Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

I dag prøvde vi igjen med møte av venninnen min sin hund hjemme hos min mor. Dette fordi forrige møte var hjemme hos oss selv og de begynte å krangle. I dag startet vi med å gå en liten tur uten at de fikk hilse, men så fort han så denne hunden stod busta opp på hele ryggen. Han bjeffet selvsagt litt, men bjeffingen gikk over. Han knurra fort lett når hunden kom for nærme. Mens vi gikk tur blei han litt mer komfortabel og pelsen gikk ned, men han knurra lett hver gang han kom nær. Når vi kom inn i hagen hvor de kunne løpe litt fritt sammen ser jeg at schæferhannen våres knurrer og busta opp igjen. Ser ut som han prøver å unngå den andre hunden. Hold deg unna meg. Virker rett og slett usikker. Hoppet opp i utesofaen for å komme seg litt "høyt" opp for å vise seg, men måten han gjorde det så han redd ut. Den andre hunden viste ingen tegn til å plage han. Han virket bare usikker selv fordi min hund utagerte som han gjorde. knurrer, bjeffer og busta opp. Så prøvde jeg å få de til å leke litt utpå plen i snøen og samme skjedde, men litt seinere når de fikk kommet i møte fløy min hund på han. Blei ingen skader, men han skal bite for å si ifra. ikke hardt. Bare sikler ned hele hunden. Ser jo voldsomt ut, men det gikk bra uten noen form for skriking av noen av de. Bare bjeffing fra min som fløy på han. Etter dette så holdt de avstand fra hverandre og prøvde å unngå hverandre hele tiden. Jeg gikk i mellom de når det så ut som det blei ut av kontroll. Også fordi min venninne virket veldig redd for situasjonen og sa stopp de. Jeg fikk stoppet situasjonen, men da gikk venninen min bort til sin hund for å trøste så det ut som og for å sjekke om han blødde, men den tjukke pelsen en eurasier har var det ingen tegn. Bare sikkel... Jeg følte det var litt feil av henne også å gå rett bort til sin hund. Hunden hennes blei så redd meg etter dette og selv usikker på brå lyder og min hund igjen. Så de holdt hele tiden avstand på terrassen uansett om de gikk rundt. Min virket bare veldig usikker. så fort han skulle komme for nærme knurra han og gikk unna. Min hund ønsket virkelig ikke å møte eller rett å slett hilse på han. Alt var fra start knurring, bjeffing og busta. Ingen ordentlig hilsing som lek til å begynne med...  Schæferen min er jeg rimelig sikker er eiersyk på lekene sine. så hos min h\mor fjernet jeg alt dette, men han skulle absolutt være nær meg, men rundt overalt og var usikker hele veien... Selvsagt det blei bedre etter noen timer, for de lå ved hver sin side og fikk omgås uten å være i nærheten. Men uansett knurring hele veien om han kom for nærme. Litt før vi alle skulle dra ville venninnen min sin hund leke og var nysgjerrig på min hund. Da virket det som alt var glemt og han skulle leke med min, men min starta fort med å knnurre bare de får øyekontakt...  

Hunden min er ca 2,5 og han har kjemisk kastrering pga en testikkel som skal fjernes. 

Hunden til venninen er ca 1,5år. 

Jeg er rimelig sikker min utagerer sånn med andre hannhunder om de møtes for lek, men han utagerer ikke på tur med noen lyd. Så jeg veit ikke helt hvilken måte han utagerer på her. Hva er problemet? Hva burde jeg gjøre ved neste møte? Ønsker jo selvsagt at de kan gå overens og leke. Noen som har hatt samme problem og funnet ut av det?

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve.

Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med.

Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier.

Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. 

 

Det er fult forståelig at henne gjorde det, men min oppfatting av det blir å gjøre sin egen hund usikker rundt en sånn situasjon for hund selv er redd å viser det. Gjør ting egentlig verre for hunden sin. Jeg har 2 hannhunder hjemme og vi har 2 hannhunder som nabo. Det er alltid andre hannhunder han har begynt å reagere på ved 2 års alder. Vi var mye i hundepark og han elsket å leke frem til han kom i trass alderen. For sånn situasjonen var vil jeg mene at de burde få leke og hvertfall prøve, men jeg tvinger han ikke til noe. Blei litt satt på spissen følte jeg nå, men det hele oppfattet som noe som er opparbeidende. Vi dro i fjor sommer på en liten øy med en annen hannhund. Han var like dan med denne. Vi var der hele helgen. De blei kompiser etter en dag. Er bare så rart dette skal gjenta seg, for han er aldeles en hund som ønsker å leke. Aldri oppfattet han som aggressiv eller usikker på noe enn dette. Så har jeg tross alt 2 hannhunder, men de er i lag hele tiden og leker hver dag. 

Skrevet

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes.

Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet.

Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre.

Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

  • Like 5
Skrevet

Det dere kan gjøre er å bare gå turer i bånd sammen uten at de hilser eller leker. etter noen turer sammen kan dere eventuelt finne ett innelukket område på en nøytral plass, ta venninnen din sin hund inn og slepp den løs, men din hund er i bånd på den andre siden å se om de ønsker å hilse uten noen mulighet for slåssing. men din hund må være i slapt bånd slik at han har mulighet å rygge unna hvis han vil. ønske han fremdeles ikke å leke, så passe dem rett og slett ikke sammen. Da jeg gikk på folkehøyskole men hundene våre, var det dette vi gjorde før de fikk leke sammen. noen av hundene lekte aldri sammen, men alle kunne tilslutt gå løs sammen uten noe slåssing  

Skrevet

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. 
 

Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler.

Både  mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. 
 

Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? 
Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt.  Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig  for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. 
 

Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...