Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

I dag prøvde vi igjen med møte av venninnen min sin hund hjemme hos min mor. Dette fordi forrige møte var hjemme hos oss selv og de begynte å krangle. I dag startet vi med å gå en liten tur uten at de fikk hilse, men så fort han så denne hunden stod busta opp på hele ryggen. Han bjeffet selvsagt litt, men bjeffingen gikk over. Han knurra fort lett når hunden kom for nærme. Mens vi gikk tur blei han litt mer komfortabel og pelsen gikk ned, men han knurra lett hver gang han kom nær. Når vi kom inn i hagen hvor de kunne løpe litt fritt sammen ser jeg at schæferhannen våres knurrer og busta opp igjen. Ser ut som han prøver å unngå den andre hunden. Hold deg unna meg. Virker rett og slett usikker. Hoppet opp i utesofaen for å komme seg litt "høyt" opp for å vise seg, men måten han gjorde det så han redd ut. Den andre hunden viste ingen tegn til å plage han. Han virket bare usikker selv fordi min hund utagerte som han gjorde. knurrer, bjeffer og busta opp. Så prøvde jeg å få de til å leke litt utpå plen i snøen og samme skjedde, men litt seinere når de fikk kommet i møte fløy min hund på han. Blei ingen skader, men han skal bite for å si ifra. ikke hardt. Bare sikler ned hele hunden. Ser jo voldsomt ut, men det gikk bra uten noen form for skriking av noen av de. Bare bjeffing fra min som fløy på han. Etter dette så holdt de avstand fra hverandre og prøvde å unngå hverandre hele tiden. Jeg gikk i mellom de når det så ut som det blei ut av kontroll. Også fordi min venninne virket veldig redd for situasjonen og sa stopp de. Jeg fikk stoppet situasjonen, men da gikk venninen min bort til sin hund for å trøste så det ut som og for å sjekke om han blødde, men den tjukke pelsen en eurasier har var det ingen tegn. Bare sikkel... Jeg følte det var litt feil av henne også å gå rett bort til sin hund. Hunden hennes blei så redd meg etter dette og selv usikker på brå lyder og min hund igjen. Så de holdt hele tiden avstand på terrassen uansett om de gikk rundt. Min virket bare veldig usikker. så fort han skulle komme for nærme knurra han og gikk unna. Min hund ønsket virkelig ikke å møte eller rett å slett hilse på han. Alt var fra start knurring, bjeffing og busta. Ingen ordentlig hilsing som lek til å begynne med...  Schæferen min er jeg rimelig sikker er eiersyk på lekene sine. så hos min h\mor fjernet jeg alt dette, men han skulle absolutt være nær meg, men rundt overalt og var usikker hele veien... Selvsagt det blei bedre etter noen timer, for de lå ved hver sin side og fikk omgås uten å være i nærheten. Men uansett knurring hele veien om han kom for nærme. Litt før vi alle skulle dra ville venninnen min sin hund leke og var nysgjerrig på min hund. Da virket det som alt var glemt og han skulle leke med min, men min starta fort med å knnurre bare de får øyekontakt...  

Hunden min er ca 2,5 og han har kjemisk kastrering pga en testikkel som skal fjernes. 

Hunden til venninen er ca 1,5år. 

Jeg er rimelig sikker min utagerer sånn med andre hannhunder om de møtes for lek, men han utagerer ikke på tur med noen lyd. Så jeg veit ikke helt hvilken måte han utagerer på her. Hva er problemet? Hva burde jeg gjøre ved neste møte? Ønsker jo selvsagt at de kan gå overens og leke. Noen som har hatt samme problem og funnet ut av det?

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve.

Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med.

Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier.

Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar. 

 

Det er fult forståelig at henne gjorde det, men min oppfatting av det blir å gjøre sin egen hund usikker rundt en sånn situasjon for hund selv er redd å viser det. Gjør ting egentlig verre for hunden sin. Jeg har 2 hannhunder hjemme og vi har 2 hannhunder som nabo. Det er alltid andre hannhunder han har begynt å reagere på ved 2 års alder. Vi var mye i hundepark og han elsket å leke frem til han kom i trass alderen. For sånn situasjonen var vil jeg mene at de burde få leke og hvertfall prøve, men jeg tvinger han ikke til noe. Blei litt satt på spissen følte jeg nå, men det hele oppfattet som noe som er opparbeidende. Vi dro i fjor sommer på en liten øy med en annen hannhund. Han var like dan med denne. Vi var der hele helgen. De blei kompiser etter en dag. Er bare så rart dette skal gjenta seg, for han er aldeles en hund som ønsker å leke. Aldri oppfattet han som aggressiv eller usikker på noe enn dette. Så har jeg tross alt 2 hannhunder, men de er i lag hele tiden og leker hver dag. 

Skrevet

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes.

Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet.

Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre.

Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

  • Like 5
Skrevet

Det dere kan gjøre er å bare gå turer i bånd sammen uten at de hilser eller leker. etter noen turer sammen kan dere eventuelt finne ett innelukket område på en nøytral plass, ta venninnen din sin hund inn og slepp den løs, men din hund er i bånd på den andre siden å se om de ønsker å hilse uten noen mulighet for slåssing. men din hund må være i slapt bånd slik at han har mulighet å rygge unna hvis han vil. ønske han fremdeles ikke å leke, så passe dem rett og slett ikke sammen. Da jeg gikk på folkehøyskole men hundene våre, var det dette vi gjorde før de fikk leke sammen. noen av hundene lekte aldri sammen, men alle kunne tilslutt gå løs sammen uten noe slåssing  

Skrevet

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. 
 

Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler.

Både  mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. 
 

Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? 
Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt.  Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig  for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. 
 

Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...