tegn. Bare sikkel... Jeg følte det var litt feil av henne også å gå rett bort til sin hund. Hunden hennes blei så redd meg etter dette og selv usikker på brå lyder og min hund igjen. Så de holdt hele tiden avstand på terrassen uansett om de gikk rundt. Min virket bare veldig usikker. så fort han skulle komme for nærme knurra han og gikk unna. Min hund ønsket virkelig ikke å møte eller rett å slett hilse på han. Alt var fra start knurring, bjeffing og busta. Ingen ordentlig hilsing som lek til å begynne med...  Schæferen min er jeg rimelig sikker er eiersyk på lekene sine. så hos min h\mor fjernet jeg alt dette, men han skulle absolutt være nær meg, men rundt overalt og var usikker hele veien... Selvsagt det blei bedre etter noen timer, for de lå ved hver sin side og fikk omgås uten å være i nærheten. Men uansett knurring hele veien om han kom for nærme. Litt før vi alle skulle dra ville venninnen min sin hund leke og var nysgjerrig på min hund. Da virket det som alt var glemt og han skulle leke med min, men min starta fort med å knnurre bare de får øyekontakt...  

Hunden min er ca 2,5 og han har kjemisk kastrering pga en testikkel som skal fjernes. 

Hunden til venninen er ca 1,5år. 

Jeg er rimelig sikker min utagerer sånn med andre hannhunder om de møtes for lek, men han utagerer ikke på tur med noen lyd. Så jeg veit ikke helt hvilken måte han utagerer på her. Hva er problemet? Hva burde jeg gjøre ved neste møte? Ønsker jo selvsagt at de kan gå overens og leke. Noen som har hatt samme problem og funnet ut av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve.

Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med.

Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier.

Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. 

 

Det er fult forståelig at henne gjorde det, men min oppfatting av det blir å gjøre sin egen hund usikker rundt en sånn situasjon for hund selv er redd å viser det. Gjør ting egentlig verre for hunden sin. Jeg har 2 hannhunder hjemme og vi har 2 hannhunder som nabo. Det er alltid andre hannhunder han har begynt å reagere på ved 2 års alder. Vi var mye i hundepark og han elsket å leke frem til han kom i trass alderen. For sånn situasjonen var vil jeg mene at de burde få leke og hvertfall prøve, men jeg tvinger han ikke til noe. Blei litt satt på spissen følte jeg nå, men det hele oppfattet som noe som er opparbeidende. Vi dro i fjor sommer på en liten øy med en annen hannhund. Han var like dan med denne. Vi var der hele helgen. De blei kompiser etter en dag. Er bare så rart dette skal gjenta seg, for han er aldeles en hund som ønsker å leke. Aldri oppfattet han som aggressiv eller usikker på noe enn dette. Så har jeg tross alt 2 hannhunder, men de er i lag hele tiden og leker hver dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes.

Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet.

Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre.

Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere kan gjøre er å bare gå turer i bånd sammen uten at de hilser eller leker. etter noen turer sammen kan dere eventuelt finne ett innelukket område på en nøytral plass, ta venninnen din sin hund inn og slepp den løs, men din hund er i bånd på den andre siden å se om de ønsker å hilse uten noen mulighet for slåssing. men din hund må være i slapt bånd slik at han har mulighet å rygge unna hvis han vil. ønske han fremdeles ikke å leke, så passe dem rett og slett ikke sammen. Da jeg gikk på folkehøyskole men hundene våre, var det dette vi gjorde før de fikk leke sammen. noen av hundene lekte aldri sammen, men alle kunne tilslutt gå løs sammen uten noe slåssing  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. 
 

Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler.

Både  mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. 
 

Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? 
Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt.  Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig  for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. 
 

Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...