Gå til innhold
Hundesonen.no

Scæferhann utagerer


Caztillo24
 Share

Recommended Posts

Hei!

I dag prøvde vi igjen med møte av venninnen min sin hund hjemme hos min mor. Dette fordi forrige møte var hjemme hos oss selv og de begynte å krangle. I dag startet vi med å gå en liten tur uten at de fikk hilse, men så fort han så denne hunden stod busta opp på hele ryggen. Han bjeffet selvsagt litt, men bjeffingen gikk over. Han knurra fort lett når hunden kom for nærme. Mens vi gikk tur blei han litt mer komfortabel og pelsen gikk ned, men han knurra lett hver gang han kom nær. Når vi kom inn i hagen hvor de kunne løpe litt fritt sammen ser jeg at schæferhannen våres knurrer og busta opp igjen. Ser ut som han prøver å unngå den andre hunden. Hold deg unna meg. Virker rett og slett usikker. Hoppet opp i utesofaen for å komme seg litt "høyt" opp for å vise seg, men måten han gjorde det så han redd ut. Den andre hunden viste ingen tegn til å plage han. Han virket bare usikker selv fordi min hund utagerte som han gjorde. knurrer, bjeffer og busta opp. Så prøvde jeg å få de til å leke litt utpå plen i snøen og samme skjedde, men litt seinere når de fikk kommet i møte fløy min hund på han. Blei ingen skader, men han skal bite for å si ifra. ikke hardt. Bare sikler ned hele hunden. Ser jo voldsomt ut, men det gikk bra uten noen form for skriking av noen av de. Bare bjeffing fra min som fløy på han. Etter dette så holdt de avstand fra hverandre og prøvde å unngå hverandre hele tiden. Jeg gikk i mellom de når det så ut som det blei ut av kontroll. Også fordi min venninne virket veldig redd for situasjonen og sa stopp de. Jeg fikk stoppet situasjonen, men da gikk venninen min bort til sin hund for å trøste så det ut som og for å sjekke om han blødde, men den tjukke pelsen en eurasier har var det ingen tegn. Bare sikkel... Jeg følte det var litt feil av henne også å gå rett bort til sin hund. Hunden hennes blei så redd meg etter dette og selv usikker på brå lyder og min hund igjen. Så de holdt hele tiden avstand på terrassen uansett om de gikk rundt. Min virket bare veldig usikker. så fort han skulle komme for nærme knurra han og gikk unna. Min hund ønsket virkelig ikke å møte eller rett å slett hilse på han. Alt var fra start knurring, bjeffing og busta. Ingen ordentlig hilsing som lek til å begynne med...  Schæferen min er jeg rimelig sikker er eiersyk på lekene sine. så hos min h\mor fjernet jeg alt dette, men han skulle absolutt være nær meg, men rundt overalt og var usikker hele veien... Selvsagt det blei bedre etter noen timer, for de lå ved hver sin side og fikk omgås uten å være i nærheten. Men uansett knurring hele veien om han kom for nærme. Litt før vi alle skulle dra ville venninnen min sin hund leke og var nysgjerrig på min hund. Da virket det som alt var glemt og han skulle leke med min, men min starta fort med å knnurre bare de får øyekontakt...  

Hunden min er ca 2,5 og han har kjemisk kastrering pga en testikkel som skal fjernes. 

Hunden til venninen er ca 1,5år. 

Jeg er rimelig sikker min utagerer sånn med andre hannhunder om de møtes for lek, men han utagerer ikke på tur med noen lyd. Så jeg veit ikke helt hvilken måte han utagerer på her. Hva er problemet? Hva burde jeg gjøre ved neste møte? Ønsker jo selvsagt at de kan gå overens og leke. Noen som har hatt samme problem og funnet ut av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve.

Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med.

Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier.

Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. 

 

Det er fult forståelig at henne gjorde det, men min oppfatting av det blir å gjøre sin egen hund usikker rundt en sånn situasjon for hund selv er redd å viser det. Gjør ting egentlig verre for hunden sin. Jeg har 2 hannhunder hjemme og vi har 2 hannhunder som nabo. Det er alltid andre hannhunder han har begynt å reagere på ved 2 års alder. Vi var mye i hundepark og han elsket å leke frem til han kom i trass alderen. For sånn situasjonen var vil jeg mene at de burde få leke og hvertfall prøve, men jeg tvinger han ikke til noe. Blei litt satt på spissen følte jeg nå, men det hele oppfattet som noe som er opparbeidende. Vi dro i fjor sommer på en liten øy med en annen hannhund. Han var like dan med denne. Vi var der hele helgen. De blei kompiser etter en dag. Er bare så rart dette skal gjenta seg, for han er aldeles en hund som ønsker å leke. Aldri oppfattet han som aggressiv eller usikker på noe enn dette. Så har jeg tross alt 2 hannhunder, men de er i lag hele tiden og leker hver dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes.

Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet.

Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre.

Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere kan gjøre er å bare gå turer i bånd sammen uten at de hilser eller leker. etter noen turer sammen kan dere eventuelt finne ett innelukket område på en nøytral plass, ta venninnen din sin hund inn og slepp den løs, men din hund er i bånd på den andre siden å se om de ønsker å hilse uten noen mulighet for slåssing. men din hund må være i slapt bånd slik at han har mulighet å rygge unna hvis han vil. ønske han fremdeles ikke å leke, så passe dem rett og slett ikke sammen. Da jeg gikk på folkehøyskole men hundene våre, var det dette vi gjorde før de fikk leke sammen. noen av hundene lekte aldri sammen, men alle kunne tilslutt gå løs sammen uten noe slåssing  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. 
 

Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler.

Både  mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. 
 

Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? 
Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt.  Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig  for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. 
 

Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...