Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

I dag prøvde vi igjen med møte av venninnen min sin hund hjemme hos min mor. Dette fordi forrige møte var hjemme hos oss selv og de begynte å krangle. I dag startet vi med å gå en liten tur uten at de fikk hilse, men så fort han så denne hunden stod busta opp på hele ryggen. Han bjeffet selvsagt litt, men bjeffingen gikk over. Han knurra fort lett når hunden kom for nærme. Mens vi gikk tur blei han litt mer komfortabel og pelsen gikk ned, men han knurra lett hver gang han kom nær. Når vi kom inn i hagen hvor de kunne løpe litt fritt sammen ser jeg at schæferhannen våres knurrer og busta opp igjen. Ser ut som han prøver å unngå den andre hunden. Hold deg unna meg. Virker rett og slett usikker. Hoppet opp i utesofaen for å komme seg litt "høyt" opp for å vise seg, men måten han gjorde det så han redd ut. Den andre hunden viste ingen tegn til å plage han. Han virket bare usikker selv fordi min hund utagerte som han gjorde. knurrer, bjeffer og busta opp. Så prøvde jeg å få de til å leke litt utpå plen i snøen og samme skjedde, men litt seinere når de fikk kommet i møte fløy min hund på han. Blei ingen skader, men han skal bite for å si ifra. ikke hardt. Bare sikler ned hele hunden. Ser jo voldsomt ut, men det gikk bra uten noen form for skriking av noen av de. Bare bjeffing fra min som fløy på han. Etter dette så holdt de avstand fra hverandre og prøvde å unngå hverandre hele tiden. Jeg gikk i mellom de når det så ut som det blei ut av kontroll. Også fordi min venninne virket veldig redd for situasjonen og sa stopp de. Jeg fikk stoppet situasjonen, men da gikk venninen min bort til sin hund for å trøste så det ut som og for å sjekke om han blødde, men den tjukke pelsen en eurasier har var det ingen tegn. Bare sikkel... Jeg følte det var litt feil av henne også å gå rett bort til sin hund. Hunden hennes blei så redd meg etter dette og selv usikker på brå lyder og min hund igjen. Så de holdt hele tiden avstand på terrassen uansett om de gikk rundt. Min virket bare veldig usikker. så fort han skulle komme for nærme knurra han og gikk unna. Min hund ønsket virkelig ikke å møte eller rett å slett hilse på han. Alt var fra start knurring, bjeffing og busta. Ingen ordentlig hilsing som lek til å begynne med...  Schæferen min er jeg rimelig sikker er eiersyk på lekene sine. så hos min h\mor fjernet jeg alt dette, men han skulle absolutt være nær meg, men rundt overalt og var usikker hele veien... Selvsagt det blei bedre etter noen timer, for de lå ved hver sin side og fikk omgås uten å være i nærheten. Men uansett knurring hele veien om han kom for nærme. Litt før vi alle skulle dra ville venninnen min sin hund leke og var nysgjerrig på min hund. Da virket det som alt var glemt og han skulle leke med min, men min starta fort med å knnurre bare de får øyekontakt...  

Hunden min er ca 2,5 og han har kjemisk kastrering pga en testikkel som skal fjernes. 

Hunden til venninen er ca 1,5år. 

Jeg er rimelig sikker min utagerer sånn med andre hannhunder om de møtes for lek, men han utagerer ikke på tur med noen lyd. Så jeg veit ikke helt hvilken måte han utagerer på her. Hva er problemet? Hva burde jeg gjøre ved neste møte? Ønsker jo selvsagt at de kan gå overens og leke. Noen som har hatt samme problem og funnet ut av det?

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve.

Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med.

Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier.

Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. 

 

Det er fult forståelig at henne gjorde det, men min oppfatting av det blir å gjøre sin egen hund usikker rundt en sånn situasjon for hund selv er redd å viser det. Gjør ting egentlig verre for hunden sin. Jeg har 2 hannhunder hjemme og vi har 2 hannhunder som nabo. Det er alltid andre hannhunder han har begynt å reagere på ved 2 års alder. Vi var mye i hundepark og han elsket å leke frem til han kom i trass alderen. For sånn situasjonen var vil jeg mene at de burde få leke og hvertfall prøve, men jeg tvinger han ikke til noe. Blei litt satt på spissen følte jeg nå, men det hele oppfattet som noe som er opparbeidende. Vi dro i fjor sommer på en liten øy med en annen hannhund. Han var like dan med denne. Vi var der hele helgen. De blei kompiser etter en dag. Er bare så rart dette skal gjenta seg, for han er aldeles en hund som ønsker å leke. Aldri oppfattet han som aggressiv eller usikker på noe enn dette. Så har jeg tross alt 2 hannhunder, men de er i lag hele tiden og leker hver dag. 

Skrevet

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes.

Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet.

Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre.

Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

  • Like 5
Skrevet

Det dere kan gjøre er å bare gå turer i bånd sammen uten at de hilser eller leker. etter noen turer sammen kan dere eventuelt finne ett innelukket område på en nøytral plass, ta venninnen din sin hund inn og slepp den løs, men din hund er i bånd på den andre siden å se om de ønsker å hilse uten noen mulighet for slåssing. men din hund må være i slapt bånd slik at han har mulighet å rygge unna hvis han vil. ønske han fremdeles ikke å leke, så passe dem rett og slett ikke sammen. Da jeg gikk på folkehøyskole men hundene våre, var det dette vi gjorde før de fikk leke sammen. noen av hundene lekte aldri sammen, men alle kunne tilslutt gå løs sammen uten noe slåssing  

Skrevet

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. 
 

Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler.

Både  mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. 
 

Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? 
Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt.  Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig  for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. 
 

Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...